Korrespondanse fra første halvdel av 1800-tallet. Eksempler på skriving fra XIX-XX århundrer Skriv et brev stilisert på 1800-tallet

Med vennlig tillatelse fra forfatteren av de originale innleggene, begynner jeg en serie oversettelser om viktoriansk frieri, kjærlighetsbrev og andre forhold. Det opprinnelige innlegget er.

Gåten om kjærlighet, frieri og ekteskap løst - Hvordan skrive et viktoriansk kjærlighetsbrev

Så du sitter med en penn i hendene og en blank valentine foran deg. Men du kan bare ikke finne de spesielle ordene som uttrykker dine sanne følelser for din kjære. Frykt ikke, bok « Mysteriet med kjærlighet, frieri og ekteskap løst » [ De Mysterium av Kjærlighet , Frieri og Ekteskap Forklart ], 1890, vil være din frelser. Den er fylt med gode tips og prøvebrev som passer deg og dine spesielle omstendigheter..

Kjærlighetsbrev: Det er nesten umulig å etablere noen regler for å skrive kjærlighetsbrev. Noen av herrene viser seg i et latterlig lys med sine meldinger. De tar saken for alvorlig. Hvis du er forlovet og har tenkt å gifte deg videre, er det best å ikke være for søt tunge mot hjertet ditt, ellers kan hun bli motbydelig. Inntil forlovelsen er avsluttet, kan hun tåle litt mer søthet og bombast, igjen, hvis du ikke overdriver det. Ikke bruk for mange adjektiver i bokstavene dine, og prøv å unngå gjentatt ros. En dose smiger om gangen er nok. Hvis damen i ditt hjerte er en fornuftig person, vil ansiktet hennes forvride med en grimasse allerede fra dette. I mellomtiden er det spesielle med deres kjønn slik at de elsker når de elsker dem, men hvordan kan de vite at de blir elsket hvis de ikke blir fortalt om det? Det tar mer talent å skrive et sensuelt brev enn det som trengs for å løse et ekstremt viktig filosofisk problem. Elskere bør ikke forvente for mye fra brev til hverandre. Siden formålet med denne avhandlingen er å hjelpe unge menn i deres frieri med kvinner, vil vi gi flere eksempler på brev som kan skrives for å gi klarhet i forholdet mellom deg og din mulige hjertedame. Ogsåprøvesvar vil bli gitt. Hvilke unge damer vil gi til slike brev.

Følgende brev kan skrives av en ung mann for en ung dame, hvis selskap han har en åpenbar lidenskap, men han tør ikke selv fortelle henne at "han elsker henne." Hvis en dame godtar ham etter en slik melding, vil hun betrakte seg forlovet og fortsette å stole på ekteskap.

Tirsdag ettermiddag.

Kjære frøken Thorne:

Jeg håper du vil tilgi meg for min overmodig skriftlighet til deg uten din tillatelse, og jeg forsikrer deg om at jeg bare fikk pennen ut av behovet for å avsløre mine følelser og mine ambisjoner for deg. Tro at oppmerksomheten jeg har vist allerede har forberedt deg til en viss grad på en mulig lignende manifestasjon av følelser i fremtiden, kaster jeg meg nå for føttene og ber om kjærlighet! Hvor mye jeg vet hans egen hjerte, den fast uavgjort til du. Er du enig i å svare på meg, og vil du gjøre det? Jeg vil være med deg denne kvelden og håper å bli møtt med et oppmuntrende smil. Farvel og vi sees ,

X. Seymour.

Hvis en jente liker kjæresten sin, noe som betyr at hun er klar til å akseptere følelsene hans, er det ikke nødvendig å svare på brevet. Imidlertid, hvis hun mener at han har det for travelt, eller ikke bryr seg om ham, eller hvis hun vil flørte litt med ham, så kan hun svare som følger:

Klokka fem på ettermiddagen.

Kjære Mr. Seymour:

Meldingen din overrasket meg, og jeg beklager et slikt svar. Jeg har ikke noe imot å se deg som en venn når som helst, men for øyeblikket, la oss ikke snakke om å komme nærmere.

Vennlig hilsen din,

E. Torn

Den unge mannen, som kranglet med sin elskede kvelden før, dro i frustrerte følelser, og neste morgen skrev han en melding til henne. [N. B ... Noen elskere kan bevisst føre til en liten krangel for dette formålet.] Muligheten til å skrive denne typen brev bør ikke gå glipp av, siden nesten enhver jente vil glede seg over en slik manifestasjon av følelser fra hennes skjønnhet. Hvis krangelen ble spilt med vilje, må det gjøres nøye slik at hun ikke mistenker deg:

Allentown, fredag

Dyrt Sarah:

Tilgi meg for dette brevet. Jeg ble veldig irritert da jeg forlot deg i går kveld, og nå føler jeg meg skyldig og ber om tilgivelse. Jeg har knapt mot til å komme til deg i dag, men i mellomtiden vil jeg være veldig ulykkelig hvis jeg ikke gjør det. Å Sarah, min kjærlighet til deg kan ikke uttrykkes med ord. Jeg har hørt og lest om kvinnelig hengivenhet, og hvis jeg bare kunne se det fra deg, ville livet på jorden være himmelen for meg. Hva skal jeg gjøre for å vinne hjertet ditt? Jeg vil aldri motsette deg i noe. Mitt eneste mål vil være å glede deg og gjøre deg lykkelig. Og kanskje du kan vise noen litt sympati i retur? Jeg føler at jeg skal bli belønnet med et kjærlig smil neste gang vi møtes. Farvel og før møte,

George

Tirsdag morgen.

Kjære frøken Clayton:

Føler interesse for deg som ikke kan uttrykkes med ord, ty jeg til pennen min og håper at jeg ikke fornærmer deg med denne handlingen. Ingen av de mest hellige følelsene i menneskets hjerte vil tvinge meg, under noen omstendigheter, til å pålegge en ung dame oppmerksomhet: og hvis jeg føler interesse for deg i mitt hjerte, kan jeg ikke påvirke det på noen måte. Jeg vil at du skal forstå følelsene mine, og jeg er sikker på at du vil ha synd på meg hvis jeg ikke hadde blitt din beundrer. Hensikten med denne meldingen er å be om tillatelse til å gi deg vennlige besøk med mulig nærmere bekjentskap i fremtiden, hvis selskapet mitt viser seg å være hyggelig for deg. Jeg ber ikke engang om et skriftlig svar, men hvis du ikke har noe imot å skrive til meg, vil jeg absolutt føle meg smigret. Jeg vil gi meg et besøk torsdag kveld, som jeg har store håp for. Med vennlig hilsen og med stor respekt,

John Davis

Hvis en dame liker denne mannen, eller hvis hun tror at han kan regnes med som en venn, og bekjentskap med ham vil være akseptabelt, kan hun svare kort på meldingen på følgende måte:

Torsdag, morgen

MR Davis:

Kjære herre: Jeg har mottatt brevet ditt og takker deg for din oppriktighet og din viste tillit. Jeg vil gjerne se deg i kveld, og når du vil være så snill å besøke meg en annen dag, vil jeg prøve å få deg til å føle deg velkommen. Vennlig hilsen din,

Letizia TIL. Clayton.

Den unge mannen, som av en eller annen alvorlig grunn mottok en kald velkomst fra hjertets dame, vil vise sin anger og samtidig smigre henne litt. Han kan for eksempel ydmykt skrive som følger:

Kjære Josephine:

Jeg tør fortsatt henvende meg til deg, selv om hjertet mitt forteller meg at jeg ikke lenger har din respekt for meg eller din tillit. hva jeg må å gjøre, så det en gang til erobre din plassering? Må jeg bevise for deg at kjærligheten jeg har ikke er en løgn? Vil dette motbydelige bakvaskelsen bli viktigere enn hjertet du hersker over? Ha medlidenhet med meg, Josephine, men ikke forsøm meg. Fortjene min skjebne selv om ville merk følgende. La til meg oppdage din vil. Til dette ikke det var, jeg lyde du. Legge over på meg hans evig stillhet! Jeg jeg vil godta hans. jage bort meg! Jeg sverge, hva gå vekk for alltid. Jeg er faktisk klar til å gjøre hva du sier, bortsett fra å glemme deg, for det er umulig. Josephine , jeg alle mer forhåpentligvis på tilgivelse. Hvis barmhjertighet ikke er fremmed for deg, ber jeg om at du legger denne hovmodige kulden til side som nesten kastet meg i fortvilelse. Ett vennlig og oppmuntrende ord ville gjøre meg til den lykkeligste mannen i verden. Du kan du å fortelle hans? Vil du la meg sone for skyld? Hvis ikke, må jeg høre min dom fra leppene dine.

Kjærlighetsbrev!

Papirark, squiggles, samlet i et hefte i svarte og hvite siderader. Men hvis du åpner boka og leser, blir papiret oppvarmet av lidenskapens flamme, de svarte linjene skinner med en skarlagenrød glød, som flokker av ildfugler som skyter opp i himmelen ... Som om en nonne fra Portugal skrev sine sprø kjærlighetsbrev med flytende ild. I Eloises bokstaver lyser hjertet hennes. Og den franske kongen Henry III, mens han fremdeles var arving til tronen, skrev kjærlighetsbrev til hertuginnen av Condé med ekte blod. Han slo fingertuppene på den nålebelagte puten, og fuktet deretter fjæren med bloddråper. Hva vil den våkne fantasien ikke se i disse meldingene! Vil se tårene til Anne Boleyn, som nesten ble vasket bort av de skjelvende bokstavene som var skrapet på fengselsmurene. Han vil se ansiktet til en annen fange, Mirabeau, frossen over et stykke papir, forvrengt av velvillighet. Ikke bare vil han se, men han vil også høre: i de korte, villfarne meldingene til Napoleon vil han høre trommeslag, den påkallende stemmen til kamphornene ... til brudgommen eller bruden.

La oss starte med 1500-tallet. Dette er hva mannen skriver til sin kone. På utsiden av brevet:

“Å bli overlevert til min elskede kone, fru Clara Shosh, i hendene på min kjære kone.

Errishten (Nitra-komiteen) ”. Innsiden:

“Min elskede Clara! Skriv til meg om helsen din, så lenge du lever. Videre, kjære kone, jeg sendte deg alle slags fugler, jeg sendte en trost, du kan holde den i live; sendte også to vitutener. Han sendte også agurker, og han sendte tusenfryd, og han sendte morgenfruer, dessuten sendte han en rosa marshmallow, nå har du nok rosa marshmallow. Skriv til meg: hvis jeg skriver mer, skal jeg sende det videre? Dessuten, min elskede kone, jeg kan fortelle deg at jeg kom hit til Ugrots på søndag ettermiddag, men jeg har ikke møtt stemoren min før da. Det er også ender, kyllinger og gjess, og jeg vil sende moren min med dem med en gang. Jeg kan ikke fortelle deg noen nyheter, bortsett fra om Zaya. Om morgenen grep tyrkerne Gergey, så fru Zai - jeg vet helt sikkert - blir fryktelig drept om ham. Kjæreste kone, ta skoene mine som du bestilte fra skomakeren fra denne mannen. Ikke la haukene (rovfugler), men overlate dem til Mihawk slik at han gir dem mat, jeg vil ta vare på dem hvis hunnen er stille. Også, kjære kone, jeg sendte deg muskatpærer, plukk dem modne og tørk dem; ta vare på deg selv, mer enn å håpe at du ikke spiser noe, ellers blir du syk.

Måtte den allmektige Herren være med deg, min kjære kone. Ikke forlat haukene. Skrevet i Ugroce, den femte dagen i St. James-måneden. Anno 1575 (Anno - om året, om sommeren (lat.)).

Din elskede mann Petrush Zai tr. ”. (M. s. (Motu proprio) - heretter - personlig (lat.))

Tilsynelatende hadde ektefellene på 1500-tallet samme uuttalte avtale som nå: mannen presenterer gaver, kona tar imot, og begge gleder seg over dem. På samme måte var alle slags "kommisjoner" til ektemenn populære, som det fremgår av Anna Bakichs brev til mannen Mihai Revai:

“Etter å ha uttrykt meg villig til å tjene din barmhjertighet på alle mulige måter, min kjære herre, ville det ha vært mitt hjerte å høre om den allmektige Herren overgav din barmhjertighet til Pozhon, og jeg, takk til Gud, nådde trygt hjem. Jeg sendte ikke din nåde noe nytt, bortsett fra at jeg sendte to gåseegg til din nåde. Også, kjære herre, jeg ber din nåde om å kjøpe meg tretti små knapper til min spanske kaftan, svart, ellers ville jeg være klar, men det er en ledning bak dem. Jeg ber din nåde, kjære mann, om å sende meg perler, men ikke glem den grønne silken. Måtte Herren holde din barmhjertighet ved god helse, og kan han sende din barmhjertighet lykke til, min elskede mann. Skrevet i Kholich mandag anno 1556. Din nådedatter Anna Bakich

P.S. Hvis det ble skrevet med feil, ber jeg deg om tilgivelse, for jeg skrev ganske kvelden om kvelden. "

Dette brevet inneholder alt som lenge har blitt kalt "evig feminint." Kokettisk hengivenhet (Anna kaller seg datteren til mannen sin), instruksjoner om knapper, perler, en dato med en feil - siden uten en måned, hint om sparsommelighet og sparsomhet - kom gåsegg veldig nyttig. Kata Zrini skrev virkelig kjærlighetsbrev til sin fraværende ektemann Imre Forgach. Det kan ses av dem at fjæren til en kjærlig kvinne så vidt holdt følge med følelsene som løp ut. Her er en av dem:

“Inntil min død gir jeg meg til tjeneste for din barmhjertighet, akkurat som jeg gir mitt kjærlige hjerte til min kjære herre; Jeg ber fra vår far den høyeste om din barmhjertighet en usigelig mengde velsignelser for kroppen og sjelen vår, for de er ett med oss, min kjære elskede herre; må den Allmektige sende din barmhjertighet mange gode år, la oss be til Herren for renhet av hans hellige navn og vår frelse.

Vær så snill, mitt hjerte, min elskede herre, så din nåde kan skynde deg hjem; Jeg forventer din nåde for i morgen, hvis du ikke kan komme, vil jeg være i bitter kval. Derfor gir jeg meg selv til fullstendig disposisjon for din barmhjertighet til min død, og min oppriktige kjærlighet for din barmhjertighet, og jeg gir også mitt kjærlige hjerte til den elskede herren i min sjel. Gi, Herre, din barmhjertighet, min elskede og kjære mester, for raskt å komme hjem med god helse og la meg, Herre, se din barmhjertighet, elskede og kjære herre over min sjel, i den gode helse og lykke der vi vil leve mange velstående år. vi er av nåde fra himmelsk og jordisk herre. Skrevet i Bihe, torsdag kveld rundt klokka 5. 1572. Datteren din og kone, Kata Zrini, lydig mot din nåde ”. Dette brevet inneholder nesten ingen informasjon, det er helt et virvar av ømme og kjærlige ord. Måneden er selvfølgelig ikke angitt her heller ...

XVII århundre

Brev fra bruden til brudgommen. Rolige, tilbakeholdne setninger. Adressen er ikke mindre karakteristisk: brudgommen er fortsatt bare en "kjære herre". På utsiden av brevet:

"Skrevet til den nådige herren Miklos Betlen, min kjære herre." Innsiden:

“Å ære deg som min suveren, med ydmykhet er jeg klar til å tjene din barmhjertighet, må Herren velsigne din barmhjertighet med all slags åndelig og fysisk velvære.

Jeg kan ikke gå glipp av muligheten til ikke å skrive din barmhjertighet, jeg ber Herren om at brevet mitt vil finne din barmhjertighet i god helsestund, faktisk, jeg ble veldig lei meg av den dårlige tilstanden til din nåde, nå, takk Gud, vi er i kraft, hennes nåde er den kjære keiserinnen Mor er også sprek, og jeg, takk Gud, er sunn, Gud gi at din barmhjertighet også forblir ved god helse. Jeg har sendt din nåde, min kjære sir, en god skjorte, Gud gi, din nåde til å bruke den for god helse.

Derfor overlater jeg meg til din barmhjertighet under beskyttelse av Guds forsyn. Skrevet i Al Dede 4. april anno 1668. Din ydmyke tjener Ilona Kun tr.

P.S. Keiserinne moren er klar til å tjene din nåde med kjærlighet ”.

"For overføring til min elskede, min forlovede, edle Ilona Kun."

“Mitt elskede hjerte. ... Så lenge jeg, min kjære, fremdeles ikke kan dukke opp for øynene dine, og vår gledes dag nærmer seg, vil jeg formane deg gjennom å skrive, tro meg, min sjel, under slike omstendigheter, djevelens list og menneskelig sladder, og noen ganger den allmektige Herrens innhentende høyre hånd, men kuren for alt dette er bare en oppriktig og nidkjær bønn til den ene Gud, og fra vår side - fullstendig hvile i hverandre og sann kjærlighet, og jo raskere, min elskede, disse følelsene vokser i deg, jo raskere vil vi komme heldigvis. Forbered deg på forhånd at du vil vises for mange øyne, flere hundre mennesker vil undre oss to, oppføre seg slik at selv de mest misunnelige tungene kan si det minste av dårlige ting, selv om det selvfølgelig er umulig at folk ikke sladrer om oss i det hele tatt, ikke bekymre deg, min sjel, for dette og ikke vær redd. Gud etterlot deg ikke mange fantastiske fysiske og åndelige gaver, det vil være nok hvis du viser din fromhet, lydighet mot foreldrene dine og din kyske og sanne kjærlighet til meg. Som jeg har fortalt min ærverdige mor mer enn en gang, hvis det er langt, prøv å fjerne det, må du overtale den gamle mesteren til å være enig i håret ditt i henhold til gjeldende skikk, slik at de ikke sier at vi (eller deg) er et slikt humper. Nå, min elskede tortildue, kjære skjønnhet, må Herren følge oss til alt godt og krone vår adel med all nåde. Dette er det dine oppriktige kjærlige, trofaste forlovede ønsker. Min dyrebare. 12. mai 1668, St. Miklos. Miklos Betlen tr.

Så bruden fra det syttende århundre måtte overtales til å gjøre en fasjonabel frisyre for bryllupet, dessuten var det nødvendig å søke svigerfarens samtykke til dette.

Et annet hyggelig brev fra den perioden har overlevd til i dag - en melding i vers av kapteinen på Haiduk i hæren til Derd Rakoczi II, Pal Frater, til sin kone, Anna Barchai. Den stammer fra rundt 1660.

Adresse: “For overføring til min kjære og snille kone Anna Barchai”.
Jeg var glad for å motta sitron og appelsin,
Og hva med deg - jeg vil aldri glemme det
Jeg blir ikke lei av å sette pris på fremfor alt
Og jeg vil også tjene deg hvis jeg lever.
Jeg sendte også en gave med bud
Og jeg vil forkorte lengselen etter deg.
Hun, som en vaktpost, skriker dag og natt
Eller kvigen basunerer som en hjort.
Vær så snill, glede, ikke glem meg
Ikke klandre meg på grunn av sorger,
Rens dråket fra sjelen min,
Sett meg godt inn i hjertene til zakut.
En premiumkjede med et nytt snitt
Jeg sendte for å berolige hjertet mitt i eksil,
Så det var ingen "Ianu, jeg gjorde mitt beste,
Gud forby, du vil vise deg i det en tur.
Skjul disse diktene på brystet til din kjære
Og husk at du er tro mot graven
Kom raskt, o kjapp vingedag,
Når jeg leser dem med min elskede.
Villfugler strømmer til steinene;
Om morgenen vil bare solstrålen svinge
Skremmer dyret som kryper opp til teltet,
Jeg skriver, alt kjølt, men hjertet sliter.
Gud være med deg, hvis versene er til ditt hjerte, gjem deg i en kiste,
hvis ikke ... kast den i latrinen.

(Jeg kan ikke være stille om det faktum at kona også fikk en gullkjede i gave, og mannen - en appelsin og en sitron.)

XVIII CENTURY

En merkelig følelse tar besittelse av en mann når han leser kjærlighetsbrevene til nevøen til Kurutz Antal Esterhazy, den franske generalen og guvernøren i Rocroix Balint Esterhazy, som han skrev til sin kone (Lettres du Cte Valentin Esterhazy a sa femme. Paris, 1907)... Han skrev på fransk, og kanskje visste han bare ett ungarsk ord, som han stadig kaller sin kone - "Chere Szivem" (Chere-dear ((s.), Szivem-my heart (Hung.))... Generalen unngikk sentimentalitet og utgytelse. Dybden i følelsen av en kjærlig ektemann fremgår ganske tydelig av det utrolige antallet brev: hvor som helst hvirvelvinden i historien brakte ham, satte han seg i det første friminuttet ved skrivebordet for å rapportere i detalj til sin kone om alle hendelsene. Fra korrespondansen med flere volumer velger franskmenn litt etter litt verdifull historisk informasjon om den tiden, vi, ungarerne, er mer interessert i de få linjene der Balint Esterhazy i tjue år gjentok den samme ideen på forskjellige måter:

jeg elsker deg! Her er noen eksempler fra mange tusen e-poster:

1784. Versailles. "Gud velsigne deg, Szivem, det gjør så vondt at jeg ikke ser deg, sorgen min blir bare mildnet av gleden av å skrive til deg ..."

1784. Compiegne. "Jeg har ikke noe annet ønske, chere Szivem, men å være sammen med deg, ville jeg ikke nøle med et øyeblikk hvis jeg kunne skynde meg til deg ... Nok en gang omfavner jeg deg fra bunnen av mitt hjerte, med smerte jeg er ferdig med å skrive, i det minste på denne måten bor jeg hos den som er dyrere for meg enn alle, som jeg elsker galskap ... "

1785. Guiscard. "Jeg hadde hertug D" Aumont. Han bor sammen med en kvinne. Hele morgenen tenkte jeg på hvor annerledes livet til en mann som har en kjærlig kone ... Vær alltid sammen med deg, Szivem, den største lykke som en mann kunne ønske seg ... Den første lykkelige dagen i livet mitt var den minneverdige tirsdag, den andre - bryllupet vårt, det tredje vil være bursdagen til vårt etterlengtede barn ... Aldri før har en uke varet så uendelig, og det må alltid være så mens vi er kjære for våre hjerter skapninger; derfor, Gud velsigne de korte dagene ... "

1786. Lyon. “Kjære, jeg tenker på deg hele tiden og bebreider meg selv for å være involvert i glede som du ikke kan dele med meg ... Ta vare på deg selv for den som elsker deg mer enn noen annen i verden og lever utelukkende for å gjøre deg lykkelig ... "

1791. Wien. "Kyss barna våre for meg og husk hvert minutt hva jeg tenker nå om de jeg elsker ..."

1791. Sentpetervar. “Gud velsigne deg, elske meg, tenk på meg, kyss barna; Jeg har ikke den syndige misunnelsen av din lykke for å være i stand til å omfavne dem, jeg vil bare dele den og legge moren deres i min ... ”

For fullstendighetens skyld kan jeg ikke tie om det faktum at det på slutten av et ganske stort antall bokstaver er en setning: “... mille choses tendres a maman” (“tusenvis av ønske ønsker til mamma”). Det vil si at den forelskede krigeren i mange år ikke glemte å formidle milde hilsener til sin svigermor.

XIX CENTURY

En ny type litteratur dukker opp - forfattere. Ungdommene til tredje og fjerde eiendom, som løfter hodet, har et hjerte som banker på samme måte som herrer og damer i gamle dager, bare pennen er ikke lydig mot dem. Og så henvender de seg til prøvebøkene for å få hjelp, hvor de finner ferdige former som bare kan fylles med brennende følelser. Lommeboken "The Brilliant Interlocutor" ("Diszes Tarsalkodo"), utgitt i 1871 i Pest for fjerde utgave, er av denne typen. I kapitlet om kjærlighetskorrespondanse anbefaler den anonyme forfatteren først og fremst å være spesielt oppmerksom på bokstavens ytre og indre anstendighet. Når det gjelder intern anstendighet, kan den bare godkjennes, men hva forfatteren mener med ekstern anstendighet er ikke helt klart. Kanskje han antyder rosa, duftende papir? Eller, tvert imot, advarer mot henne og frykter at den forelskede unge mannen klarer å smøre hele konvolutten? Advarsler og ønsker ledsages av praktiske formaninger, for eksempel at forfatteren av et kjærlighetsbrev "må være tro mot sin natur og skrive slik hans hjerte tilsier." Akkurat der, som et eksempel å følge, blir det gitt et utvalg av inkorporert oppriktighet og inderlig inspirasjon:

“Kjære unge dame N.1 Min kjærlighet til deg kan ikke slukkes. Siden jeg ble kjent med deg nært, har jeg mistet freden. Det sjarmerende bildet ditt, som svever over meg med et mildt smil, forlater meg ikke. Siden den gangen jeg møtte deg, har jeg gått kraftigere gjennom livets boblebad, og i min lykkelige ensomhet tårer tømme mine øyne, som jeg har tenkt å ofre til deg. Å, velsign din trofaste tilbeder N. N. med gjensidig kjærlighet. "

Vel, hvis slike ord ikke berører den unge damens hjerte, vil ingenting berøre ham.

Naturligvis er kjærlighet kun kompetent når den fører til edle mål gjennom livets boblebad. Derfor, etter at de unge har funnet et felles språk, er det på tide å begynne å snakke om ekteskap. Dette bør gjøres som følger.

“Favoritt Minka!

Dette brevet flyr til deg på rosa kjærlighetsvinger for å formidle hjertets følelser. Ah, hvis jeg kunne overbevise deg om at jeg elsker for alltid. Oppfyll mitt ønske, og hvis vi til nå i vårt forhold har holdt visse grenser, vil vi endelig vise åpent at vi virkelig elsker hverandre. Siden foreldrene dine har kjent meg i lang tid, vil de, tror jeg, ikke ha noe imot vårt gjensyn, selv om de er rikere enn mine (!). Og hvis du tror at det passende øyeblikket allerede har kommet, i dag, uten å vente på i morgen, vil jeg gjerne be om hånden din. Fanen din N. venter på svaret ditt. "

Det falt ikke engang inn for den strålende samtalepartneren at en fattig jente kunne tas som kone, så han brydde seg ikke om et brev i dette tilfellet. Eller kanskje han trodde at den stakkars jenta ikke hadde behov for å skrive brev: bare fortell henne, hun løper umiddelbart. Imidlertid forutså han de tilfellene når de unge ennå ikke har ført fullstendig klarhet i saken og elsker hverandre, for å si det sånn, på avstand. I denne situasjonen, med et forslag om hånd og hjerte, må du vende deg til faren og gjennom ham formidle den unge damen en melding som inneholder en kjærlighetserklæring. Den unge damen svarer ikke på brevet, for det er slik respekt for foreldrene dikterer for henne. Far skriver:

"Kjære venn! Vi blir smigret av tilbudet om ekteskap fra en ung mann med slike edle ambisjoner, som vi er heldige å kjenne deg for. Datteren min er klar til å dele livets gleder og bekymringer med tilliten som kommer fra respekt for dine personlige egenskaper. Vi venter på deg personlig for å uttrykke ditt samtykke. Vi ønsker deg velkommen når som helst. N. N. "

Det er vanskelig å gjøre matchmaking på en mer formell måte. Det kan bare oppstå problemer hvis den unge damens far har en annen utgave av brevforfatteren og svaret ikke sammenfaller med spørsmålet. Vel, det samme - formen har ingen makt over essensen: hvis du en gang stolte på de rosa vingene til kjærligheten, må du dele livsglede med den kjæreste halvparten.

XX århundre

Solnedgangs kjærlighetsbrev. Telefonen gjør skrivingen til en unødvendig luksus. Generasjonene som kommer etter oss vil ikke, i likhet med oss, drukne i overflod av kjærlighetsmeldinger fra tidligere århundrer. Men til gjengjeld får vi det rikeste materialet i avisoverskriftene kalt “Diverse”. Selv om kunngjøringene som er publisert i dem, ikke kan kalles kjærlighetsbrev i ordets fulle forstand, er de meldinger som krever kjærlighet. Alle som har tid til å studere disse overskriftene nøye, kutte ut karakteristiske annonser, sortere og samle dem, før det blir et sjarmerende bilde av det intime livet i en moderne storby. Så, mer enn tre og et halvt århundre skiller oss fra kjærlighetsbrevene til Peter Zai. Språket med kjærlighetsbrev har endret seg og forbedret.

Apoteose av utvikling er kunngjøringen nedenfor, som jeg ikke vil kommentere, jeg vil bare si at avisen har sendt alle de utallige svarene som er mottatt til forlaget. "Ser etter en kvinne. Ikke interessert i hysterier, bestemødre, profesjonelle, farget, frantiques, fotballfans, ivrige bridgists, elskende filmskuespillere. Jeg gifter meg bare med en rik mann (50000). Jeg vil ikke være spesielt "årvåken". Så du trenger: pen, med en god figur, ung (20-24). INGEN FOR, utsøkte manerer, personable (selvkritiske). Svar UBANDET til forlaget. Ja, jeg er 30 år, høyde 165 cm, jeg har høyere utdannelse, håret mitt er brunt. Det er 5 fylte tenner og en båt. Jeg liker ikke å skrive brev, nudler og barbering. Jeg elsker oppriktighet, emmental ost og natur. 9527 ".

Kjære kone - snill sir - kjære kone - chere Szivem: tiden gikk, århundrer gikk på hverandres hæler, sistnevntes ben var så knust at han ble klumpfot.

Hva kan være mer behagelig enn stemmen til en kjær? Hva kan være mer etterlengtet enn hans ord? Nå, for å høre gjenstanden for vår tilbedelse, trenger vi bare å ringe de verdsatte numrene ... Men hva med før? Hvordan kommuniserte disse elskere, som var spredt over avstander av skjebnen? Det pleide å være brev, meldinger og notater, der de mest ømme ordene og de mest oppriktige bekjennelsene var skjult ...

Napoleon Bonaparte - Josephine

“Det var ikke en dag jeg ikke elsket deg; det var ingen natt uten at jeg klemte deg i armene mine. Jeg drikker ikke engang en kopp te for ikke å forbanne min stolthet og ambisjon, som tvinger meg til å holde meg borte fra deg, min sjel. Midt i gudstjenesten, som står ved hærens hode eller sjekker leirene, føler jeg at hjertet mitt bare er opptatt av min elskede Josephine. Det frarøver meg tankene mine, fyller tankene mine.

Hvis jeg beveger meg vekk fra deg med hastigheten på Rhones strøm, betyr det bare at jeg snart kan se deg. Hvis jeg reiser meg opp midt på natten for å sette meg ned på jobb, er det fordi dette kan bringe øyeblikket for å komme tilbake til deg nærmere, min kjærlighet. I brevet ditt datert 23. og 26. Vantose henvender du deg til deg. "Du"? Å, faen! Hvordan kunne du skrive det? Så kaldt det er! ..

Josephine! Josephine! Husker du hva jeg fortalte deg en gang: naturen har tildelt meg en sterk, urokkelig sjel. Og hun formet deg ut av blonder og luft. Har du sluttet å elske meg? Tilgi meg, kjærlighet til livet mitt, sjelen min er revet.

Mitt hjerte, som tilhører deg, er fullt av frykt og lengsel ...

Det gjør meg vondt at du ikke kaller meg med navn. Jeg venter på at du skal skrive det. Ha det! Hvis du sluttet å elske meg, så elsket du meg aldri! Og jeg vil ha noe å angre på! "

Denis Diderot - Sophie Volan

“Jeg kan ikke dra uten å fortelle deg noen få ord. Så kjære, du forventer mye godt av meg. Din lykke, til og med livet ditt, avhenger, som du sier, av min kjærlighet til deg!

Frykt ingenting, kjære Sophie; min kjærlighet vil vare evig, du vil leve og være lykkelig. Jeg har aldri gjort noe galt, og jeg kommer ikke til å gå på denne veien. Jeg er alt ditt - du er alt for meg. Vi vil støtte hverandre i alle de problemer som skjebnen kan sende oss. Du vil lette lidelsene mine; Jeg vil hjelpe deg i din. Jeg kan alltid se deg som du var i det siste! Når det gjelder meg, må du innrømme at jeg har vært den samme som du så meg den første dagen av vårt bekjentskap.

Dette er ikke bare min fortjeneste, men for rettferdighetens skyld må jeg fortelle deg om det. Hver dag føler jeg meg mer og mer levende. Jeg er trygg på lojalitet mot deg og setter pris på dine fortjeneste mer og mer hver dag. Jeg er trygg på konsistensen din og setter pris på den. Ingen lidenskap hadde noe større grunnlag enn min.

Kjære Sophie, du er veldig vakker, ikke sant? Observer deg selv - se hvordan det går for deg å være forelsket; og vet at jeg er veldig glad i deg. Det er et konstant uttrykk for følelsene mine.

God natt, kjære Sophie. Jeg er lykkelig ettersom bare en mann kan være lykkelig som vet at den vakreste av kvinnene elsker ham. "

John Keats - Fanny Brown

“Kjære jenta mi!

Ingenting i verden kunne gi meg mer glede enn brevet ditt, bortsett fra at du selv. Jeg var nesten lei av å bli forbløffet over at sansene mine lyder lykkelig fra det vesenet som nå er så langt fra meg.

Uten å tenke på deg engang, føler jeg din tilstedeværelse, og en ømhet bølger meg. Alle tankene mine, alle mine gledeløse dager og søvnløse netter har ikke kurert meg for min kjærlighet til skjønnhet. Tvert imot, denne kjærligheten har blitt så sterk at jeg er fortvilet fordi du ikke er i nærheten, og jeg må i kjedelig tålmodighet overvinne en eksistens som ikke kan kalles liv. Aldri før har jeg visst at det er en slik kjærlighet du ga meg. Jeg trodde ikke på henne; Jeg var redd for å brenne i flammen. Men hvis du elsker meg, vil ikke kjærlighetsbrannen være i stand til å svi oss - det vil ikke være mer enn vi, drysset av dugg av glede, kan tåle.

Du nevner “forferdelige mennesker” og spør om de vil hindre oss i å se hverandre igjen. Min kjærlighet, forstå bare én ting: du fyller hjertet mitt så mye at jeg er klar til å bli Mentor, og merker knapt faren som truer deg. I øynene dine vil jeg bare se glede, på leppene dine - bare kjærlighet, i turen din - bare lykke ...

Alltid din, min elskede! John Keats "

Alexander Pushkin - Natalia Goncharova

Moskva i mars 1830 (Chernovoye, på fransk.)

“I dag er det merkedagen til dagen jeg så deg første gang; denne dagen i livet mitt. Jo mer jeg tenker, jo mer er jeg overbevist om at min eksistens ikke kan skilles fra din: jeg ble skapt for å elske deg og følge deg; alle mine andre bekymringer er en villfarelse og galskap.

Vekk fra deg er jeg hjemsøkt av angrer på lykken jeg ikke hadde tid til å glede meg over. Før eller siden må jeg imidlertid slippe alt og falle for føttene dine. Tanken på dagen da jeg skal klare å ha et stykke land i ... alene smiler bare til meg og gir meg liv igjen i kraftig kval. Der kan jeg vandre rundt i huset ditt, møte deg, følge deg ... "

Honore de Balzac - Evelina Hanska

“Hvordan jeg vil tilbringe dagen ved føttene dine; hviler hodet på fanget ditt, drømmer om det vakre, deler tankene dine med deg i lykke og ekstase, og noen ganger ikke snakker i det hele tatt, men presser kanten av kjolen din til leppene! ..

Å min kjærlighet, Eva, gleden i dagene mine, mitt lys om natten, mitt håp, beundring, min elskede, dyrebare, når vil jeg se deg? Eller er det en illusjon? Har jeg sett deg? Å guder! Hvordan jeg elsker din subtile aksent, dine snille lepper, så sensuell - la meg fortelle deg dette, kjærlighetsengelen min.

Jeg jobber dag og natt for å komme og være sammen med deg i to uker i desember. På vei vil jeg se Jura-fjellene dekket av snø, og jeg vil tenke på den snødekte hvitheten på skuldrene til min elskede. Åh! Å puste inn aromaen av hår, holde hånden din, klemme deg i armene mine - det er der jeg henter inspirasjonen min fra! Mine venner er overrasket over uovervinneligheten av min viljestyrke. Åh! De kjenner ikke min elskede, den hvis rene bilde opphever all sorgen fra deres gale angrep. Ett kyss, engelen min, et tregt kyss og god natt! "

Alfred de Musset - Georges Sand

“Kjære Georges, jeg må fortelle deg noe dumt og morsomt. Jeg skriver tåpelig til deg, jeg vet ikke hvorfor, i stedet for å fortelle deg alt dette etter at jeg kom tilbake fra en tur. Om kvelden vil jeg fortvile på grunn av dette. Du vil le i ansiktet mitt, og du vil betrakte meg som en uttrykkemaker. Du vil vise meg døren, og du vil tro at jeg lyver.

Jeg er forelsket i deg. Jeg ble forelsket i deg fra den første dagen da jeg var sammen med deg. Jeg trodde at jeg ville bli helbredet fra dette ganske enkelt, å se deg som en venn. Det er mange egenskaper i karakteren din som kan helbrede meg; Jeg prøvde mitt beste for å overbevise meg selv om dette. Men minuttene jeg bruker sammen med deg koster meg for mye. Det er bedre å si dette - jeg vil lide mindre hvis du viser meg døren nå ...

Men jeg vil ikke lage gåter eller skape et urimelig krangel. Nå, Georges, vil du som vanlig si: “Nok en kjedelig beundrer!” Hvis jeg ikke er den første personen du møter, så fortell meg hvordan du ville ha fortalt meg dette i går i en samtale om noen andre - hva skal jeg gjøre ...

Men jeg ber deg - hvis du skal fortelle meg at du tviler på sannheten i det jeg skriver til deg, er det bedre å ikke svare i det hele tatt. Jeg vet hva du synes om meg; mens jeg sier dette, håper jeg ikke på noe. Jeg kan bare miste vennen min og de hyggelige timene jeg har brukt den siste måneden. Men jeg vet at du er snill, at du elsket, og jeg overlater meg selv til deg, ikke som en elsket, men som en oppriktig og trofast kamerat.

Georges, jeg oppfører meg som en gal mann og frarøver meg gleden av å se deg i løpet av den korte tiden du må tilbringe i Paris før du drar til Italia. Vi kunne ha hatt herlige netter der hvis jeg hadde mer besluttsomhet. Men sannheten er at jeg lider og mangler besluttsomhet. "

Leo Tolstoj - Sophia Burns

“Sofya Andreevna, jeg blir uutholdelig. I tre uker har jeg sagt hver dag: I dag skal jeg si alt, og jeg drar med samme lengsel, anger, frykt og lykke i sjelen. Og hver natt, som nå, går jeg over fortiden, lider og sier: hvorfor sa jeg ikke, og hvordan, og hva jeg ville si. Jeg tar dette brevet med meg for å gi det til deg, hvis jeg ikke kan det igjen, eller hvis jeg mangler ånden til å fortelle deg alt.

Det falske synet på familien din på meg er slik det virker for meg at jeg er forelsket i søsteren din Lisa. Det er ikke rettferdig. Historien din satt fast i hodet på meg, fordi jeg etter å ha lest den var overbevist om at jeg, Dublitsky, ikke skulle drømme om lykke, at dine utmerkede poetiske krav til kjærlighet ... at jeg ikke misunner og ikke vil misunne det, som du vil elske. Det virket for meg at jeg kunne glede meg over deg som for barn ...

Si meg, som en ærlig mann, vil du være min kone? Bare hvis du fra bunnen av hjertet, med frimodighet kan si: ja, ellers er det bedre å si: nei, hvis du har en skygge av selvtillit. For Guds skyld, spør deg selv vel. Jeg blir redd for å høre: nei, men jeg forutser det og finner styrken til å ta det ned. Men hvis mannen min aldri elsker meg som jeg elsker, vil det være forferdelig! "

Wolfgang Amadeus Mozart - Constance

“Kjære lille kone, jeg har flere oppgaver for deg. Jeg ber deg:

1) ikke bli vemodig
2) ta vare på helsen din og pass på vårvinden,
3) ikke gå en tur alene - eller enda bedre, ikke gå en tur i det hele tatt,
4) være helt trygg på min kjærlighet. Jeg skriver alle brevene til deg og legger portrettet ditt foran meg.

5) Jeg ber deg om å oppføre deg slik at verken ditt eller mitt gode navn blir skadet, og også se på ditt utseende. Ikke vær sint på meg for en slik forespørsel. Du må elske meg enda mer for det faktum at jeg bryr meg om vår ære med deg.
6) og til slutt ber jeg deg om å skrive mer detaljerte brev.

Jeg vil virkelig vite om svoger Hofer kom på besøk oss dagen etter avreise? Kommer han ofte som han lovet meg? Kommer Langeses inn noen ganger? Hvordan går arbeidet med portrettet? Hvordan bor du? Alt dette interesserer meg naturlig nok. "

Jeg var på å sortere gjennom gamle ting og kom over en liten plate for 5 år siden.

Hun satt og visste ikke om hun skulle le eller gråte.

Jeg aner ikke hva som fikk meg til å skrive denne håndskriften. Sannsynligvis det faktum at da stupte jeg ganske dypt inn i "sølvalderen".

Kort fortalt en brevåpning av en ung mann på slutten av 1800-tallet som lider av blues, skrevet av ham selv.

Bare ikke spytt, vær så snill. Jeg vet at det ble ganske vilt ...

Typen av den unge mannen som skrev brevet. Jeg innbiller meg det som dette.

Og her er selve brevet:

“Mine komplimenter, sir. Hvor ofte har du en samtale over tid?

Du trenger ikke svare på dette spørsmålet for meg.

Problemet er at hodet mitt er klart til å eksplodere fra ingen vet hva, og jeg kan ikke finne en måte å uttrykke det som plager meg.

Man kan prøve å forklare dette med en glans av kjærlighet og hat på samme tid. Men vet at disse følelsene er ganske sterke.

Min lengsel kan heller ikke sammenlignes med dem.

Kanskje jeg er pedant? Kanskje bare en egoist? ..

Men jeg er meg, og jeg kan ikke gjøre noe med det.

Mange klør nå på ark med gult papir som jeg gjør, og oversetter det for ingenting.

Om våren har vinterisen for vane å smelte og bli til vann.

Ikke alle bekker som renner ut i en elv er bestemt til å kjøre skip eller erte barn på en steinete strand.

Mitt magre sinn er ikke i stand til å uttrykke alle lidenskapene i hjertet mitt med foredling av ord. Jeg burde ta en ordbok. Men jeg er redd, og han er ikke i stand til å formidle den ordmusikken, med den fantastiske kraften som de begynner å høres med, blir samlet i en historie, historie eller dikt.

Å, sang med ord! Hvilken klangfullhet de kan bære.

O syngende fjær! Det er en symfoni som Ludwig Van Beethovens “Koralle”.

Jeg er ensom. Og hele bitterheten ligger i at jeg er for tung og kjedelig til å flagre sommerfugler. For ignorant for lærde menn.

Ah, min søte søster! Min kjære. Det er ingen skapning mer søt og barmhjertig. Hvor mye medfølelse er i hjertet hennes, hvor mye filantropi, uselviskhet og vennlighet.

Ikke alle tåler mitt harde temperament.

Men hun, åh, min engel, ikke bare bebreide meg for dette, men jeg vet helt sikkert, elsker, av hele sitt hjerte.

Jeg vet ikke hvorfor Herren ga meg et så hardt hjerte.

Kanskje det handler om min ganske store følsomhet.

Å, hvor mange ganger jeg fantasert som barn. Hvor mange ganger tankene mine ble rødvarme og varmen strømmet meg i sengen. Hvor mange ganger har jeg prøvd å stå opp, skrek og gråt, fortært av varmen ...

Men tiden gikk, og fra en søt imp ble jeg til en motbydelig djevel, lukket i meg selv ...

Morsomt hvordan de synes det ser ganske søtt ut.

Damene holder øye med meg. Alle kvitrer at jeg har fantastiske, strålende øyne.

Jeg derimot finner dem kalde og stål ...

Vel kjære venn, jeg trolig trøtt deg med historien min.

Men hvem andre kan jeg snakke om hvis ikke om meg selv.

Å tilbringe så mye tid alene med deg selv og ikke snakke om deg selv, etter min mening er dette oppad absurd ... "

La meg ta min permisjon)

Humør: en vanskelig stillhet

Språk, husket jeg ett tilfelle, i alle andre henseender absolutt umerkelig.

Å være i min fjerne ungdom ble invitert til å feire bursdagen til en venn, av en eller annen grunn ble jeg tvunget til å lete etter en gave på veien. Popping inn i den første bokhandelen jeg kom over, jeg tror det var "Second-hand bookseller" på Morskoy, jeg begynte å bla gjennom alle bøkene på rad og håpet å finne noe som passer til en gave.

Jeg hadde ikke nok kapital til dyre akademiske publikasjoner, og alle de andre bøkene var tomme, meningsløse og passet på ingen måte ikke bare som en gave, men til noe i verden i det hele tatt. Da jeg var for sent, bladde jeg raskere og raskere gjennom dem, en etter en, og etter å ha sett gjennom tre eller fire dusin av dem, var jeg allerede tilbøyelig til å kjøpe en kokebok da jeg fant en bok med vanlig utseende i et støvete, ubesøkt hjørne.
Dette var brev fra en russisk reisende, enten fra det 18. eller fra det 19. århundre, hvis navn hadde forsvunnet fra minnet mitt gjennom årene, adressert til hans slektninger. Brevene begynte med omtrent følgende ord: "Min kjære mor og far, samt søstrene Nadya og Olenka", og på de få sidene jeg så på fant det absolutt ingen bemerkelsesverdige hendelser sted. En mann kjørte et sted, spiste noe og beskrev skikkene til innbyggerne i en Astrakhan-provins, som han ble fraktet gjennom i det øyeblikket, pustet og kastet kaker i støvet, hans stille hest og mer som ingenting. Så jeg mumlet unnskyldende da jeg ga bursdagsgutten en bok, men språket i det er på en eller annen måte rart. Hyggelig.
Jeg mente det russiske språket.
Et par år senere, da vi møttes ved en tilfeldighet, minnet den bekjente meg om boka, og sa at han bruker den som en modell for å skrive brev. Språket hennes er veldig hyggelig.

Kanskje i eldgamle bokstaver kan man finne det uberørte språket, og ikke bruke det som en modell for direkte etterligning (mye tid har gått siden disse hestene), men som grunnlag, et grunnlag som man kan stole på følelsen av språk.

De kan innvende mot meg at det språket var språket til et lite opplyst lag, datidens kulturelite, og bøndene snakket mye lettere, og vi, de nåværende, når det gjelder sosial status tilsvarer snart bøndene på den tiden. Så forurensningen av språket vårt er unnskyldelig. Men hvorfor skal vi søke en unnskyldning for oss selv hvis ingen anklager oss?
Videre er den nåværende "kulturelle eliten" nettopp dette lemlestede språket som produserer for oss.

Jeg søkte på Internett etter gamle brev, men fant rene tårer. Og selv da gjennom en murere, utlendinger eller helt uforståelige personligheter. Likevel legger jeg ut et par.
Derfor vil jeg be de som har bøker med gamle bokstaver, samt tid og lyst, til tider omskrive en eller to, de mest likt, og legge ut her.
Veldig interessant.

M. V. Lomonosov - I. I. Shuvalov

Kjære keiser Ivan Ivanovich!

Ingen i livet mitt har skadet meg mer enn din høyeste. Ropt på
du meg denne dagen for deg selv. Jeg trodde kanskje noe glede ville være min
rettferdige begjæringer. Du ringte meg tilbake og så vinket. Plutselig hører jeg: inngå fred med
Sumarokov! det vil si latter og skam. Ta kontakt med den typen mennesker alle løper fra og
det er du ikke selv. Ta kontakt med personen som sier ingenting annet, så snart alle
skjeller ut, berømmer seg selv og setter sitt dårlige rim over all menneskelig kunnskap.
Taubert og Miller skjelner bare om at verkene hans ikke blir publisert; ikke for det vanlige
fordeler. Jeg glemmer all bitterheten hans, og jeg vil ikke hevne meg på noen måte, og Gud ga meg ikke
ondt hjerte. Bare for å være venner og takle ham på ingen måte kan jeg, etter å ha opplevd det
mange tilfeller, og å vite hva som er i brennesle ...
Ikke selv om jeg kan fornærme deg ved å nekte foran mange kavalerier, viste jeg deg lydighet;
jeg kan bare forsikre deg om at det blir siste gang. Og hvis du til tross for min flid blir sint;
jeg stoler på den allmektiges hjelp, som var min forsvarer i mitt liv, og aldri forlot,
da jeg falt tårer for ham i min rettferdighet ...

Mr. Sumarokov, festet til meg i en time, så mye tull
sa at det ville være for hele mitt liv, og jeg er glad for at Gud tok ham fra meg. I forskjellige vitenskaper
jeg bryr meg så mye at jeg ga opp alle selskapene; min kone og datter er vant til å bli hjemme,
og ønsker ikke å komme seg rundt med komikere. Jeg liker ikke å høre tomt snakk og selv ros.
Og til denne tiden kom vi overens i enstemmighet. Nå, ifølge din fredsskaping, må vi gå inn
inn i en ny dårlig atmosfære. Hvis du er snill nok til å spre vitenskapene i Russland; hvis min er det
iver har ikke forsvunnet i minnet ditt; prøv den raske gjennomføringen av messen min for
fordelene med fedrelandets andragender, men om å forene meg med Sumarokov, som om en liten sak,
glem det. Jeg forventer et rettferdig svar fra deg med eldgammel ærbødighet

Din høyeste, ydmykede og ydmyke tjener
Mikhailo Lomonosov.
1761 år
19. januar.

M. I. Kovalensky - G. Skovoroda

Kjære Meingard! *

Jeg mottok brevet ditt fra Taganrog. Som et minne og dine bokstaver i meg
produsere hjertekomfort. I en mengde sekulære sammenkomster, den mest behagelige følelsen
det er sannheter og integritet. Og i disse navnene vises du alltid for meg! Hvor er du nå
får du?
Jeg er sunn, av Guds nåde, med en kjær familie. Jeg la ut pakkene i sjøen her, ja
det er mer praktisk å komme til tilbaketrukket brygge. Vil alt kjede seg: både stort og strålende og vidunderlig? essensen
ingenting for den menneskelige ånd.

Adio, mio \u200b\u200bcaro Mangard! Din venn Mikhail Kovalensky.
18. februar 1782

* "Det vennlige kallenavnet til stekepannen er Daniel Meingard, oppkalt etter en sveitser
bekjentskap med MI Kovalensky "- ca. kilde

N.M. Karamzin
Brev til PA Viazemsky

St. Petersburg, 11. januar 1826

Kjære prins! Jeg skriver til deg, Mr. Pogodin, og enda mer oppriktig kan jeg si hvor mange
vi var glade for at den stormfulle skyen ikke berørte deg med en kant, ikke den minste bevegelse
luftig. Bare for Guds skyld og vennskap, ikke gå i samtaler for de uheldige
kriminelle, selv om de ikke er like skyldige, men skyldige i henhold til universell og evig rettferdighet.
De viktigste, som vi hører, tør ikke å lage unnskyldninger selv. Brev fra Nikita Muraviev til
hans kone og mor er rørende: han gir skylden på sin blind stolthetfordømmer seg selv til henrettelse
lovlig i samvittighetsprøver. Jeg vil ikke nevne mordere, røvere, dårlige skurker;
men er ikke alle andre kriminelle, gale eller hensynsløse, som onde barn? er det mulig
å være her forskjellige meninger, som du snakker om i forrige brev med noen
betydning spesiell? Hvis min kone og jeg tok feil i den forstand og anvendelse, så alt
det jeg har sagt er ødelagt av seg selv; bare en følelse av det mest ømme vennskapet for deg vil forbli,
tilhører vårt hjertelige liv!
Alexander er ikke: forbindelse og sjarm har forsvunnet for meg; Jeg ser uten briller, jeg dømmer uten kjøp og
jeg ydmyker meg i ånden mer enn noen gang. Jeg gjentar også fra bunnen av hjertet mitt: ikke vær så snill
av de mest uskyldige indiskresjonene! Du har en kone og barn, naboer, venner, sinn,
talent, formue, godt navn: det er noe å verne om. Jeg trenger ikke svar. Gi kun beskjed om helse
barn er nydelige og sine egne. Jeg kysser hånden til den kjæreste prinsessen og omfavner dere alle ømt. Din

N. Karamzin.

V. A. Zhukovsky - S. L. Pushkin

13. mars 1837 [Petersburg].

Takk for brevet ditt, hederlige Sergei Lvovich. Ikke klandre meg for ikke
leverte brevet til keiseren; mye mer anstendig hvis den sendes fra deg
på vanlig måte: Jeg avviste denne saken fra meg selv ikke slik at jeg ikke ville
oppfylle ditt ønske, håper du og er sikker på dette. Ved å dra nytte av Mr. Bartenevs avgang,
jeg sender deg en boks med tre masker, en for deg, en for Nashchokin, en for
Baratynsky, som klemmer meg for meg. En pakke med brev fra I.I.Dmitriev takk
overlate det til ham. Vi jobber nå med å publisere en Contemporary; men vi er syv barnepiker,
og på grunn av det går ikke noe fremover.
Jeg beklager å klemme deg. Måtte Gud gi deg styrke til å tåle din uutholdelige elendighet.

Zhukovsky.
13. mars 1837
Ved å legge ved pakker med brev fra Nashchokin og Baratynsky, ber jeg deg gi dem over til dem.
Jeg sender pakken med I.I.Dmitrievs brev senere.

P.S. Det er sant at det er noen forhold: dette må være brev fra førrevolusjonær tid adressert til venner, slektninger osv., Det vil si rent hverdagslige og åpenbart ikke ment for nysgjerrige øyne.

Brev som er spesielt skrevet med tanke på publikasjon ("i epistolary genre"), eller til og med med tanke på muligheten for publisering (et vanlig tilfelle for kjendiser), siden de har et for bevisst kunstnerisk språk, med skjønnhet og patos, er ikke egnet for disse formålene.