Hva skjer i regnearket. Dannelse av ferdigheter og evner til å jobbe på en datamaskin

Tema og nummer på leksjonen i emnet: Tabellberegninger på en datamaskin, leksjon nummer 2

wehqiowueh2323f.doc Leksjonstema: Introduksjon til regneark. Regler for utfylling av tabellen.

Fag: Informatikk

Nøkkelord: informatikk, klasse 9, regneark, didaktisk materiale, utdelinger, visualc, Microsoft Excel

Leksjonstype: leksjon i dannelsen av ny kunnskap

Arbeidsformer: frontalt, individuelt arbeid på en datamaskin

Formålet med leksjonen: dannelsen av evnen til å bruke regneark for de enkleste beregningene.

Leksjonsmål:

undervisning

Dannelse av forståelse av ET;

Dannelse av de enkleste dataoppføringsferdighetene og oppnå resultater ved hjelp av formler i Microsoft Excel ET;

utvikler seg

Utvikling av tenkning;

Utvikling av evnen til å handle uavhengig når du utfører praktisk arbeid;

lærerikt

Utvikling av kognitiv interesse for faget;

Dannelse av å streve etter høy kvalitet på arbeidsresultater.

Nødvendig teknisk utstyr: lærermaskin, interaktiv tavle, projektor, studentdatamaskiner.

Nødvendig programvare: Microsoft Office Power Point, Microsoft Office Excel, Flash

Gi ut: (eller se vedlegg 1)

Sammendraget av leksjonen er lagt ut på nettstedet "Elektroniske pedagogiske ressurser"

Dannelse av nye konsepter og handlingsmetoder.

Mer nylig, for ikke mer enn 30 år siden, ble det brukt en lysregel for å behandle resultatene av fysiske og andre eksperimenter. På skolen og nå lærer de å bruke Bradis-bordet. Så var det enkle og tekniske kalkulatorer. Som du vet, er de første dataenhetene, inkl. og datamaskiner (datamaskiner) ble oppfunnet for å lette menneskelig beregningsarbeid. Disse enhetene ble gradvis forbedret. For datamaskiner begynte de å komme med programmer som du kan utføre beregninger med.

I 1979 opprettet Daniel Bricklin og Robert Frankston verdens første VISICALK-regneark (visuell kalkulator). For dette programmet kjøpte folk datamaskiner. Økonomer skrev med glede at det kunne brukes til å øyeblikkelig bestemme selskapets fortjeneste, beregne tap osv. På grunnlag av det opprettet Bill Gates, kjent for oss, Microsoft Excel-programmet. Hvilke muligheter gir det oss?

Tenk på eksempel 1: Lønn.

Tenk på eksempel 2: Regnskap for salg av meieriprodukter (side 106) -Demonstrasjon regneark

Innfør konseptet med et regneark.

ET er et interaktivt program som lagrer og behandler data i rektangulære tabeller

Sammenlign med definisjonen i opplæringen side 107

Introdusere begrepene input og output basert på eksemplene diskutert ovenfor.

Innledende data - informasjon som er lagt inn i en tabell (uavhengig informasjon)

Resultater - data som følge av gjennomføring av formler (avhengig informasjon)

HOVEDTINGEN! Når de første dataene endres, beregnes alle resultatene automatisk og endres rett foran øynene våre.

(Ved å bruke eksemplet med "Regnskap for salg av meieriprodukter" viser resultatendringen når de første dataene endres)

NUMMER (f.eks. 257; -145,2; 4,890) Som standard er tall høyrejustert i en celle.

### - tallet passet ikke inn i cellen.

TEKST (f.eks. 22 MB, A2 + C3) Som standard er teksten justert til venstre i en celle.

FORMEL (Nr, \u003d A2 + C3, \u003d A1 * 5)

Dannelse av ferdigheter og evner til å jobbe på en datamaskin.

Hver student mottar et sett med oppgaver. (Se vedlegg - "Didaktisk materiale om ET" )

Demonstrasjon fra læreren om oppgaven nr. 1.

Studenter som fullfører oppgaver på datamaskiner nr. 1,2 (Utdeling didaktisk materiale)

Leksjonssammendrag. Formålet og egenskapene til regnearket.

Lekser: s. 18-19, lag informasjon om betaling av strøm fra familien din. (oppgave nummer 6 s. 19)

Vedlegg til leksjonsoversikten

wehqiowueh2323f.doc “Introduksjon av regneark. Regler for å fylle ut tabellen "

LISTE OVER EOR Brukt I LEKSJONEN

Ressursnavn

Type, type ressurs

Informasjonspresentasjonsskjema(illustrasjon, presentasjon, videoklipp, test, modell osv.)

Demo-regneark for meierisalg

informativ

regneark

Microsoft Excel regnearkvindugrensesnitt

informativ

flash-animasjon

ET-struktur

informativ

presentasjon

Didaktisk materiale på regneark

Formål og evner til regneark

informasjons-pps

presentasjon

Referanser:

Lærebok Informatikk og IKT klasse 9. I. G. Semakin, L. A. Zalogova, S. V. Rusakov, L. V. Shestakova

EOR: En enhetlig samling av digitale utdanningsressurser for generelle og primære yrkesutdanningsinstitusjoner. Et sett med digitale ressurser for læreboka "Informatics-basic course", klasse 9, Semakina I., Zalogovoy L., Rusakova S., Shestakova L. Kapittel 4. Tabellberegninger på en datamaskin.

Hva skjer i et regneark når et nummer erstattes med en ny verdi?

Svar:

Omberegning av formlene som er knyttet til denne cellen, i tillegg forekommer hendelsen Private Sub Worksheet_Calculate () i VBA, så vel som Private Sub Worksheet_SelectionChange (ByVal Target As Range)

Lignende spørsmål

Gutter med en gang! Jeg ber deg! 1) Hva er tegnet i transkripsjonen for den første pre-stressede stavelsen? 2) Hvilken tale kalles monologisk og hvilken er dialogisk? 3) Hva er vokallydene? 4) Hva er konsonantlydene? 5) Nevn de alltid harde konsonantene 6) Nevn de alltid myke konsonantene 7) Hvilken stavelse kalles åpen? 8) Hvilken stavelse kalles lukket? 9) Gi et eksempel på assonans 10) Gi et eksempel på alliterasjon 11) Hva er tekst? 12) Hva er temaet for teksten? 13) Hva formidler tekstens hovedidee? 14) Når skrives et mykt skilt? 15) I hvilke tilfeller er det ikke skrevet et mykt tegn? 16) I hvilke tilfeller er deling b og deling b skrevet?
Hjelp! Løs problemet, og skriv et kort notat. På den første dagen fløy 325 sveler sørover fra byen, og på den andre 46 mer enn på den første, og på den tredje 186 mindre enn på den første og på den andre sammen. Hvor mange svelger fløy på den tredje dagen? Her er en annen med et kort notat, og bestem deg. 42 poser juice og 54 poser yoghurt ble pakket i esker med hver 6. Hvor mange flere bokser med yoghurt var det enn med juice?

| Leksjonsplanlegging og leksjonsmateriell | 8 klasser | Planlegger leksjoner for studieåret | Regneark og regneark

Leksjon 29
Regneark og regneark. Regnearkstruktur
Data i et regneark: tall, tekster, formler. Regler for fylling av tabeller
Arbeide med et ferdig regneark: legg til og fjern rader og kolonner, endre formler og kopiere dem

Hovedtemaene i avsnittet:

- regnearkets struktur;
- data i et regneark;

Hva er et regneark. Spørsmål og oppgaver

Hva er et regneark
Spørsmål og oppgaver

Kort om det viktigste

Regneark er ment for å organisere tabellberegninger på en datamaskin. Regnearkapplikasjoner kalles bordprosessorer.

Den minste strukturelle enheten i et regneark er en celle... Cellenavnet består av det alfabetiske kolonnenavnet og radnummeret.

Cellen kan passe tekst (tegnsekvens), nummer, formel.

Cellene som brukeren legger inn tall i inneholder de opprinnelige dataene for beregninger. Beregningsresultater oppnås i celler med formler.

Endring av originaldataene beregner øyeblikkelig formler på nyttder disse dataene er inkludert.

Regneark (akkurat som databaser) kan betraktes som informasjonsmodeller av virkelige objekter.

Spørsmål og oppgaver

1. Hva er en bordprosessor?

2. Hvordan heter bordceller? Hvilken informasjon kan lagres i celler?

3. Hva er forskjellen mellom å vise formler og vise verdier?

4. Hva skjer i et regneark når et tall i en celle erstattes med en ny verdi?

5. Hva er den vesentlige forskjellen mellom et regneark og en relasjonell databasetabell? Forbered en melding med eksempler.

Leksjon 4.

Tema: « Regneark. Formål og hovedfunksjoner . Grunnleggende parametere for et regneark "

Leksjonstype: Leksjon i ny kunnskap og kompetanseutvikling

Hensikten med leksjonen: Å gjøre studentene kjent med formålet og grunnleggende funksjoner i et regneark, med strukturen til ET.

Introdusere begrepene rad, kolonne, celle, cellenavn, celleområde.

Nødvendig TCO: videoprojektor, skjerm, PC,

grunnleggende notater for studenter.

Krav til kunnskap og ferdigheter

Studenten skal vite:

Anvendt programvare for behandling av numerisk informasjon

Formål og hovedfunksjoner for ET

ET-struktur

Studentene skal kunne:

Skille mellom avhengige og uavhengige felt i ET

Kunne definere et rekke celler

Kjenn navnene på ET-celler, rader og kolonner

Timeplan:

Organisering av tid. 1 minutt

Leksesjekk 5 minutter

Kunnskapstest 10 minutter

Forklarer nytt materiale 20 minutter

Sikring av nytt materiale. 7 minutter

Hjemmelekser. 2 minutter

I løpet av timene

Organisering av tid(1 minutt)

Læreren hilser på elevene.

Leksesjekk(5 minutter)

Lekser på tavla

Demonter løsningen på problemer som forårsaket problemer med å løse.

3. Kontroll av kunnskap(10 minutter)

Arbeid med å utføre regneoperasjoner i en binær SS

Studentene får muligheter for oppgaver

Presentasjon av nytt materiale(20 minutter)

Studiet av emnet skal starte med en presentasjon, hvor en detaljert beskrivelse er presentert i tabellen nedenfor.

Teoretisk leksjonsmateriale

Lysbildeutseende

Skyv notater

Lærer:

Tema for dagens leksjon« Regneark. Formål og hovedfunksjoner. ET struktur "

Læreren ber om å skrive ned emnet for leksjonen i en notatbok.

Lærer:

Vær oppmerksom på forkortelsene vi skal bruke i dagens leksjon.

Lærer:

I den moderne verden er de fleste bordene opprettet elektronisk ved hjelp av en PC.

En rekke applikasjonsprogrammer (AP) kalt elektroniske tabeller (ETs) har dukket opp. Hensikten med ET er å gjøre det praktisk og mindre arbeidskrevende å jobbe med store matriser med numerisk informasjon.

ET er et praktisk verktøy for ingeniører, forskere, økonomer, regnskapsførere, etc. Disse programmene lar deg lage dynamiske tabeller, dvs. inneholder såkalt beregnede felthvor verdiene automatisk beregnes på nytt i henhold til de angitte formlene når verdiene til de opprinnelige dataene i andre felt endres.

Kraftigere ET-er kalles bordprosessorer (TP).

Lærer:

Hovedelementene i ET er: celle, rad og kolonne.

Når læreren forklarer emnet, går hyperkoblingen til lysbildene som gjenspeiler informasjon om hvert element hver for seg, og deretter hver gang tilbake til lysbildet "Basic elements of ET"

Lærer:

Hovedelementet i ET er en celle.

Skjæringspunktet mellom rader og kolonner danner celler som kalles bordceller. For å identifisere cellen brukes den adresse bestående av kolonnenavn og linjenummer. For eksempel: den aller første cellen har adressen A1; eksempler på andre adresser til celler B3, DL 25, etc.

Cellen der markøren befinner seg og som er innrammet, kalles aktiv celle ... Data legges inn i den aktive cellen via tastaturet.

Lærer:

ET-arbeidsområdet er delt horisontalt av linjer strenger (strenger er betegnet med tall 1, 2, 3, ..., 65356).

Lærer:

ET-arbeidsfeltet er delt med linjer vertikalt inn i kolonner (kolonner er betegnet med latinske bokstaverEN , B , C , …, AB , …< IV , det er 256),

Lærer:

Som et integrert objekt kan du bruke og rekke celler , som er betegnet med cellenavnet øverst til venstre og cellenavnet nederst til høyre, atskilt med kolon (for eksempel A 1: B 5).

Lærer:

La oss forestille oss at du og jeg er eierne av en liten butikk som selger meieriprodukter. Du må føre en rekke former for regnskapsføring av varer.

La oss forestille oss et av regnskapsdokumentene som skal se slik ut (se på hovedtalen og deretter på skjermen). Dette er et vanlig rektangulært bord.

Men vær oppmerksom på det spesielle ved denne tabellen. Den inneholder felt hvis verdi beregnes ved hjelp av verdiene til andre felt. Disse feltene er feltene "Inntekter", "Gjenværende". Slike felt vil bli kalt beregnet eller avhengig. Feltene "Produkt", "Pris", "Levert", "Solgt" er uavhengige. De uavhengige feltene inneholder de opprinnelige dataene for beregningen.

Lærer:

De viktigste informasjonsobjektene behandlet av ET er følgende datatyper:

Nummer;

Tekst:

Formel.

Nummer

De angitte tallene kan være heltall og reelle, i reelle tall skilles heltallet fra brøkdelen av et komma.

Før du skriver inn tall, må du stille inn formatet på de oppgitte numrene, for dette må du:

Velg et celleområde;

Velge FORMATERING / CELLER;

Angi de nødvendige parametrene i vinduet som vises.

For tallformater kan du også spesifisere antall desimaler, du kan velge valuta- og økonomiske formater, etc.

For riktig datamanipulering må du alltid angi celleformatet før du skriver inn tall.

Tekst

Tekst - et sett med symboler som brukes til å designe en tabell (overskrifter, forklaringer osv.)

Formel

Formel Er et uttrykk som spesifiserer et hint for matematiske beregninger. Uttrykket begynner med et likhetstegn (\u003d), som lar programmet skille formelen fra andre data.