Sharkov - grunnleggende om kommunikasjonsteori. Sharkov - grunnleggende kommunikasjonsteori Vitenskapelig aktivitet, medlemskap i vitenskapelige miljøer

Moskva, 2010

Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

1.1. Kommunikologi og kommunikasjonsteori i vitenskapssystemet og akademiske disipliner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

1.2. Utsikter for utvikling av vitenskapen om "kommunikasjon" og dets terminologiske apparat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

1.3. Opprinnelsen til massekommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 1.4. Opprinnelse og grunnleggende paradigmer for sosial kommunikasjon. . . . 57

1.5. Utvikling av teorier om massekommunikasjon og informasjon i det tjuende århundre (paradigmer og funksjoner for massekommunikasjon). . . . . . . 76

Kapittel 2. Kommunikasjonstyper. Mellommenneskelig, spesialisert og massekommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

2.1. Typer, typer, former og modeller for kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

2.2. Funksjoner ved fremveksten og utviklingen av mellommenneskelig og massekommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

2.2.1. Mellommenneskelig kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 2.2.2. Nettverk og struktur for sosial kommunikasjon. . . . . . . . . . . 151 2.2.3. Essensen av massekommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 2.2.4. Funksjoner og kjennetegn ved massekommunikasjon. . 170 2.3. Spesialisert kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

2.3.1. Teoretiske problemer med integrering av ulike markedskommunikasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

2.3.2. Interkulturell kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 2.3.3. Kommunikasjon i organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 2.3.4. Kontorkommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 2.3.5. Elektronisk interaktiv kommunikasjon. . . . . . . . . . . 257 2.3.6. Visuell kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294

Kapittel 3. Kommunikasjonsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349

3.1. Kommunikasjonsprosess: produksjon, animasjon, distribusjon, mottak, gjenkjennelse, bruk av informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350

3.2. Sende informasjon gjennom elementene i et kommunikasjonssystem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358

3.3. Sikre kommunikasjonsprosessen.

Kommunikasjon som en kommunikativ prosess. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367

Kapittel 4. Kommunikatorer og kommunikanter i systemet for sosial kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384

4.1. Kommunikatormål. Kommunikasjonsroller. Kommunikasjonssfære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385

4.2. Kommunikativ personlighet. Krav til egenskapene til en formidler. Personlighet i systemet for sosial kommunikasjon. . . . 388

4.3. Kommunikasjonskultur for individet og organisasjonen. . . . . . . . 401

5.2. Semiologiske tilnærminger i studiet av massekommunikasjon. Språkets semiotikk: syntaktikk, semantikk, pragmatikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 449

Kapittel 6. Kommunikasjonspublikum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 459

6.1. Tilbakemelding mellom formidler og publikum som en mekanisme for sosial kontroll. Offentlig mening som tilbakemelding. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460

6.2. Kommunikasjonsbarrierer og informasjonsforvrengning. . . . . . . . . . . 466

Kapittel 7. Sikre informasjonsutveksling i kommunikasjonssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 493

7.1. Informasjon som hovedelementet i kommunikasjonssystemer. Produksjon og forbruk av informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . 493

7.2. Rollen til informatisering i ledelsesaktiviteter og funksjonen til kommunikasjonssystemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 496

7.3. Sikre informasjonssikkerhet for kommunikasjonssystemer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 511

7.4. Media som hovedkommunikasjonsnettverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 521

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 531

Ordliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 534

INTRODUKSJON

Den kommunikative retningen i studiet av sosial virkelighet har et teoretisk grunnlag og praktiske resultater oppnådd innenfor rammen av i dag eksisterende konseptuelle tilnærminger og forskningsparadigmer.

I Amerikanske universiteter fra slutten Siden 1930-tallet har kommunikasjonskurs blitt undervist, det er spesialiseringer og MA-, MS- og Ph-grader tildeles. D. i spesialitetene «kommunikasjon», «kommunikasjonsledelse», «kommunikasjonsstudier», «massekommunikasjon» osv. Mer enn to dusin vitenskapelige tidsskrifter dedikert til kommunikasjon publiseres i USA, som for eksempel «Communication Research» ”, “ Journal on Communication Inquiry”, “Communication Abstracts”, “Management Communication Quarterly”, “Written Communication”, “Human Communication Research”, etc. Den første avdelingen for generelle problemer med kommunikasjonsutvikling ble åpnet i USA, mer enn halvparten et århundre siden. For tiden eksisterer avdelinger innen ulike områder av kommunikasjonsvitenskap i nesten alle ledende amerikanske og europeiske universiteter.

I De siste årene har avdelinger for kommunikasjonssosiologi, interkulturell kommunikasjon, markedskommunikasjon, etc. dukket opp på russiske universiteter.

I I USA, over tjue år, har antallet universitetsutdannede med en grad i kommunikasjon tredoblet seg og nådde 60 tusen bachelorer, 6 tusen master; antall doktorgradsavhandlinger per år 1 nådde 500.

I 1999 ble "Standard Dictionary of Communication" utgitt på nytt i New York, som inneholder mer enn 1200 sider; noen år tidligere, «International En-

1 http://jf.pu/ru/win/tekom-kontinyym.html

Kapittel 1. Historiske milepæler i fremveksten, utviklingen av kommunikasjon og dannelsen av kommunikologi

Mål. Etter å ha studert kapittel 1, bør studenten: a) vite:

lover og kategorier innen kommunikologi, kommunikasjonsvitenskap

Og kommunikasjonsteorier;

historie om fremveksten og utviklingen av kommunikasjon;

grunnleggende definisjoner og konsepter for funksjonen til sosial kommunikasjon;

betingelser for transformasjon av kommunikasjon til massekommunikasjon;

teorier om massekommunikasjon og informasjon utviklet av utenlandske og innenlandske forskere;

definisjon av kommunikasjon som en toveisprosess

V intrapersonlige, mellommenneskelige og sosiale sammenhenger;

spesifikasjonene til pressen, radio og fjernsyn som medier for massekommunikasjon.

underbygge essensen og funksjonene til massekommunikasjon

inkludere en tilbakemeldingsmekanisme i kommunikasjonssystemer;

form og struktur modeller for massekommunikasjon;

identifisere rollen til sosiologiske dominanter i massekommunikasjon.

Kapittel Nøkkelspørsmål

Dannelsen av den vitenskapelige retningen "kommunikasjonsologi"

Opprinnelsen og den påfølgende utviklingen av teorier om kommunikasjon

Opprinnelsen til sosial kommunikasjon

Teorier og metoder for sosial kommunikasjon

Massekommunikasjon som sosialt fenomen

Tilnærminger til å forstå essensen av masseinformasjon

Utvikling av moderne kommunikasjonsteorier

Nøkkelord

1.1. Kommunikologi og kommunikasjonsteori i vitenskapssystemet og akademiske disipliner

I dag er det ikke en eneste sfære av menneskelig aktivitet der noen form for kommunikasjon finner sted. Kommunikasjon kan også finne sted mellom ikke-levende systemer (for eksempel kybernetiske) i dyreverdenen.

Kommunikasjonsproblemer har blitt studert mest aktivt siden andre halvdel av 1900-tallet. På 1950–1960-tallet var således den største vitenskapelige interessen for måter å formalisere et budskap på, dets koding og dekoding og overføring av informasjon fra avsender til adressat. Forskning ble utført innenfor rammen av de fremvoksende vitenskapene på den tiden: kybernetikk og informatikk. Kommunikasjon ble sett på som en enveis informasjonsprosess, der det ble viet størst oppmerksomhet til måter å formalisere budskapet og overføre informasjon fra forfatteren til adressaten.

På 1960–1970-tallet interesserte ulike aspekter ved kommunikasjon psykologer og lingvister, som fokuserte på de psykologiske og sosiale egenskapene til kommunikasjon, den semantiske tolkningen av kommunikative handlinger og reglene og egenskapene til taleatferd. Kommunikasjon som en type kommunikasjon er definert som utveksling av tanker gjennom tale. Forskere begynte å analysere de psykologiske egenskapene til kommunikanter, funksjoner ved taleaktivitet og regler for taleatferd.

På 1980-tallet begynte ulike metoder for sosial kommunikasjon å bli studert av sosiologer som analyserte den sosiale essensen av kommunikasjon, som ble forstått som en konsekvens av lovene for samfunnets funksjon. Samtidig dukket det opp logisk-semiotisk og kulturell interesse

Til kommunikasjon, tilfredsstilt innenfor rammen av sosio- og psykolingvistikk. Den kommunikative handlingen ble vurdert i sammenheng med de personlige egenskapene til deltakerne i kommunikasjonen, og selve kommunikasjonen ble i tillegg ansett som en del av en bestemt kultur.

I I russisk litteratur brukes begrepene "kommunikasjon" og "kommunikasjon" ofte som synonymer. I engelskspråklig lingvistisk litteratur er begrepet «kommunikasjon» også ofte definert som utveksling av tanker og informasjon i form av tale eller skriftlige signaler, som er det «kommunikasjon» egentlig betyr.

I dag brukes begrepet "kommunikasjon" oftere i to

betydninger:

kommunikasjonsvei, tilkobling av et sted med et annet (f.eks.

transportkommunikasjon, underjordisk kommunikasjon);

kommunikasjon, overføring av informasjon fra person (gruppe) til person (gruppe); en bestemt form for deres samhandling i livets prosess ved hjelp av språk og andre signalformer for kommunikasjon.

V.B. Kashkin gir følgende arbeidsdefinisjon av begrepet "kommunikasjon": utveksling av tanker, kunnskap, følelser, handlinger; et synonym for ordet «kommunikasjon» (melding)»1, selv om han i sin bok undersøker både interkulturell kommunikasjon og kommunikasjon hos dyr, som vanskelig kan defineres av begrepet «kommunikasjon». La oss understreke i denne forbindelse at kommunikasjon også foregår i den livløse verden (samspillet mellom mekaniske elementer koblet på en bestemt måte

V generelt system); og blant kybernetiske systemer, som er en mer kompleks mekanisme enn tilkobling av mekaniske elementer til en enkel maskin; og i dyreverdenen. Naturligvis er ikke denne kommunikasjonen sosial. Tilfeller der en person eller et samfunn av mennesker samhandler med den livløse verden (med et teknisk system) eller med dyr kan ikke klassifiseres som sosial kommunikasjon.

Sosiologer og psykologer anser begrepet «kommunikasjon» som prosessen med å overføre informasjon fra person til person, samt overføring og utveksling av informasjon i samfunnet mellom ulike samfunn av mennesker for å påvirke sosiale prosesser.

Kommunikasjon betraktes som mellommenneskelig interaksjon mellom mennesker i utveksling av informasjon av kognitiv og affektiv-evaluerende karakter. Et av hovedformålene med kommunikasjon er å utføre en kontaktfunksjon. Implementeringen av denne funksjonen er designet for å tilfredsstille menneskelige behov

V etablere og opprettholde kontakt med andre mennesker. Påvirkningsfunksjonen manifesteres i en persons konstante ønske om å påvirke sin kommunikasjonspartner på en bestemt måte. Kommunikasjon innebærer med andre ord innflytelse på objektet, meningsutveksling, synspunkter mellom kommunikanter, og om nødvendig forliksprosedyrer, løsning av motsetninger eller konflikt. I dag betyr begrepet "kommunikasjon" mellommenneskelig interaksjon og sosial

1 Kashkin V.B. Grunnleggende om kommunikasjonsteori: Et kort kurs. - M.: AST: Vostok-Zapad, 2007. - S. 12–13.

F.I. Sharkov

Grunnleggende om kommunikasjonsteori

Hovedversjonen er godkjent av utdanningsdepartementet i den russiske føderasjonen som en lærebok for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner som studerer i spesialitet 350400

"Public relations"

Sharkov Felix Izosimovich - Doktor i sosiologiske vitenskaper, professor, direktør for Institutt for sosiologi, reklame og journalistikk ved International Academy of Business and Management, medlem av presidiet for Educational and Methodological Association of Universities of the Russian Federation for Education i Feltet for internasjonale relasjoner.

Felix Izosimovich er et fullverdig medlem (akademiker) og tilsvarende medlem av akademiene: Russian Academy of Natural Sciences, Academy of Pedagogical Sciences, medlem av Presidium of the Branch, International Academy of Informatization, International Academy of Information, Information Technologies and Processes.

F.I. Sharkov er grunnleggeren av en ny vitenskapelig retning (sosionomi), forfatteren av teorier om det noososietale systemet, markedsføring og virtuell kommunikasjon og andre, forfatteren av mer enn 20 bøker (monografier, lærebøker og læremidler) og 140 vitenskapelige artikler.

INNHOLD

INTRODUKSJON TEORI OM KOMMUNIKASJON I VITENSKAPENS SYSTEM.......................................... ..........

KAPITTEL 1. HISTORISKE MILEPÆLER FOR OPPRINNELSE OG UTVIKLING

1.1. Opprinnelsen til massekommunikasjon ................................................... ........................................................ ............

1.2. Opprinnelse og grunnleggende paradigmer for sosial kommunikasjon

1.3. Utvikling av teorier om massekommunikasjon og informasjon i det tjuende århundre...........................

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

KAPITTEL 2. TYPER KOMMUNIKASJON. INTERPERSONLIG,

SPESIALISERT OG MASSEKOMMUNIKASJON........................................... ......

Kapittelets hovedspørsmål................................................ ........................................................... ................ ......

Nøkkelord................................................. ................................................................ ......................................

2.1. Typer, typer, former og modeller for kommunikasjon......................................... ............................................

KOMMUNIKASJONSFORMER................................................... ................................................................ ...............

Kommunikasjonsmodeller ................................................... ................................................................ ............................

2.2. Funksjoner av fremveksten og utviklingen av mellommenneskelige spesialiserte og

massekommunikasjon. Funksjoner for massekommunikasjon.......................................................... ...................... ...

2.2.1. Mellommenneskelig kommunikasjon ................................................... ........................................................... .........

2.2.2. Spesialisert kommunikasjon. Kommunikasjon i organisasjoner...................................

2.2.3. Essensen av massekommunikasjon ........................................................... ............................................................

2.2.4. Funksjoner og kjennetegn ved massekommunikasjon......................................... ..................... ..

2.2.5. Nettverk og struktur for sosial kommunikasjon................................................ ................................ ...............

Spørsmål for selvkontroll.......................................... ............................................................ ............................

Hovedlitteratur ................................................... ................................................................ ............................

Ytterligere litteratur ................................................... ................................................................ ...... .

KAPITTEL 3. KOMMUNIKASJONSPROSESSER.................................................. ......................................

Kapittelets hovedspørsmål................................................ ........................................................... ................ ......

Nøkkelord................................................. ................................................................ ......................................

3.1. Kommunikasjonsprosess: produksjon, animasjon, distribusjon,

mottak, anerkjennelse, bruk av informasjon........................................... ............................................

3.2. Sende informasjon gjennom elementene i et kommunikasjonssystem...................................

3.3. Sikre kommunikasjonsprosessen. Kommunikasjon som en kommunikativ prosess..........

Valg av kommunikasjonskanaler......................................................... ........................................................... ............

Utveksling av informasjon gjennom formaliserte kanaler......................................... ................................................

Utveksling av informasjon gjennom uformelle kanaler......................................... ........

Argumentasjon som en kommunikativ prosedyre......................................................... ...................................................

Spørsmål for selvkontroll.......................................... ............................................................ ............................

Litteratur (grunnleggende)................................................ ........................................................... ............................

Litteratur (tillegg)................................................ ........................................................... ................

KAPITTEL 4. KOMMUNIKATØRER OG KOMMUNIKATØRER SOM FAG

KOMMUNIKASJON ........................................................ ................................................................ ......................

4.1 Kommunikatormål. Kommunikasjonsroller. Kommunikasjonssfære.........................

4.2 Kommunikativ personlighet. Krav til egenskapene til en formidler. Personlighet i

sosialt kommunikasjonssystem ................................................... ................................................................... ................................

Personlighet i kommunikasjonssystemet......................................................... ................................................................ ........

Spørsmål for selvkontroll.......................................... ............................................................ ............................

Hovedlitteratur ................................................... ................................................................ ............................

Ytterligere litteratur ................................................... ................................................................ ...... .

5.2. Språkets semiotikk: syntaktikk, semantikk, pragmatikk......................................... ............................

KAPITTEL 6. KOMMUNIKASJONSPUBLICITET......................................... ............................................

6.1. Tilbakemelding i systemet for samhandling mellom en formidler og et massepublikum.......

Massekommunikasjon innen PR og relasjoner...................................

6.2. Kommunikasjonsbarrierer og forvrengning av informasjon......................................... ................................

Spørsmål for selvkontroll.......................................... ............................................................ ............................

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

Hovedlitteratur ................................................... ................................................................ ............................

Ytterligere litteratur ................................................... ................................................................ ...... .

KAPITTEL 7. SIKRE INFORMASJONSUTVEKSLING I

KOMMUNIKASJONSSYSTEMER................................................... ................................................................ .......

7.1. Informasjon som hovedelementet i kommunikasjonssystemer. Produksjon og

informasjonsforbruk ................................................... ................................................................ ........................ ..........

7.2. Informatiseringens rolle i ledelsesaktiviteter og funksjon

kommunikasjonssystemer ................................................... ........................................................ .............. ..........

7.3. Sikre informasjonssikkerhet og kommunikasjonssystemer...................................

7.4. Media som hovedkommunikasjonsnettverk.................................

Overvåking av medias innvirkning på massepublikum ........................................... ..........

KOMMUNIKASJONSTEORI ................................................... ................................................................... ..........

TESTER................................................................ ...................................................... ............................................................ ......

Test 1................................................ ................................................... ............................................................ ..

Test 2................................................ ................................................... ............................................................ ..

Ordliste................................................. ................................................................ .

GRUNNLEGGENDE OM KOMMUNIKASJONSTEORI.................................................. ......................................................

PROGRAM................................................. ................................................................ ............................................

Fordeling av kurstimer etter emner og arbeidstyper......................................... ............................................

KURSENS FORMÅL OG MÅL........................................... ........................................................ ............................

Emne 1. Fag og grunnleggende aspekter ved kommunikasjonsteori......................................... .......... ............

Tema 2. Historiske milepæler i fremveksten og utviklingen av kommunikasjon................................... ............

Tema 3. Utvikling av teorier om informasjon og kommunikasjon......................................... ............................

Emne 4. Typer, typer, funksjoner, kommunikasjonsmidler................................... ............................................

Emne 5. Interpersonell spesialisert og massekommunikasjon. Modeller og

strukturelle komponenter i kommunikasjon.................................................. ........................................................ .......

Tema 6. Kommunikasjonsprosess. Sosiologiske dominanter for kommunikasjon.........................

Tema 7. Kommunikativ personlighet. Kommunikator og kommunikator ................................

Emne 9. Publikum og kommunikasjon......................................... ............................................................ ......

Emne 10. Sikre informasjonsutveksling i kommunikasjonssystemer.................................

Emne 11. Effektivitet av kommunikasjon......................................... ........................................................

Tema 12. Kommunikasjon på ulike sfærer av det offentlige liv......................................... ............

Emne 13. Metoder for kommunikasjonsforskning........................................... ............................................

VERKSTEPLANER................................................................ ................................................................... ..........

Plan for seminaret om temaet "Historiske milepæler i fremveksten og utviklingen av kommunikasjon"...

Plan for seminaret om temaet "Utvikling av teorier om informasjon og kommunikasjon".................................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Typer, typer, funksjoner, kommunikasjonsmidler"................................ ....

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet «Interpersonlig spesialisert og masse

kommunikasjon. Modeller og strukturelle komponenter for kommunikasjon"...................................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

Plan for seminaret om temaet «Kommunikasjonsprosess. Sosiologiske dominanter

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Kommunikativ personlighet........................................ ............................

Kommunikator og kommunikanter"......................................................... ................................................................... ..........

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet «Innhold i kommunikasjon. Språkets semiotikk".........................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Publikum og kommunikasjon"................................... ............................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet «Sikre informasjonsutveksling i kommunikativ

systemer"

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Effektivitet av kommunikasjon"................................... ............................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Kommunikasjon i ulike sfærer av det offentlige liv".........

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

Plan for seminaret om temaet "Forskningsmetoder........................................ ............................................

kommunikasjon"................................................ ................................................................ ............................................

Litteratur................................................. ................................................................ ............................................

UTDANNINGS- OG METODOLOGISK STØTTE AV KURSET........................................... ..........

Grunnleggende om kommunikasjonsteori

Denne læreboken henvender seg til studenter, hovedfagsstudenter og lærere ved høyere utdanningsinstitusjoner, samt forskere og spesialister knyttet til teori og praksis for kommunikasjon, og i større grad sosial kommunikasjon. På slutten av hvert kapittel er det gitt spørsmål for selvkontroll, og en liste over grunnleggende og tilleggslitteratur om dette emnet.

INTRODUKSJON KOMMUNIKASJONSTEORI I VITENSKAPENS SYSTEM

Kommunikasjon i vid forstand refererer også til systemet der samhandling finner sted; og interaksjonsprosessen; og kommunikasjonsmetoder som tillater opprettelse, overføring og mottak av en rekke informasjon. I 1969, J. D'Arcy for første gang

Frankrike trekker offentlig oppmerksomhet til behovet for å anerkjenne menneskerettigheter til kommunikasjon, inkludert i dette konseptet muligheten til å gi både materielle og åndelige kommunikasjonsbetingelser1. Kommunikasjon (latin communicatio fra communicare - å gjøre felles, å koble sammen; en kommunikasjonsvei, en form for kommunikasjon) er gjenstand for studier av mange vitenskaper: semiotikk, sosiologi, etnografi, psykologi, retorikk, så vel som kybernetikk, informasjonsvitenskap og en rekke andre naturvitenskapelige disipliner. I dag brukes dette konseptet i to betydninger:

1. 1. kommunikasjonsvei, forbindelse av ett sted med et annet (for eksempel transportkommunikasjon, underjordisk kommunikasjon);

2. 2. kommunikasjon, overføring av informasjon fra person (gruppe) til person (gruppe); en bestemt form for deres samhandling i livets prosess ved hjelp av språk og andre signalformer for kommunikasjon.

1 Se: V. P. Terin. Massekommunikasjon. M., 2000. - S. 197.

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

I samsvar med emnet vårt undersøker boken ytterligere aspekter ved kommunikasjon i forhold til den andre definisjonen. Hver vitenskap eller vitenskapelig retning som studerer visse aspekter ved kommunikasjon eller omhandler kommunikasjonsproblemer, skiller sitt eget studiefag fra kommunikasjon. Kommunikasjonsteorien utviklet seg som en tverrfaglig retning. "Dens fremvekst var assosiert med behovet for refleksjon over deres egne aktiviteter av representanter for massemedier under forholdene til "informasjonseksplosjonen", noe som førte til overvekt av kunnskapen til journalister og lingvister på dette området, så vel som valget av generelle vitenskapelige prinsipper for informasjonstilnærmingen som et teoretisk grunnlag”2.

Semiotikk studerer egenskapene til tegn og tegnsystemer i samfunnet (naturlige og kunstige språk, noen relatert til tegn på kulturelle fenomener), mennesket selv (visuell og auditiv persepsjon, etc.) naturen (kommunikasjon i dyreverdenen)

Sosiologi studerer de funksjonelle egenskapene til kommunikasjon av ulike sosiale grupper, som representerer deres interaksjon - overføring og mottak av semantisk og evaluerende informasjon for å påvirke deres interaksjon, samt deres holdning til de sosiale verdiene til visse samfunn og samfunn som en hel. Kommunikasjon bestemmes av økonomiske, faglige, sosiale og andre interesser som en prosess av interaksjon mellom fag. Sosiologi studerer også samspillet mellom sosiale og kommunikative faktorer i intergruppe mellommenneskelig og massekommunikasjon, så vel som kommunikasjonsnivåer, typer kommunikasjonssystemer, deres enheter, kategorier og private funksjoner for sosial kommunikasjon. For en sosiolog er det viktig å studere kommunikasjon som en sosialt bestemt prosess, innenfor rammen av hvilken individuelle og gruppemessige holdninger til taleatferd dannes. Basert på gjensidig forståelse i samhandlingsprosessen, dannes et sett med handlinger og aktiviteter som sikrer prestasjonen kommunikasjonsformål. I kommunikasjonssosiologien, sammen med mellommenneskelig kommunikasjon, studeres massekommunikasjon omfattende og de sosiale faktorene som bestemmer påvirkningen av massekommunikasjon på dannelsen av opinionen studeres.

Etnografi studerer hverdagslige og kulturelle trekk ved kommunikasjon som kommunikasjon i etniske miljøer.

"Sosiolingvistikk studerer problemer knyttet til språkets sosiale natur og særegenhetene ved dets funksjon i ulike samfunn, så vel som mekanismen for samspillet mellom sosiale og språklige faktorer som bestemmer kontakter mellom representanter for forskjellige sosiale grupper."

Psykologi og psykolingvistikk vurderer faktorer som bidrar til overføring og oppfatning av informasjon, faktorer som fremmer mellommenneskelig og massekommunikasjon og årsakene som kompliserer denne prosessen, samt motivasjonen for kommunikantenes taleatferd. Lingvistikk studerer problemene med verbal kommunikasjon (ord og uttrykk i muntlig og skriftlig tale), ulike funksjoner til språket som kommunikasjonsmiddel. Her er studiet av mottakerens oppfatning av informasjon henvist til bakgrunnen, siden det forholder seg til de såkalte ekstralingvistiske kommunikasjonsfaktorene. Paralingvistikk spesialiserer seg på metoder for ikke-verbal kommunikasjon (gester, ansiktsuttrykk og andre ikke-verbale kommunikasjonsmidler).

Kybernetikk inkluderer ganske uavhengige seksjoner - informasjonsteori, teori om algoritmer, teori om automater, operasjonsforskning, teori om optimal kontroll, teori om mønstergjenkjenning. Hun utvikler generelle prinsipper for å lage kontrollsystemer og systemer for automatisering av mentalt arbeid.

Visse grener av kunnskap er engasjert i dannelsen av spesielle koder og systemer med spesielle symboler og regler ved hjelp av hvilke informasjonsutveksling utføres.

2 Vasilkova V.V., Demidova IM. D. Kommunikasjonssosiologi - disiplinær status og metodiske skisser. // Sosiologi og samfunn. Avhandlinger fra den første all-russiske sosiologiske kongressen "Samfunn og sosiologi: Nye realiteter og nye ideer" - St. Petersburg: Skifia Publishing House, 2000 - S. 348.

3 V. P. Konetskaya. Kommunikasjonssosiologi. M., 1997. - s. 5-6.

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

En rekke tekniske disipliner studerer mulighetene og metodene for å overføre, behandle og lagre informasjon ved hjelp av tekniske systemer.

I anvendt forskning er oppgaver knyttet til kommunikasjon av spesiell betydning - utvikling av menneske-datamaskin-dialogsystemer, forbedring av statistiske metoder for behandling og analyse av informasjonsdata, opprettelse av kunstig intelligens og implementering av maskinoversettelse. Disse oppgavene er varierte

Fra å lage opplæringsprogrammer for å mestre kommunikasjonsferdigheter på et fremmedspråk til metoder for å overvinne talevansker som et medisinsk problem.

KAPITTEL 1. HISTORISKE MILEPÆLER I OPSTÅELSE OG UTVIKLING AV KOMMUNIKASJON

Mål. Etter å ha studert kapittel 1, bør studenten: a) vite:

teorier om massekommunikasjon og informasjon utviklet av utenlandske og innenlandske forskere;

definere kommunikasjon som en toveis prosess i intrapersonlige, mellommenneskelige og sosiale sammenhenger;

spesifisiteten til pressen, radio og TV som medier for massekommunikasjon.

NØKKELSPØRSMÅL I KAPITLET

Opprinnelsen til og etterfølgende utvikling av kommunikasjonsteorier Opprinnelsen til sosial kommunikasjon Teorier og metoder for sosial kommunikasjon

Massekommunikasjon som et sosialt fenomen Tilnærminger til å forstå essensen av masseinformasjon Utvikling av moderne kommunikasjonsteorier

SØKEORD

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

1.1. GENESIS AV MASSEKOMMUNIKASJONER

På det tidligste stadiet av samfunnsutviklingen brukte mennesket ulike kommunikasjons- og kommunikasjonsmidler. Mennesket, som et sosialt vesen, streber hele tiden etter å samhandle med andre mennesker. Å intensivere og utvide omfanget offentlig kommunikasjon det var nødvendig å reise lange avstander, og han ble tvunget til å lete etter transportmidler som ble brukt for å etablere kommunikasjon med personer som var plassert på en viss avstand. Kanskje den aller første mest aktive og effektive

utnyttet betyr å legge til rette for raskere etablering massekommunikasjon var en hest. Rytteren, som dekket relativt lange avstander, etablerte kommunikasjon med et betydelig større antall mennesker. Oppfinnelsen av hjulet og dets bruk i utformingen av vognen gjorde det mulig å øke antallet fag som søker å etablere ekstern offentlighet kommunikasjon Forpliktelse til forbedring måter å kommunisere på førte til opprettelsen av alle typer kjøretøy, fly, inkludert romsystemer.

Her snakket vi om implementering av eksterne offentlig massekommunikasjon utføres ved flytting emner for kommunikasjon til den ytre fjernkontrollen kommunikasjonsmiljø. En av grunnene til ønsket om å implementere slik kommunikasjon er ønsket om å utvide omfanget av drift og utvikling av systemet for utveksling av varer, informasjon og deretter gjenstander for materiell produksjon.

I I antikkens Hellas og Roma utgjorde PR en organisk del av det sosiale styringssystemet. Senere i Amerika, Benjamin Franklin, Alexander Hamilton, Thomas Jefferson, takket være aktiv kommunikasjon med deres offentlige, kontrollerte opinionen. De snakket aktivt i pressen og formidlet sine revolusjonerende ideer offentlig til publikum.

Senere for intensivering av kommunikasjonen krevde oppfinnelsen av kommunikasjonsmidler som ville tillate at de nødvendige kommunikasjonene kunne utføres uten offentlig kontakt. Ja, gjennom systemet skiltsignaler(flagg, bål - innenfor

synlighet; lydsignaler - innenfor hørevidde) kommunikasjon begynte å bli utført på

avstand. For å øke avstanden du må installere innenfor målrettet engangskommunikasjon slik individuelle kommunikasjonsmidler

som en budbringer, budbringer. For utvidelsesformål sfærer for fjernkommunikasjon Og

forvandlet dem til masse, ble postkommunikasjon oppfunnet, noe som ga nok

masseadressekommunikasjon mellom kommuniserende elementer sosialt system. På grunn av det faktum at i et slikt system fase av kommunikativ utveksling av informasjonganske stor, relevansen av den mottatte informasjonen ofte redusert, eller til og med forsvunnet helt, og enda mer, informasjonen mottatt gjennom tilbakemelding ble utdatert, noe som gjorde dette systemet

kommunikasjonskoblinger ganske amorf, og kommunikasjonsmiljø- ikke intensivert.

Telegrafen, oppfunnet på 1800-tallet, markerte begynnelsen på en ny æra massefjern ikke-offentlig kommunikasjon. Med etableringen av systemet telegrafkommunikasjonøkte tusen ganger kommunikasjonshastighet, og viktigst av alt, antallet har økt kraftig deltakere i kommunikative relasjoner - kommunikanter. Med oppfinnelsen av radio og dens introduksjon i globalt kommunikasjonsnettverk informasjonsoverføringshastighet inn kommunikasjonsutveksling nådde lysets hastighet, og viktigst av alt - informasjon og data måter å kommunisere på ble utbredt. Nesten universell telefoninstallasjon

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

urbaniserte regioner, ifølge K. Steinbuch4, øker informasjonsgjennomstrømningen med 333 ganger, og det følger logisk at den øker tilsvarende med samme mengde intensiteten på kommunikasjonen. Å øke mobilegenskapene (ikke-stasjonære, trådløse enheter) til telefonsett øker denne muligheten med minst ytterligere 5-6 ganger. TV, som umiddelbart ble et massefenomen, gjorde et nytt gjennombrudd i å øke hastigheten på informasjonsoverføring massepublikum og 550 tusen ganger sammenlignet med telegraf 5. Mengden informasjon som overføres fra kilde til kommunikasjon Til . Tilbakemelding fra mottakeren til informasjonskilden utføres gjennom et system med brev, telegrammer, telefonsamtaler, fakser mottatt på TV.

TV, som umiddelbart ble et massefenomen, gjorde et nytt gjennombrudd i å øke hastigheten på informasjonsoverføring massepublikum Og kommunikasjonskanalkapasitet 550 tusen ganger sammenlignet med telegraf 6. Mengden informasjon som overføres fra kilde til kommunikasjon Til mottakere av kommunikasjonssystemet. I tillegg begynte fjernsynet å returnere naturlig muntlighet med en auditiv-visuell effekt på mennesker, karakteristisk for pre-litterate kultur. Tilbakemelding fra mottakeren til informasjonskilden utføres gjennom et system med brev, telegrammer, telefonsamtaler, fakser mottatt på TV. Interaktiv TV

Dette stadiet i utviklingen av menneskeheten, ifølge teorien til G. McLuhan, markerer slutten på Gutenberg-æraen, selv om i alle påfølgende perioder av menneskelig utvikling fortsetter utskrift å spille en stor rolle i utviklingen av menneskelig kultur.

Audiovisuell kommunikasjon (spesielt i det ikke-interaktive stadiet) er full av mange farer; brudd og hindringer som oppstår i enhver kobling til et slikt kommunikasjonssystem fører noen ganger til ekstreme konsekvenser. Et eksempel vil være

betjene situasjonen som er beskrevet i boken «Ledelse i organisasjoner»7. Tragedien som amerikanerne opplevde i Pearl Harbor i 1941 på grunn av en feil i kommunikasjonssystemet kunne kanskje vært unngått, om ikke for to feil i informasjonsoverføringssystemet. Den første feilen oppsto ved avskjæring av en melding fra "Winds", som rapporterte et planlagt angrep. Den øverste militære ledelsen tok imidlertid ikke hensyn til den avlyttede informasjonen. Den andre feilen oppsto på grunn av manglende evne til å overføre informasjon til militærkommandoen på Hawaii-øyene om innflygingen av ukjente fly oppdaget av en radarinstallasjon til Pearl Harbor.

Inntil nylig var datamaskiner et personlig middel for å behandle og analysere informasjon. I dag, med inkludering i det globale informasjonsnettverket Internett, har datamaskiner blitt det kraftigste verktøyet for inkludering i massekommunikasjonssystem.

I 1909 identifiserte Charles Cooley kommunikasjon som et middel til å aktualisere menneskelig tanke. I 1931 bemerket J. Herbert Mead at i samhandling tar individet rollen som en annen, og erfaringen akkumulert av menneskeheten blir allment kjent og tilgjengelig. Massekommunikasjon ble presentert i form av kommunikasjon mellom formidler og publikum, som gir den kommunikative informasjonen samme betydning.

Interaktiv TV gjorde denne informasjonsoverføringskanalen til et fullverdig nettverk toveisintensiv kommunikasjon. Krenkelser og hindringer

4 Steinbukh K. Automatisering og menneske. M.: Sov. Radio, 1967 5 Ibid.

6 Ibid.

7 Herbert A. Simon, Donald W. Smithburg, Victor A. Thompson. Ledelse i organisasjoner. M.: RAGS, Economics, 1995. - S. 169.

Hentet fra nettstedet "Information, management, business" (www.iub.at.ua)

oppstår i enhver kobling til et slikt kommunikasjonssystem kan føre til tragiske konsekvenser. Et eksempel er situasjonen beskrevet i boken «Ledelse i organisasjoner»8. Tragedien som amerikanerne opplevde i Pearl Harbor i 1941 på grunn av en feil i kommunikasjonssystemet kunne kanskje vært unngått, om ikke for to feil i informasjonsoverføringssystemet. Den første feilen oppsto ved avskjæring av en melding fra "Winds", som rapporterte et planlagt angrep. Den øverste militære ledelsen tok imidlertid ikke hensyn til den avlyttede informasjonen. Den andre feilen oppsto på grunn av manglende evne til å overføre informasjon til militærkommandoen på Hawaii-øyene om innflygingen av ukjente fly oppdaget av en radarinstallasjon til Pearl Harbor.

Dermed har historien om utviklingen av kommunikasjon gjennomgått tre kommunikasjonsrevolusjoner:

1) 1) oppfinnelse av skrift;

2) 2) produksjon av en trykkpresse;

3) 3) innføring av elektroniske massemedier.

Innføringen av Internett åpner en ny æra i utviklingen av kommunikasjon. World Wide Web of Information i dag har ingen fysiske, geografiske, administrative, statlige eller sensurgrenser. Informasjonsrommet "overveldes" av den "fjerde bølgen", som samtidig øker intensiteten av kommunikasjon og begynner å begrense mellommenneskelig kommunikasjon og overføre dem til det virtuelle planet.

I dag utvikler moderne kommunikasjon seg ikke bare i USA, men også i andre land, noen ganger enda mer intensivt enn i Amerika. Således ble Sverige anerkjent som det mest informerte landet i verden i mars 2001. Representanter for UNESCO, Verdensbanken og International Telecommunications Union kom til denne konklusjonen etter å ha studert mulighetene for tilgang og aksept av informasjon i forskjellige land. Norge er på andreplass, Finland er på tredje. USA falt fra andre til fjerde plass. Storbritannia tok et stort sprang på grunn av den raske bruken av mobilkommunikasjon, og steg fra tolvte til sjette plass. Samtidig er Internett best utviklet i Sverige, Singapore og Australia, og USA rangerer først i utviklingen av datainfrastruktur.

1.2. OPPRINNELSER OG GRUNNLEGGENDE PARADIGMER FOR SOSIAL KOMMUNIKASJON

Begrepet "kommunikasjon" (fra latin communicatio) dukket opp i vitenskapelig litteratur på begynnelsen av det tjuende århundre. En av grunnleggerne av amerikansk sosiologi, Charles Cooley, mente at "kommunikasjon forstås som mekanismen som gjør at eksistensen og utviklingen av menneskelige relasjoner blir mulig - alle sinnets symboler, sammen med metodene for deres overføring i rom og bevaring. i tide. Det inkluderer ansiktsuttrykk, kommunikasjon, gester, tonefall, ord, skrift, trykking, jernbaner, telegraf, telefon og de siste prestasjonene innen erobring av rom og tid. Det er ingen klar grense mellom kommunikasjonsmidlene og resten av omverdenen. Men sammen med fødselen av den ytre verden dukker det opp et system med standardsymboler, kun beregnet på overføring av tanker, og den tradisjonelle utviklingen av kommunikasjon begynner med det"9.

I dag er kommunikasjon kommunikasjon, overføring av informasjon fra person til person, fra et system til et annet. Kommunikasjon betyr også tilknytning, budskap, nyheter, samhandling, utveksling av informasjon i samfunnet, opprettelse og formidling av informasjon, og et kommunikasjonsmiddel. I tillegg brukes dette begrepet for å betegne forbindelsen mellom gjenstander i den materielle og åndelige verden. I zoopsykologi og etologi, en helhet

8 Herbert A. Simon, Donald W. Smithburg, Victor A. Thompson. Ledelse i organisasjoner. M.: RAGS, Economics, 1995. - S. 169.

9 Cooley Charles. Offentlig organisering // Tekster om sosiologiens historie på 1800- og 1900-tallet. Leser. M.: Nauka, 1994. - S. 379.

10 Watson J. B. Behaviorisme. N. Y., 1925.

11 Mead George. Sinn, selv og samfunn. Chicago, 1936/

4. Kravchenko A.V. Hva er kommunikasjon? Essay om biokognitiv språkfilosofi / A. V. Kravchenko // Direkte og indirekte kommunikasjon. - Saratov, 2003. - s. 27-38.

5. Metoder for moderne kommunikasjon: problemer med teori og sosial praksis. - M.5 2002. - S. 4-6.

6. Grunnleggende om kommunikasjonsteori. Pedagogisk og metodisk håndbok for studenter med spesialitet 350400 "Public Relations" / Comp. Zh.V. Nikolaeva. - Ulan-Ude: VSTU, 2004. – S.3-30

7. Moiseeva A.P. Grunnleggende om kommunikasjonsteori: lærebok. – Tomsk: Tomsk Polytechnic University, 2004. – S. 6-15

Tema 2. Kommunikasjonstypologi: kommunikasjonsmiljø og kommunikasjonssfærer; typer og typer kommunikasjon. Funksjonell analyse av kommunikativ aktivitet

1. Nevn hovedtyper, typer og former for kommunikasjon. Hvilke tilnærminger finnes når man rettferdiggjør typer kommunikasjon?

2. Hva er de karakteristiske kjennetegnene ved å snakke og lytte som typer taleaktivitet?

3. Definer muntlig og skriftlig kommunikasjon. Formuler hovedforskjellene mellom disse typene kommunikasjon. Hva er fordelene med muntlig og hva er fordelene med skriftlig kommunikasjon?

4. Hva er kommunikasjonssfærene? Definer begrepet "spesialisert kommunikasjon".

5. Beskriv trekk ved personlig, mellommenneskelig, masse, spesialisert kommunikasjon.

6. Hvilke kjennetegn ved mellommenneskelig kommunikasjon kan identifiseres i beskrivelsen av kommunikasjonsstiler og -strategier?

7. Hva er mellommenneskelig kommunikasjon? Hvilke egenskaper skiller den fra gruppe og masse? Fungerer det kvantitative prinsippet alltid her?

8. Hva er hovedkjennetegnene ved massekommunikasjon? Hva er funksjonene til de viktigste strukturelle komponentene i massekommunikasjonsprosessen: kommunikator, melding, massepublikum?

Øvelse 1. Lag en tabell over mellommenneskelig kommunikasjon, hvor aksiomene for mellommenneskelig kommunikasjon ifølge P. Watzlawick, situasjoner med mellommenneskelig kommunikasjon ifølge E. Bern og vanskelige (stressende) situasjoner ifølge M. Argyll bør formuleres.

Oppgave 2. Husk når du ble misforstått på grunn av et brudd på den kulturelle komponenten i talemeldingen. Hvilke andre faktorer påvirker suksessen til mellommenneskelig kommunikasjon? Gjør noen undersøkelser og lag en liste over suksessfaktorer.

Oppgave 3. Forbered en selvpresentasjon. Hovedoppgaven er å best demonstrere dine faglig viktige forretningsmessige og personlige egenskaper: faglig kunnskap og arbeidserfaring; grad av interesse for dette arbeidet; besluttsomhet og vilje til å jobbe med maksimal effektivitet; grad av uavhengighet i beslutningstaking og ansvar for resultatene av ens arbeid; evne til å lede og vilje til å adlyde; evne til å nærme problemer kreativt; grad av selvkritikk og objektivitet av vurderinger; evne til å snakke og lytte godt; utseende og oppførsel; ærlighet og integritet.

Oppgave 4. Lag et diagram over kommunikasjonsflyter i en studentgruppe, på et universitet, i en organisasjon kjent for deg. Angi retningen på kommunikasjonsstrømmene og typene meldinger som utveksles mellom kommunikanter. Hva tror du er fordelene med denne kommunikasjonsstrukturen? Hvilke kommunikasjonsproblemer ser du for deg her? Hvordan kunne de løses?

Læreboken er skrevet i samsvar med kravene til det obligatoriske minimumsinnholdet og opplæringsnivået til en spesialist i OPD-syklusen til den statlige utdanningsstandarden i spesialiteten Reklame.
Den avslører rollen til institusjonen for PR i det moderne samfunnet, gir funksjonene til PR-tjenester og spesialister, teknologi for å gjennomføre PR-kampanjer, samt annen informasjon.
For studenter, lærere ved høyere utdanningsinstitusjoner, nybegynnere og erfarne PR-ansvarlige, så vel som alle som er interessert i denne saken.

PR i markedskommunikasjonssystemet.
Konseptet og essensen av integrert markedskommunikasjon
La oss vurdere innenlandsk og utenlandsk litteratur som avslører essensen av markedskommunikasjon. La oss umiddelbart merke oss at det overveldende flertallet av innenlandsk litteratur om dette problemet består av verk publisert før 1990, der sosial kommunikasjon tolkes fra en ren klasseposisjon, dens alle former betraktes som et våpen i den ideologiske kampen. Selve navnene på de som ble publisert i USSR på 60-80-tallet. monografier og samlinger ("Aggression of Lies", "Anatomy of Lies", "Beyond Heyday", "Idols of the Century", "Media and Capitalism", "Socialist Way of Life and Ideological Struggle", etc.) avslører en klasse tilnærming til vurdering av essensen ulike typer kommunikasjon.

INNHOLD
FORORD
I. ROLLEN TIL INSTITUTIONEN FOR PUBLIC RELATIONS I MODERNE SAMFUNN
1.1. Historie om utviklingen av vitenskap, profesjon og PR-industri
1.2. Emne, objekt, mål, mål, essens, prinsipper, funksjoner for PR
1.3. Forholdet mellom PR og andre vitenskaper, vitenskapelige retninger og disipliner. Reklame og PR
1.4. PR i markedskommunikasjonssystemet
II. FUNKSJONER TIL TJENESTER OG PR-SPESIALISTER
2.1. PR-tjenester
2.2. Integrative funksjoner til en PR-spesialist, hans status i selskapet
2.3. Krav til PR-spesialister
2.4. Opplæring av PR-spesialister
III. TEKNOLOGI FOR Å GJØRE PR-KAMPANJER OG KAMPANJER
3.1. PR-kampanjer: generelle prinsipper
3.2. Intern bedriftskommunikasjon som intern PR
3.3. Den integrerende rollen til kampanjeteknologisyklusen i PR
3.4 Mål og retninger for reklame- og PR-kampanjer i arbeidsprosessen
IV. FORMER FOR ARRANGEMENTER I PUBLIC RELATIONS
4.1. Organisasjonsformer i virksomheten til PR-spesialister
4.2. Elementer av integrert teknologi for å gjennomføre en valgkamp
4.3. Teknologier brukt i "intern PR"
4.4. Teknologi og metodikk for politisk rådgivning som et middel for å integrere innsatsen til en spesialist og en politiker
4.5. Dannelse av image (image) og prestisje
V. NIVÅER OG FORMER FOR PUBLIC RELATIONS
5.1. Nivåer og former for PR-arrangementer
5.2. Organisasjonsformer i PR
5.3. Det kommunikative nivået av lederens forhold til publikum
5.4. Etikk i PR. Slang og "skitne" former
5.5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reklame- og PR-kampanjer
5.6. Integrert teknologi for goodwilldannelse
ORDLISTE.

Last ned e-boken gratis i et praktisk format, se og les:
Last ned boken Public Relations, Sharkov F.I., 2013 - fileskachat.com, rask og gratis nedlasting.

Last ned pdf
Nedenfor kan du kjøpe denne boken til den beste prisen med rabatt med levering i hele Russland.

Materiale fra Wikipedia - det frie leksikonet

Jeg Jeg skal lagre artikkelen!(Jeg lover at jeg skal klare det i tide til 09.10.2015)

Felix Izosimovich Sharkov(20. juli, USSR, Chuvash Republic, landsbyen Karabashi, Mariinsko-Posad-distriktet) - Sovjetisk og russisk sosiolog, grunnlegger av det tverrfaglige vitenskapelige feltet "kommunikasjon". Forfatter av "informasjons- og kommunikasjonsparadigmet til Sharkovs fjerde bølge". Forfatter av den encyklopediske ordbok-referanseboken "Communicology", ordbok-referanseboken "Modern Marketing Communications. Dictionary-Reference Book", lærebøker i serien "Communicology", "Integrated Communications", etc. Fullstendig medlem Russian Academy of Natural Sciences i seksjonen "Russian Encyclopedias" (siden 12.09.2005). Æret vitenskapsmann i den russiske føderasjonen. Æresarbeider for høyere profesjonsutdanning i den russiske føderasjonen. Forfatter av over 300 vitenskapelige arbeider, inkludert rundt 50 monografier, lærebøker og læremidler. Inkludert i topp 100 mest produktive russiske forskere ifølge Russian Science Citation Index (6. plass) og på topp 100 mest siterte russiske forskere ifølge Russian Science Citation Index (6. plass) i kategorien "Massekommunikasjon. Journalistikk. Massemedier".

Biografi

For tiden er han viserektor for vitenskap ved Academy of Labor and Social Relations, leder for Institutt for PR og mediepolitikk ved RANEPA, professor ved RANEPA og ATiSO. Administrerende direktør for all-russiske konkurranser for det beste endelige kvalifiserende arbeidet innen reklame og PR og for den beste videoen i sosial annonsering. Medlem av arbeidsgruppen til koordineringsrådet for det offentlige kammeret i den russiske føderasjonen for bekjempelse av terrorisme.

Forfatter-kompilator og underviser i kommunikasjonskurs: kommunikasjonssosiologi, kommunikasjonsrådgivning, massekommunikasjon og medieplanlegging, kjønnskommunikasjon, grunnleggende kommunikasjonsteori, integrert markedskommunikasjon, kommunikasjon, juridiske grunnlag for kommunikasjonsaktiviteter, kjønnskommunikasjon, personalledelse, menneskelig hovedstad. og så videre .

Vitenskapelig aktivitet, medlemskap i vitenskapelige miljøer

Økonomisk teori, analyse, praksis (STAGE). Medlem av redaksjonen

Bulletin fra det russiske samarbeidsuniversitetet. Medlem av redaksjonen

Internasjonalt vitenskapelig tidsskrift "PolitBook". Medlem av redaksjonen

#AYURMoskva - nettmagasin. Medlem av redaksjonen

Islam i den moderne verden. Medlem av redaksjonen

Vitenskapelig rådgivende råd ved Senter for PR i Moskva-regjeringen. Ekspert.

Russisk ekspertråd for utvelgelse og promotering av russiske tidsskrifter i internasjonale informasjonssystemer. Russian Content Advisory Board (RCAB). Leder for ekspertgruppen.

Ekspertinnholdsutvelgelse og rådgivende komité (ECSAC) - Scopus for Russland. Ekspert.

Foreningen "International Academy of Communicology". Presidenten.

Medlemskap i programkomiteer for vitenskapelige konferanser

Han er medlem av programkomiteene til den internasjonale vitenskapelige konferansen "Science and the Modern University" (University of Nis, Serbia) og den internasjonale vitenskapelige og praktiske konferansen Business Research "Synthesis 2015" (University of Singidunum, Beograd).

Priser og premier

• Medalje "For tappert arbeid"
• Medalje "For bidrag til utvikling av lokalt selvstyre"
• Medalje "For bidrag til gjennomføring av intercitysamarbeid"
• Medalje "M.V. Lomonosov. 200 år"
• Medalje "For utvikling av utdanning og vitenskap"
• andre bransjepriser

Skriv en anmeldelse av artikkelen "Sharkov, Felix Izosimovich"

Notater

Linker

Offisiell nettside til F.I. Sharkov

Et utdrag som karakteriserer Sharkov, Felix Izosimovich

Davout var Arakcheev av keiser Napoleon - Arakcheev er ikke en feiging, men like brukbar, grusom og ute av stand til å uttrykke sin hengivenhet bortsett fra ved grusomhet.
Mekanismen til statsorganismen trenger disse menneskene, akkurat som ulver er nødvendige i naturens kropp, og de eksisterer alltid, dukker alltid opp og holder seg, uansett hvor inkongruent deres tilstedeværelse og nærhet til regjeringssjefen virker. Bare denne nødvendigheten kan forklare hvordan den grusomme, uutdannede, uhøflige Arakcheev, som personlig rev ut bartene til grenadierene og ikke kunne motstå fare på grunn av sine svake nerver, kunne opprettholde en slik styrke til tross for den ridderlige edle og milde karakteren til Alexander.