Prosjektet for organisering av reparasjon av MTP i økonomien. Presentasjon om emnet "Utvikling av organisering av vedlikehold og reparasjon av MTP på gården

Introduksjon

1. Fastsettelse av antall teknisk vedlikehold og reparasjoner av traktorer og biler, deres fordeling på kvartaler

2. Fastsettelse av arbeidsintensiteten ved vedlikehold og reparasjoner for traktorer og biler

3. Beregning av data og konstruksjon av en verkstedlastplan

4. Fastsettelse av antall arbeidere i verkstedet og på stedet

5. Valg av hovedteknologisk utstyr og beregning av tomteareal

6. Beregning av data og plotting av grafen til traktorer

7. Sikkerhetstiltak, naturvern, brannforebyggende tiltak

8. Beregning av kontantkostnader for vedlikehold og reparasjon av traktorer

Konklusjon

Liste over kilder som er brukt

INTRODUKSJON

For å sikre en vellykket produksjonsaktivitet til gårder, hører en viktig rolle til reparasjonstjenesten deres. Landbruket i Republikken Hviterussland har et utviklet system for reparasjons- og vedlikeholdsbedrifter og verksteder, vedlikeholdspunkter. Landbruket står imidlertid overfor store utfordringer med å forbedre ingeniørtjenesten på landsbygda. Republikken lider store tap på grunn av feil på maskiner, deres lave tekniske nivå, ressurs, lav kvalitet på vedlikehold og reparasjoner.

Til tross for at en betydelig mengde komplekse typer reparasjoner og vedlikehold utføres for gårder av reparasjons- og vedlikeholdsbedrifter, utføres en stor mengde reparasjonsarbeid internt i sentrale verksteder. En vesentlig omstendighet til fordel for utviklingen av reparasjonsverksteder er muligheten for å utføre en viss mengde arbeid i høst-vinterperioden av kreftene til arbeidere som ikke er engasjert i landbruksarbeid. Dette øker sysselsettingen av arbeidere på gården og bidrar til stabilisering av personalet.

For rettidig og høykvalitets utførelse av reparasjonsarbeid, må gården ha et velutstyrt moderne utstyr til et verksted med tilstrekkelig produksjonsplass og høyt kvalifiserte arbeidere. Urettmessige besparelser her blir til betydelige tap i det påfølgende arbeidet med økonomien.

Riktig organisering av arbeidet, sikring av teknisk disiplin og nøye kvalitetskontroll av reparasjoner er viktig.

Formålet med dette kursprosjektet er å utvikle organiseringen av vedlikehold og reparasjon av MTP i økonomiens CRM.

1 BESTEMMELSE AV MENGDEN VEDLIKEHOLD OG REPARASJONER AV TRAKTORER OG BILER, DERES DISTRIBUSJON PER KVARTAL

Planlegging av vedlikehold og reparasjon av maskiner er en av de viktigste oppgavene for å styre ytelsen deres. Gårdene utvikler planer for reparasjon av traktorer, skurtreskere og andre maskiner og deres komponenter og utstyr. Basert på volumet av reparasjonsarbeid og utført på egen hånd og separat av reparasjons- og vedlikeholdsbedriftene til det agroindustrielle komplekset.

Organiseringen av vedlikehold og reparasjon av maskiner begynner som regel med planlegging av antall vedlikehold, reparasjoner og kompleksiteten i implementeringen.

Det planlagte antallet større reparasjoner beregnes ved hjelp av formelen:

hvor: Q r - traktorens årlige driftstid for den planlagte perioden konv. etyu

ha. (l. drivstoff);

P kr - planlagt hyppighet av overhalinger kond. etyu ha.

(l. drivstoff);

n m er antall biler av dette merket.

Det planlagte antallet nåværende reparasjoner bestemmes av formelen:

(1.2)

hvor: P TR - planlagt hyppighet av aktuelle reparasjoner konv. etyu ha.

(l. drivstoff).

Antallet av hver type beregnes i henhold til følgende formler:

(1.6)

hvor: P TO-3, P TO-2, P TO-1 - frekvensen til TO-3, TO-2, TO-1.

For beregning av kapital, løpende reparasjoner, vedlikehold vil vi bruke dataene i Tabell 1.1.

TABELL 1.1

Ved å bruke formlene 1.1 -1.6 og dataene i tabell 1.1, bestemmer vi antall KR, TR, TO for K-701 traktorer.

Q g \u003d 37220 - årsplan, l. brensel.

La oss ta N cr \u003d 0

La oss ta N TP \u003d 1

Vi aksepterer N TO-3 \u003d 1

La oss ta N TO-2 \u003d 2

Vi aksepterer N TO-1 \u003d 13

Tilsvarende utføres beregningen for andre merker traktorer, og beregningsdata er lagt inn i tabell 1.3.

Antall overhalinger N KR, samt teknisk vedlikehold TO-2 og TO-1, (N 2 og N 1) for flåten per år kan bestemmes av formelen:

hvor: L g er den årlige kjørelengden til en bil av denne modellen, tusen km;

L cr - billengde før overhaling, tusen km ..

(1.8)

(1.9)

(1.10)

hvor: L 2, L 1 - frekvensen til henholdsvis TO-2 og TO-1 tusen km.

For beregningen bruker vi dataene i Tabell 1.2.

TABELL 1.2

Ved å bruke formlene 1.7 - 1.10 og dataene i tabell 1.2, beregner vi KR, MOT, TR for UAZ-3151-bilen.

La oss ta N cr =1

La oss ta N 2 \u003d 6

La oss ta N 1 \u003d 19

Tilsvarende utføres beregningen for andre bilmerker, og beregningsdata er lagt inn i tabell 1.3.

Kapital og løpende reparasjoner distribueres til mindre belastede kvartaler, når utstyret ikke er engasjert i hovedproduksjonen (første og fjerde kvartal).

Vi fordeler den årlige vedlikeholdsbeløpet etter kvartaler - for første kvartal - 10-15%, det andre - 30-35%, det tredje - 40-45%, det fjerde - 10-15%.

TABELL 1.3

Fortsettelse av tabell 1.3

2 BESTEMMELSE AV VEDLIKEHOLDS- OG REPARASJONSKURS FOR TRAKTORER OG KJØRETØY

Grunnlaget for planlegging av reparasjoner og vedlikehold av traktorer er bestemmelsen av arbeidsintensiteten til disse arbeidene.

Etter å ha etablert antall reparasjoner og vedlikehold for hver gruppe maskiner av samme merke, beregnes den årlige arbeidsintensiteten ved å bruke formelen:

hvor: T TO er den totale arbeidsintensiteten for vedlikehold og

Feilsøking, timeverk

T TR - kompleksiteten til nåværende reparasjoner av maskiner av samme merke, timeverk

Kompleksiteten til teknisk diagnostikk, arbeidstimer

Generelt:

hvor: ,, er den totale arbeidsintensiteten til TO-1, TO-2, TO-3

hvor: ,, er antall tekniske tjenester;

Normativ arbeidsintensitet på én TO-1, TO-2, TO-3, arbeidstime

Arbeidsinnsats for eliminering av tekniske feil, arbeidstimer

Omtrent 50 % av arbeidsomfanget for periodisk vedlikehold er planlagt.

Arbeidsintensiteten for sesongmessig vedlikehold vil være:

hvor: - normativ arbeidsintensitet for sesongmessig vedlikehold, timeverk;

(2.6)

hvor: - normativ arbeidsintensitet for gjeldende reparasjon, timeverk;

Generelt sett er kompleksiteten ved å diagnostisere traktorer

25-35% av den totale arbeidsintensiteten, så vi finner ved formelen:

Årlig arbeidsintensitet og for biler bestemmes av formlene:

(2.9)

hvor: , - normativ arbeidsinnsats ,;

Den årlige arbeidsintensiteten til TR for bilparken bestemmes av formelen:

hvor: - normativ arbeidsintensitet på TR per 1000 km (person-time);

årlig billengde,

Kompleksiteten ved å diagnostisere biler er 10-15 % av den totale arbeidsintensiteten for vedlikehold

Kompleksiteten til sesongbasert bilvedlikehold er 20 % av arbeidsintensiteten til TO-2

(2.12)

Den normative arbeidsintensiteten for vedlikehold og nåværende reparasjoner av traktorer og biler er oppsummert i tabell 2.1

Tabell 2.1

Ved å bruke de normative dataene i tabell 2.1 og formlene 2.1 -2.7

bestemme kompleksiteten til vedlikehold og reparasjoner for traktorer K-701

Tilsvarende beregner vi arbeidsintensiteten for vedlikehold og reparasjoner for andre merker traktorer, og legger inn beregningsdataene i tabell 2.2

Ved å bruke de normative dataene i tabell 2.1 og formlene 2.8-2.12, bestemmer vi kompleksiteten til vedlikehold og reparasjoner for UAZ-3151-kjøretøyer

Tilsvarende beregner vi arbeidsintensiteten for det og reparasjonen for andre bilmerker, og legger inn beregningsdataene i tabell 2.2

Tabell 2.2

Fortsettelse av tabell 2.2

Fortsettelse av tabell 2.2

I tillegg utfører CRM tilleggsarbeid på vedlikehold av maskinverktøy.

De tas med en hastighet på 8-10% av arbeidet utført av CRM, dvs. etter formelen:

CRM er også engasjert i produksjon av hestetrukket utstyr, vedlikehold av oljeindustrien og andre uregistrerte arbeider, som tas med en hastighet på 12% av arbeidet i CRM:

Beregningen av arbeidsintensiteten for vedlikehold og reparasjon av husdyrholdsutstyr utføres i samsvar med standardene.

Arbeidsintensitet for vedlikehold av utstyr til melkebesetningen av storfe

beregnet med formelen:

hvor: - TO og TR standard for 1 storfe, (h-

3 DATABEREGNING OG LASTPLAN FOR VERKSTED

Alle typer arbeid utført i CRM er oppsummert i tabell 3.1

Tabell 3.1

Basert på dataene i tabell 3.1 på A2-formatet bygger vi en tidsplan for lasting av verkstedet etter kvartaler.

Vi går inn i tidsplanen alle typer arbeid, som er indikert med symboler, og deres arbeidsintensitet på grafen er plottet på en skala.

Skalaen velges og plottes vertikalt basert på mengden arbeidsinnsats, og kvartaler plottes horisontalt på en vilkårlig skala.

4 BESTEMMELSE AV ANTALL ARBEIDERE I VERKSTED OG PÅ PLASSEN

Antall basisproduksjonsarbeidere bestemmes ved å dele den totale arbeidsintensiteten i arbeidet med det faktiske arbeidstidsfondet.

hvor: -antall arbeidere

Samlet arbeidsinnsats

Det faktiske arbeidstidsfondet bestemmes av formelen:

hvor: - arbeidstidens varighet (8 timer);

h-koeffisient for bruk av arbeidstid (0,95);

Antall kalenderdager (for 2011 - 365 dager);

Antall fridager (søndag-52);

Antall ferier (8 dager);

Antall feriedager (24 dager).

Vi bestemmer antall arbeidere på syrestedet i henhold til formelen:

hvor: - arbeidsintensitet på stedet.

Kompleksiteten til arbeidet på stedet bestemmes ut fra betingelsen om at:

(4.5)

5 VALG AV TEKNOLOGISK HOVEDUTSTYR OG BEREGNING AV OMRÅDET

Utstyr for syrested velges på en slik måte at det sikrer utførelse av alt reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på maskin- og traktorparken.

Til dette formål bruker vi utstyrslisten til et typisk verksted på en slik måte at traktorparken blir 100 traktorer.

Vi velger utstyret fra standardprosjektet 816-130 og legger inn utvalgsdataene i tabell 5.1

Tabell 5.1

Arealet til det sure stedet bestemmes basert på området som er okkupert av utstyret til arbeidsområdene og passasjene mellom dem i henhold til følgende formel:

hvor: - det totale arealet som okkuperes av utstyret;

K-faktor som tar hensyn til arbeidsområder og passasjer mellom

utstyr (K=3…5).

6 DATABEREGNING OG TRAKTORVEDLIKEHOLDSPLAN

Den årlige vedlikeholdsplanen for traktoren er bygget på et ark med tegnepapir i A1-format. For hver traktor er det tildelt en linje med en bredde på 20 mm på grafen.

På ubesatte linjer vil det planlegges vedlikehold av traktorer inn på gårdene, brigader i det kommende året.

Drivstofforbruksskalaer for følgende traktorer er plottet på grafen: K-701, Hviterussland-1522, Hviterussland-1221, Hviterussland-920, MTZ-80.

Vektvekter velges slik at de siste sifrene på vekten overskrider maksimale årsplaner med 100-1000 liter. For hver traktor er planlagt og faktisk drivstofforbruk i løpet av året regnet fra nulldeling. Behovet for en slik beregning forklares med at regnskapsføring av drivstofforbruk for hver traktor årlig omregnes fra null. Derfor, for hver traktor, legges den første typen vedlikehold inn i planen etter en foreløpig beregning i henhold til tabellen "Hyppighet av planlagt vedlikehold i liter drivstoff".

På grafen er årsplanen brutt ned etter måneder, månedsplanen bestemmes ved å multiplisere årsplanen med andelen månedsplaner.

Størrelser på planer er rundet opp til 5 liter. I dette tilfellet skal summen av månedsplaner være lik årsplanen, beregningsdataene for månedsplaner er oppsummert i tabell 6.1.

På grafen, for større klarhet, er partall eller oddetall angitt med skyggelegging.

Tabell 6.1

7 SIKKERHET, MILJØVERN, BRANNSLUKKINGSTILTAK, ENERGISPARENDE TEKNOLOGIER

Under forholdene for landbruksproduksjon blir huden til en arbeider utsatt for en kombinert effekt av mekaniske, fysiske og kjemiske faktorer. Ved langvarig kontakt med vann, saltløsninger, fortynnede løsninger av syrer og alkalier, organiske løsningsmidler, petroleumsprodukter, endres den funksjonelle tilstanden til huden, den blir avfettet, blir grov, sprekker vises på den, dens barrierebeskyttende funksjon er svekket. Grunnleggende regler for arbeidsbeskyttelse og sikkerhetstiltak ved arbeid på et surt sted.

Før arbeidet påbegynnes, bør brukbarheten til arbeidsklærne, samt tilgjengeligheten av personlig verneutstyr, nøytraliserende løsninger og medisiner, kontrolleres.

Arbeidsverktøy, kjeledresser, verneutstyr, innretninger og hjelpemateriell skal holdes i god stand, plassert i en hensiktsmessig og sikker rekkefølge for bruk under arbeidet. Beskyttende og nøytraliserende midler som brukes ved arbeid med syre og batterier. Servicepersonell bør utstyres med drakter laget av bomullsstoff med syrefast impregnering, og for arbeid ved lave omgivelsestemperaturer - dresser laget av grovt ullstoff.

Beskyttende og nøytraliserende midler som brukes ved arbeid med syre og batterier:

gummistøvler

ammoniakkløsning

kaldtvannstank

10 % natronløsning

vernebriller med mørke linser

vernebriller med lette linser

gummiert forkle

syre- og alkalibestandige hansker

lerrets armbind

Førstehjelpsutstyret bør ha en forsyning av nøytraliserende og medisinske forsyninger: bikarbonat (drikke) brus, kaliumpermanganat, tinktur av jod, ammoniakk, vaselin, samt gasbind og bind. Når du håndterer svovelsyre, klargjør elektrolytten og fyller batterier, sørg for å bruke en syrebestandig dress, vernebriller, gummihansker, gummistøvler og et syrefast forkle. For å unngå ulykker ved arbeid med svovelsyre og elektrolytt (forbrenning på hud, øyne og forgiftning), må følgende regler overholdes:

oppbevar syre i glassflasker med malte propper eller polyetylenflasker og dunker med tettsittende lokk;

bære flasker med syre bare sammen, i kurver eller trekasser;

for å helle syre fra flasker, bruk en spesiell pumpe (fig. 32) eller en tipper (fig. 33);

tilbered elektrolytten bare i retter som er motstandsdyktige mot virkningen av svovelsyre (ebonitt, fajanse, keramikk, etc.);

glassvarer bør ikke brukes, da glasset kan sprekke på grunn av den høye temperaturen som oppstår når syre helles i vann;

når du forbereder elektrolytt, tilsett alltid syre til vann i en tynn stråle under kontinuerlig omrøring med en glass- eller ebonittstav (fig. 34). Når svovelsyre løses i vann, frigjøres en stor mengde varme. Hvis du heller vann i en syre som har (nesten dobbelt) tettheten av vann, sprer vannet seg over overflaten av syren, varmes raskt opp, danner damper og spruter sammen med syren.

Når den helles i vann, blir syren nedsenket i sin tykkelse, som et resultat av at den frigjorte varmen overføres til vannmassen og sprut ikke oppstår.

fjern flasken med svovelsyre fra kurven eller kassen ved halsen;

bære syreflasker uten kurv eller kasse;

hell syre fra flasker til en person uten enheter;

hell vann i syren når du forbereder elektrolytten.

Redskap og redskaper som brukes når batterier skal settes i bruk og ved lading

tipp for å helle svovelsyre

tank for klargjøring av elektrolytt

begerglass

2. gummipærer

   termometer

   densimeter

   hydrometer

   rør for måling av elektrolyttnivå

Regler for sanitær og personlig hygiene. Førstehjelp

Servicepersonell må kjenne til og strengt overholde de grunnleggende reglene for sanitær og personlig hygiene, kunne gi førstehjelp til offeret.

Gulv i arbeidsrom bør rengjøres daglig med en våt metode. Vegger, tak, skap og vinduer bør tørkes av med en fuktig klut minst en gang i uken.

Servicepersonell må strengt følge reglene for personlig hygiene: ikke røyk under arbeid, skyll munnen med kokt vann oftere, pusser tennene før spising og etter jobb, vask hendene og ansiktet med varmt vann og såpe, oppbevar og spis mat bare på spesielt utpekte steder Ta en varm dusj etter jobb.

Kjeledresser bør vaskes minst en gang i uken. Etter endt arbeid er det forbudt å forlate akkumulatorens territorium i kjeledresser. Fjerning av kjeledresser fra batteriets territorium er også forbudt.

Aerosoler av svovelsyre irriterer de øvre luftveiene, spesielt neseslimhinnen. Når forgiftet av dem, utvikler offeret en rennende nese, hoste, nysing, brennende øyne, tårer, puste blir vanskelig. I mer alvorlige tilfeller oppstår oppkast.

For å gi førstehjelp, må offeret tas ut av rommet til frisk luft, la ham skylle munnen med en 5% løsning av bikarbonat (drikke) brus og puste inn dampene fra brusløsningen, ring deretter lege umiddelbart.

Svovelsyre som kommer i kontakt med huden kan gi alvorlige brannskader som ikke gror over lang tid. Syre som har kommet på huden bør umiddelbart fjernes med en vattpinne fuktet med en 10% løsning av natron eller ammoniakk, skyll deretter det berørte området med mye vann med en sterk vannstråle og kontakt lege.

Sprut av syre eller elektrolytt som har kommet inn i øynene bør nøytraliseres ved å vaske med en 5% løsning av bikarbonat (drikke) brus og sende offeret til lege.

Serviceklasse elektrolytt som kommer på hender eller ansikt nøytraliseres ved å vaske med såpe og vann.

8 BEREGNING AV KONTANTKOSTNADER FOR VEDLIKEHOLD REPARASJON AV TRAKTORER

Ved planlegging av omfanget av vedlikeholds- og reparasjonsarbeid, må det tas i betraktning at for vedlikehold, løpende reparasjon og lagring av maskiner i gårder, brukes midler fra dagens finansiering av årlige økonomiske aktiviteter, og for kapitalreparasjoner dannes midler fra avskrivningsfradrag fra alle anleggsmidler tilgjengelig i økonomien. Etter å ha fullført arbeidet med å planlegge arbeidsintensiteten for vedlikehold og reparasjon av maskiner, er det nødvendig å bestemme kostnadene for disse arbeidene, ved å bruke kostnadsstandardene som er angitt i det integrerte systemet for vedlikehold og reparasjon av maskiner i landbruket.

K-701=1810 rub/motor-time Hviterussland-1522=984 rub/motor-time

Hviterussland-1221=490 gni/motortime Hviterussland-950=326 gni/motortime

MTZ-80=210 rub/moto.h

Fordi i kursprosjektet er planlagt driftstid oppgitt i liter drivstoff, deretter skal det omregnes til MC-timer. Vi oppsummerer overføringen av planlagt driftstid til motortimer i tabell 8.1.

Tabell 8.1

NATIONAL AGRARIAN UNIVERSITY

SEPARAT STRUKTURELL ENHET

"CRIMEAN TECHNICIUM OF HYDROMILIORATION OG MEKANISERING AV LANDBRUK"

ORGANISERING AV MTP-REPARASJON I VERKSTEDER MED UTVIKLING AV REPARASJONSTEKNOLOGI

FORKLARENDE MERKNAD

TIL KURSPROSJEKT

1. Organisasjonsdel

1.1 Bestemmelse av programmet og kompleksiteten til reparasjonen

Antall større og nåværende reparasjoner for universalverksteder vil bli bestemt gjennom reparasjonsdekningsgradene for maskiner.

Antall større reparasjoner for traktorer og biler bestemmes ut fra uttrykket:

hvor er antallet traktorer og biler av dette merket.

Dekningsgrad for kapitalreparasjoner av traktorer og biler.

Antall aktuelle reparasjoner for traktorer og biler bestemmes fra uttrykket:

hvor er koeffisienten for dekning av traktorer og biler ved nåværende reparasjoner.

(planlegger en renovering).

(vi planlegger tre reparasjoner).

(planlegger en renovering).

(vi planlegger to reparasjoner).

(vi planlegger syv reparasjoner).

(Vi planlegger femten reparasjoner).

MTZ - 80\82

(vi planlegger syv reparasjoner).

(Vi planlegger fjorten reparasjoner).

(vi planlegger tre reparasjoner).

(vi planlegger syv reparasjoner).

(vi planlegger fire reparasjoner).

(Vi planlegger ti reparasjoner).

(vi planlegger åtte reparasjoner).

(vi planlegger seksten reparasjoner).

(vi planlegger seks reparasjoner).

(vi planlegger sytten reparasjoner).

(vi planlegger sytten reparasjoner).

Kultivatorer

(Vi planlegger tolv reparasjoner).

kultivatorer

(Vi planlegger elleve reparasjoner).

Resultatene av beregningene er lagt inn i tabellen:

Tabell 1.1. Antall større og nåværende reparasjoner for generelle verksteder

Arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid for verksteder er summen av arbeidsintensiteten til individuelle maskiner som skal repareres og bestemmes ut fra uttrykket

(person time)

hvor, , - kompleksiteten av reparasjonen av maskinen, avhengig av merke, arbeidstimer.

Antall reparasjoner av maskiner i henhold til beregningen.

Vi bestemmer arbeidsintensiteten for hver maskin

(person time)

(person time)

(person time)

MTZ - 80\82

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

Kultivatorer

(person time)

kultivatorer

(person time)

Resultatene av beregningen er lagt inn i tabellen

Tabell 1.2. Arbeidsintensitet for nomenklaturverk

Den årlige arbeidsintensiteten for nomenklaturarbeid vil være: 18022 (arbeidstimer)

I verksteder utføres i tillegg til nomenklaturarbeid (), også andre typer arbeid, tilleggsarbeid. Ytterligere arbeid inkluderer:

1) reparasjon og vedlikehold av eget utstyr.

2) reparasjon av husdyrholdsutstyr.

3) uforutsett arbeid.

Ytterligere verk utgjør 25–30 % av nomenklaturen. Kompleksiteten til tilleggsarbeid bestemmes fra uttrykket:

(h.h)

(h.h)

I følge beregningen er arbeidsintensiteten for tilleggsarbeid: 4505,5 timer.

Den årlige arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid bestemmes ut fra uttrykket

1.2 Utarbeidelse av årsplan og tidsplan for reparasjoner

Ved utforming av årsplan for arbeidsmengde på verksteder er det nødvendig å fordele antall reparasjoner på en slik måte at arbeidsmengden på verksteder etter kvartal er omtrent den samme.

Ved utforming av planen tas det hensyn til sesongmessige forhold i landbruksarbeidet. I denne forbindelse planlegger de for årets første og fjerde kvartal å laste omtrent 60-65% av den årlige reparasjonsmengden, for andre og tredje kvartal planlegger de 35-40% av den årlige reparasjonsmengden.

En omtrentlig årlig verkstedbelastningsplan er vist i tabell 1.3.

Tabell 1.3. Omtrentlig årlig verkstedbelastningsplan

Definisjon av verkstedpersonale

Antall produksjonsarbeidere for generelle verksteder bestemmes av den årlige arbeidsintensiteten for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid

hvor er den totale årlige arbeidsintensiteten for verkstedreparasjonsarbeid.

Faktisk årlig fond for arbeidstid (timer).

Koeffisienten for behandling av tidsnormen: = 1,05 ... 1,15.

Det faktiske årlige arbeidstidsfondet bestemmes ut fra uttrykket

hvor er antall kalenderdager i et år (365).

Antall fridager per år (96).

Antall ferier per år (7).

Antall feriedager (24).

Vaktens varighet (8,2 timer).

Koeffisient for bruk av arbeidstid (=0,96).

(arbeidere)

I tillegg til produksjonsarbeiderne på gårdenes verksteder, jobber også andre kategorier av arbeidere:

hjelpearbeidere - 5%;

1. Ansatte - 4%;

Antallet hjelpearbeidere bestemmes ut fra uttrykket:

(arbeidere)

Vi tar imot én arbeider.

Antall ingeniører og tekniske arbeidere bestemmes fra uttrykket:

(arbeidere)

Vi tar imot én arbeider.

Antall ansatte bestemmes ut fra uttrykket:

(ansatte)

Vi tar imot én arbeider.

Det totale antallet verkstedarbeidere bestemmes fra uttrykket:

(arbeidere)

Antall verkstedarbeidere er ifølge beregningen fjorten personer.

Beregning av antall arbeidere på stedet

Antall arbeidere for verkstedområdet bestemmes ut fra uttrykket

hvor er kompleksiteten av reparasjonsarbeid på verkstedstedet

(h.h.)

(arbeidere).

Vi tar imot én arbeider.

1.5 Valg og beregning av utstyr for tomten

Valget av type reparasjon og teknologisk utstyr og bestemmelsen av kvantiteten er det viktigste mest ansvarlige spørsmålet i organiseringen av jobber.

Overskuddet av utstyr og teknologisk utstyr medfører ufullstendig bruk, en økning i kostnadene for vedlikeholdet og området for dets plassering; ved mangel - det er ingen mulighet for å utføre denne typen reparasjonsarbeid.

Hvis den årlige arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid på arbeidsplassen (seksjonen) er mindre enn det faktiske tidsfondet til utstyret under enkeltskiftsdrift, blir mengden tatt i henhold til teknologisk nødvendighet.

Tabell 1.4. Utstyr til reparasjonsstedet

Utstyrsområdet for stedet er 3,4.

1.6 Bestemme arealet av tomten

Området på stedet for ekstern vask bestemmes av utstyrsområdet i dette området fra uttrykket

hvor er utstyrsområdet for stedet, .

Koeffisient med hensyn til passasjer, kjøreveier og arbeidsområder

Tomtearealet blir etter kalkylen 13,6.

Tatt i betraktning dimensjonene til enheten levert til vasken, vil arealet av tomten være 76,5 m 2

1.7 Beregning av plassbelysning

Alle produksjonsområder til verkstedene bør ha både kunstig og naturlig belysning.

Beregning av kunstig belysning.

Lysstrømmen for belysning av området bestemmes fra uttrykket:

(l.m.),

hvor er reparasjonsområdet.

E - normen for kunstig belysning. Vi aksepterer den tredje kategorien arbeid E - 50 lumen.

Sikkerhetsfaktor for lysstrøm. (= 1,3…1,5).

Utnyttelsesfaktor for lysstrøm (=0,4…0,5).

For å lyse opp reparasjonsområdet velger vi elektriske glødelamper med en effekt på 150 watt. Lysstrømmen til den elektriske lampen er 1750 lumen.

Antall elektriske lamper for stedet bestemmes fra uttrykket:

hvor er lysstrømmen til en 150-watts glødelampe.

(l.)

Vi tar imot syv lyspærer til belysning.

Dagslys.

Alle produksjonsarealer skal ha naturlig lys.

Arealet av vinduer for verkstedområdet bestemmes fra uttrykket:

,

hvor er arealet av tomten i henhold til beregningen

For å belyse stedet godtar vi standardvinduer med dimensjoner: høyde (h) - 3 m; bredde (b) - 2 m. Vindusflaten er 6 .

Antall vinduer for belysning av området bestemmes fra uttrykket:

(PC.).

Vi aksepterer fire vinduer.

1.8 Beregning av plassventilasjon

Alle produksjonsarealer til verksteder skal ha både kunstig og naturlig ventilasjon.

Ytelsen til vifter for ventilasjon av stedet bestemmes fra uttrykket:

hvor - volumet til stedets lokaler;

Hastigheten av luftutveksling i rommet på en time.

Volumet av plottet bestemmes fra uttrykket:

hvor - høyden på stedets lokaler \u003d 4,2 m.

(m 2).

For kunstig ventilasjon av stedet velger vi EVR sentrifugalvifte. Viftekarakteristikk er gitt i tabell 1.5:

Tabell 1.5. Viftekarakteristikk

Området til ventilene for naturlig ventilasjon av stedet bestemmes fra uttrykket

(m 2)

I henhold til beregningen skal arealet av ventilene være minst 1,53 m 2.

1.9. Utvikling av tiltak for arbeidsvern av verksteder

1. Utvendig vask av biler bør utføres på en spesielt utpekt og utstyrt bukkplass. Plassen skal ha en hard overflate og avløp for å drenere vann til kloakken.

2. For sikker på- og utstigning er ramper foran og bak installert med en innkjøringsvinkel som ikke overstiger hjulbeskyttelsene.

4. Veggene i lokalene er foret med keramiske fliser eller annet fuktbestandig materiale.

5. Vaskeavdelinger bør innrettes slik at vanndamp og vaskeløsninger av væsker ikke kommer inn i produksjonslokalene. Det er strengt forbudt å bruke bensin til vask.

6. Alle vaskeavdelinger, arealer og stolper plassert i rommet er utstyrt med til- og avtrekksventilasjon.

7. Vaskebadekar er utstyrt med avtrekkshetter og andre effektive ventilasjonsmidler.

8. Små deler sendes til vasken i en spesiell beholder. Det er forbudt å legge runde deler i bulk over siden av beholderen.

9. Tilførselen av store deler til vask bør mekaniseres.

10. Ved arbeid på vaskemaskiner og ved bruk av vaskebad, er arbeidere utstyrt med beskyttelsespasta HIOT - 6 eller AB - 1 ved bruk av alkaliske løsninger og PM - 1 pasta ved bruk av parafin og diesel.

11. Enheter og deler av motorer som kjører på blyholdig bensin må nøytraliseres i parafin, dikloretan eller andre nøytraliserende væsker før vask.

2. Teknologiseksjonen

Utvikling av en teknologisk rute for reparasjon av en del

Bolig - KS6-10030 RSB

Materiale - SCH-18-36

Vekt - 3,2 kg

slitasje på bøssingen for et lager med en diameter på 80 -0,02 mm til en diameter på 78,3 mm.

gjengeslitasje i M-12-hullet.

Gjenopprettingsrute:

Defekt 1 - operasjon 1 - metallarbeid - press ut bøssingen; operasjon 2 - dreiing - drei en bøssing med en indre diameter på 80 -0,02; ekstern - 90 +0,07.

Defekt 2 - operasjon 1 - låsesmed - bor et hull M-12 til en diameter på M-14; operasjon 2 - metallarbeid - kutt tråden med en M-14 tappekran.

2.1 Låsesmeddrift

Trykk ut bøssingen for hånd

(min.)

hvor er normen for tid;

Stykketid;

2. Vi finner stykketiden i henhold til tabellen. (T-120. L-1) Vi godtar

0,86 minutter.

(min.).

(UAH),

hvor er den private lønnssatsen til en arbeider under normale arbeidsforhold. =3,08.

(UAH).

2.2 Snuoperasjon

(mm).

(sende).

6. Hovedbehandlingstiden bestemmes ut fra uttrykket

Antall passeringer; =2,5.

Antall omdreininger på maskinspindelen i henhold til maskinens pass; =305 rpm.

(min.).

hvor - skjærehastighet m / min; \u003d 88 rpm (L-1; T-10).

(rpm).

La oss velge = 305 rpm.

(min.)

(min.)

(UAH)

På samme måte som den første beregningen utfører vi beregningen av dreieoperasjonen på den indre diameteren.

1. Bestem merkevaren på skruemaskinen (L-1). Merket til skruedreiebenken er 1A62.

2. Vi velger fortenner (etter formål, materiale). Vi velger R-9 kutteren.

3. Godtgjørelsen for bearbeiding av ekstern skjæring bestemmes fra uttrykket:

hvor er diameteren på den bearbeidede overflaten (diameteren til arbeidsstykket)

Diameteren som overflaten behandles til (delens diameter i henhold til tegningen).

Vi tar et arbeidsstykke med en indre diameter på 70 mm, med en ytre diameter på 95 mm.

(mm)

4. Avhengig av kvaliteten på arbeidsstykkematerialet som behandles, bestemmer vi skjæredybden (t). Kuttdybde t =1mm.

5. Bestem antall passeringer fra uttrykket:

hvor er skjæredybden (godkjent).

(sende).

6. Hovedbehandlingstiden bestemmes fra uttrykket:

hvor er lengden på den behandlede overflaten (ifølge tegningen).

Antall passeringer; =5.

Antall omdreininger på maskinspindelen i henhold til maskinens pass; \u003d 380 rpm.

Kalipermating (avhengig av skjæredybden) aksepteres = 0,20 (L-1; T-8).

(min.).

7. Antall omdreininger på maskinspindelen bestemmes fra uttrykket:

hvor - skjærehastighet m / min; \u003d 80 rpm (L-1; T-10).

La oss velge = 380 rpm - i følge passet.

8. Hjelpetid T in = 0,68 min. (L-1; T-43).

9. Ytterligere tid T add bestemmes fra uttrykket:

hvor er operasjonstiden.

Korreksjonsfaktor for dreiing = 8 % (L-1; T-7).

(min.).

10. Forberedende og siste tid T pz = 7 min. (L-1; T-45).

11. Tidsnormen for operasjonen bestemmes fra uttrykket:

12. Vi bestemmer lønnen til arbeideren fra uttrykket:

(UAH),

hvor er timelønnen til en arbeider under normale arbeidsforhold.

2.3 Låsesmeddrift

Pressing av bøssingen for hånd

1. Den normaliserte tiden for å presse ut hylsen bestemmes av formelen:

hvor er normen for tid;

Stykketid;

Forberedende og siste tid;

Antall deler i partiet.

2. Vi finner stykketiden i henhold til tabellen. (T-120. L-1) Vi aksepterer = 0,79 minutter.

3. Vi finner den forberedende og siste tiden i henhold til tabellen. (T-45. L-1). Vi aksepterer = 7 minutter.

4. Finn den normaliserte tiden:

(min.).

5. Vi bestemmer lønnen til arbeideren fra uttrykket:

(UAH),

hvor er den private lønnssatsen til en arbeider under normale arbeidsforhold. =3,08. (UAH), (UAH), (UAH). ... : " Organisasjon reparere maskin- og traktorpark ( ICC), i den sentrale reparasjonen verksted(CRM) gårder. Alternativ... organisasjoner reparere vi aksepterer følgende bestemmelser: a) metode reparere Vi aksepterer en anonym metode reparere, ved hvilken detaljer ...

Ord, utsagn, spesifikasjon, tegninger (noen av tegningene er presentert ovenfor), tittelblad.

Innledning (utdrag fra oppgaveteksten)

Bestemmelse av enhetenes tekniske tilstand er spesielt nødvendig når en enhet eller enhet har sviktet. I følge visse praktisk etablerte tegn kan du finne en kompis eller en node hvor ytelsen er svekket. Men dette er et ekstremt tilfelle. Det er tilrådelig å forutse feiløyeblikket på forhånd for å utelukke det.
Teknisk diagnostikk av traktorer og deres individuelle enheter er generelt rettet mot å løse ett eller flere problemer:
- for å bestemme den tekniske tilstanden (kan repareres eller defekt);
- søk og lokalisering av stedet for feil eller funksjonsfeil;
- å forutsi gjenværende levetid eller sannsynligheten for feilfri drift ved spesifiserte driftstidsintervaller (kilometerstand).
For vellykket implementering av disse oppgavene utføres et visst arbeid for å utvikle diagnostisk støtte, forbedre testbarheten og etablere indikatorer og egenskaper ved diagnostiske prosesser.
Den mest optimale løsningen er å utføre arbeid med diagnostikkstøtte til traktorer i alle stadier, fra utviklingen til fullstendig dekommisjonering, dvs. på stadier av utvikling, produksjon, drift, overhaling og lagring, så vel som ved underbyggelse av handlingen med å avvikle bestemte traktorer.
Diagnostisk støtte er et kompleks av sammenkoblede diagnostiske metoder, standarder, tekniske (maskinvare) og programvareverktøy, diagnostiske prosesser, metrologiske støttesystemer for metodene og midlene for teknisk diagnostikk som brukes, reflektert i den tekniske dokumentasjonen.
Testbarheten til traktorer og deres enheter er sikret på stadiene av deres utvikling og produksjon ved overholdelse av kravene til teknisk diagnostikk når det gjelder design av produkter, parametere og diagnostiske metoder, og indikatorer for å vurdere testbarheten til et objekt.
Formålet med oppgaven er et designprosjekt for utformingen av stolpen for diagnostisering av girkasse og drivaksler til kjøretøy med utvikling av et stativ for diagnostisering i gården "Karpovo".

INNLEDNING 6
1. ANALYSE AV ØKONOMIENS ARBEID. FORMÅL OG MÅL MED ARBEIDET 8
1.1. Driftsytelsesindikatorer 8
1.2. Oppdrettsretning 10
1.3. Kjennetegn ved avlingsindustrien 13
1.4. Kjennetegn ved husdyrnæringen 17
1.5. Operasjonelle ytelsesindikatorer 17
1.6. Økonomiens materielle og tekniske grunnlag 21
1.7. Sammensetningen av maskin- og traktorparken 23
1.8. Analyse av traktorbruk 25
1.9. Begrunnelse for prosjektets tema 27
1.10. Hensikt og mål med oppgaven 28
2. ORGANISERING AV VEDLIKEHOLD OG REPARASJON AV MTP I BONDEGÅRDEN "KARPOVO" 31
2.1. Beregning og begrunnelse av det årlige volumet av reparasjonsarbeid 31
2.2. Beregning av antall teknisk vedlikehold og reparasjoner av traktorer 32
2.3. Beregning av antall teknisk vedlikehold og reparasjoner av lastebiler per syklus 35
2.4. Beregning av antall nåværende og større reparasjoner av skurtreskere 37
2.5. Beregning av antall aktuelle reparasjoner av landbruksmaskiner 38
2.6. Beregning av den totale årlige arbeidsintensiteten for vedlikehold og reparasjoner 39
2.7. Arbeidsberegninger for verksted 41
2.8. Beregning av mengden merarbeid 42
2.9. Lasteplan for verksted 43
2.10. Metoder for å forbedre påliteligheten til MTP 44
3. UTVIKLING AV STAND 50 DESIGN
3.1 Beskrivelse av utviklet design av et diagnostikkstativ for å kontrollere den tekniske tilstanden til bokser og drivaksler på traktorer og lastebiler 50
3.2 Beskrivelse og prinsipp for drift av diagnostikkstativet 52
3.3 Regler for drift av standen 54
3.4 Strukturell beregning av komponenter og deler av stativet 54
3.5 Beregning av kjededrift 55
4 LIVSSIKKERHET 67
4.1 Livssikkerhet på jobb 67
4.2 Livssikkerhetsanalyse 68
4.3 Anbefalinger for livssikkerhet 71
4.4 Sikkerhetsanvisninger for arbeid på stativ 78
5 LIVSSIKKERHET I NØDSTIL 80
6 MILJØVERN 82
6.1 Miljøvern under moderne utviklingsforhold 82
6.2 Analyse av miljøvernaktiviteter, anbefalinger til gården om naturvern 88
6.3 Utforme miljøkonsekvensvurdering 93
7 MULIGHETSSTUDIE AV PROSJEKTET 94
7.1 Fastsettelse av kostnader for produksjon og modernisering av stativet for diagnose av girkasser og bakaksler 94
5.2 Teknisk og økonomisk effektivitet fra implementeringen av diagnostikkstativet 100
KONKLUSJON 104
LISTE OVER BRUKTE KILDER 105

Bibliografi

1. Akchurin, Anvar Gafurovich. Effektiviteten av in-place diagnostikk av maskin- og traktorparken i landbruket: Analyt. oversikt. - Alma-Ata: KazNIINTI, 2000. - 64 s.
2. Anuvrev V. I. Håndbok for designer-maskinbygger. Volum. 2 - M.: Mashinostroenie, 2008, - 559 s.
3. Anuvrev V. I. Håndbok for designer-maskinbygger. Volum. 3 - M.: Mashinostroenie, 2008, - 557 s.
4. Arinin I. P. Diagnostikk i veitransport. – M.: 2005. – 250 s.
5. Balabin I. V. Testing av biler. – M.: Mashinostroenie, 2006. – 363 s.
6. Belskikh V. I. Diagnostisering og vedlikehold av landbruksmaskiner. - 2. utg., revidert. og tillegg - M.: Kolos, 2006. - 575 s.
7. Buralev Yu. V. Livssikkerhet i transport. – M.: 2004. – 570 s.
8. Gibert A. I. Undersøkelse av trekkvogners tekniske tilstand. - Novosibirsk: B. i., 2006. - 130 s.
9. Lyshko G.P. Driftsmessig tilverkbarhet av traktorer: (Teknisk service, diagnostikk og lagring). - Chisinau: Kartya moldovenyaske, 2001. - 260 s.
10. Marnolis S. Ya Broer av biler og vogntog. - M.: Mashinostroenie, 2006. - 286 s.
11. Metodikk for beregning av økonomisk effektivitet og driftskostnader fra innføring av tekniske diagnostikkmetoder for vedlikehold av traktorer: Prosjekt / Stat. com. USSR i henhold til produksjonsteknologi. tilveiebringelse av landsbyer. husstand, stat. all-union. n.-i. technol. in-t av reparasjon og drift av maskin-trakt. park (GosNITI); [Komp. K.Yu. Skibnevsky og andre]. - M. : GosNITI, 1980. - 77 s.
12. Frost S. M. Kontroll og diagnostikk av bilen. - M. Mashinostroenie, 2007. - 176 s.
13. Organisering av vedlikehold av kjøretøy på stasjonene "Selkhoztekhnika". – M.: 2000. – 120 s.
14. Den russiske føderasjonens grunnlov. - M .: Iris-press, 2004. - 64 s.
15. Føderal lov "On Environmental Protection" som endret av føderal lov nr. 122-FZ datert 22. august 2004, med virkning fra 1. januar 2005. - 000 "IC Terminal Plus". Jekaterinburg, 2004
16. Den russiske føderasjonens kode for administrative lovbrudd som endret av føderale lover nr. 114-FZ av 20.08.2004 og nr. 118-FZ av 20.08.2004. - S. 264. Ural juridiske forlag, 2004
17. Den russiske føderasjonens straffelov som endret ved føderal lov nr. 78-FZ av 26. juli 2004. Uralurizdat, 2004 - s. 216.
18. Den russiske føderasjonens vannkode datert 16. november (995 nr. 167-03, publisert som endret av føderale lover nr. 86-FZ datert 30. juni 2003, nr. 122-FZ datert 22. august 2004, som endret av føderale lover datert 30. desember 2001 nr. 194-FZ, datert 24. desember.
19. Den russiske føderasjonens landkode som endret av føderale lover av 30.06.2003., Uralurizdat, 2004
20. Den russiske føderasjonens luftkode. - 2. tillegg. - M.: Forlag "Os-89", 2003. - 64 s.
21. Den russiske føderasjonens skogkode datert 29. januar 1997 nr. 22-FZ. Koden er publisert som endret av føderale lover nr. 116-FZ av 25.07.2002, nr. 171-FZ av 10.12.2003, nr. 122-FZ av 22.08.2004 som endret av føderale lover nr. 194-FZ av 194-FZ. .2001 av 24.12.2002 nr. 176-FZ. datert 23. desember 2003 nr. 186-FZ.
22. Grunnleggende om teori og beregning av landbruksmaskiner for styrke og pålitelighet. Ed. P. M. Volkova. - M .: "Maninostroenie", 2007. - 310 s.
23. Spichkin GV Diagnose av bilens tekniske tilstand. - M.: Videregående skole, 2003. - 393 s.
24. Spichkin G. V. Workshop om kjøretøydiagnostikk. - M.: Videregående skole, 2006. - 220 s.
25. Vedlikehold og reparasjon av kjøretøy i landbruket. - M.: Rosselkhozizdat, 2002. - 238 s.
26. Traktor MTZ-80 og dens modifikasjoner. – M.: 2001. – 157 s.
27. Traktorer og biler: Motorer, chassis, girkasse. M.: 2000. - 390 s.
28. Chekmarev A. A. Håndbok for ingeniørtegning. M.: Videregående skole, 2001. - 495 s.

Selkhozkomplekt-Service LLC er et spesialisert reparasjons- og servicesenter for traktorreparasjon, garanti og vedlikehold av traktorer etter garanti. Med den eksisterende sterke konkurransen fra andre reparasjonsselskaper, forblir selskapet konkurransedyktig. Senterets ansatte utfører større reparasjoner av traktorer i henhold til de tekniske kravene til strøm og kapital, noe som gjenspeiles i økningen i levetiden til enhetene og traktoren som helhet, men det eksisterende utstyret sikrer ikke alltid den nødvendige kvaliteten. Senteret har ikke hele listen over utstyr som er nødvendig for nåværende og større reparasjoner, derfor utføres en viss mengde arbeid i samarbeid, noe som fører til en økning i tiden brukt på gjenstander under reparasjon og materialkostnader.

Derfor, for å forbedre kvaliteten på utført vedlikehold og reparasjonsarbeid, redusere tiden anlegget er under reparasjon, redusere materialkostnader og forbedre arbeidsforholdene til arbeidere, har prosjektet som mål å forbedre organisasjonen og teknologien for å utføre vedlikehold og reparasjoner av MTP-senteret.

For å nå målet i prosjektet er det nødvendig å løse følgende oppgaver:

• avklare vedlikeholds- og reparasjonsprogrammet, bestemme kompleksiteten i implementeringen;
• spesifiser det nødvendige antallet arbeidere og utstyr;
• å lage en nettverksmodell av forbrenningsmotoren D-240;
• utføre beregning og valg av reparasjons- og teknologisk utstyr;
• å utvikle en enhet for utrulling av MTZ-traktoren;
• å utvikle tiltak for sikkerhet for arbeidsbeskyttelse;
• utføre en mulighetsstudie av de foreslåtte aktivitetene.

Forklaringsnotatet inneholder 68 sider med A4-tekst, 50 formler, 24 tabeller og 5 figurer. Den grafiske delen er laget på 7 ark i A1-format.

I det endelige kvalifiseringsarbeidet om emnet "Prosjekt for organisering av vedlikehold og reparasjon av MTP i Selkhozkomplekt-Service LLC i Chelyabinsk-regionen", ble det utført en analyse av den økonomiske aktiviteten til reparasjons- og servicesenteret, på grunnlag av av dette ble det utviklet et prosjekt for organisering av vedlikehold og reparasjon av MTP. Beregningen av antall arbeidere etter spesialitet ble utført, en nettverksmodell av produksjonssyklusen for overhalingen av hovedrepresentanten for MTP - MTZ-traktoren ble bygget.

WRC foreslo en enhet for fradokking og montering av rammen til MTZ-traktoren og utførte tilsvarende styrkeberegninger. Det er utviklet en instruks om arbeidsvern for sikkert arbeid på den foreslåtte enheten. Avslutningsvis presenteres beregningen av de tekniske og økonomiske indikatorene for prosjektet og den utviklede enheten. Vedlegget inneholder en liste over verkstedutstyr, et nettverksdiagram og dets parametere, spesifikasjoner.

Innledning 10

• 1.1 Analyse av foretakets produksjon og økonomiske aktiviteter 11
• 1.2 Analyse av produksjonsprosessen for reparasjon av MTZ 17-traktoren
• 1.3 Konklusjoner om seksjon 21

2 Organisering av arbeidet med vedlikehold og reparasjon av MTP 23

• 2.1 Beregning av reparasjoner og vedlikehold av traktorer og kjøretøy 23
• 2.2 Beregning av kapitalens arbeidsintensitet, løpende reparasjoner og vedlikehold 25
• 2.3 Bygge en lasteplan for et verksted til et reparasjons- og servicesenter 27
• 2.4 Fastsettelse av antall arbeidere etter yrke 31
• 2.5 Beregning og planlegging av produksjonssyklusen for overhalingen av traktoren MTZ 34
• 2.6 Konklusjoner om seksjon 35

3 Designutvikling av en enhet for fradokking og montering av rammen til MTZ 37-traktoren

• 3.1 Formål og enhet 37
• 3.2 Styrkeberegninger av deler 38

4 Livssikkerhet 44

• 4.1 Instruksjoner for arbeidsbeskyttelse under drift av enheten for rulling og montering av MTZ 44-traktoren
• 4.2 Utvikling av tekniske tiltak 46
• 4.3 Konklusjoner om seksjon 48

5 Mulighetsstudie av prosjektet 49

• 5.1 Beregning av kostnadene ved å produsere enheten 49
• 5.2 Teknisk og økonomisk vurdering av enheten 54
• 5.3 Mulighetsstudie av prosjektet 55

Konklusjon 57

Referanser 58

Vedlegg A. Liste over verkstedutstyr 60

Vedlegg B. Nettverksdiagram og dets parametere 63

Tillegg B Spesifikasjon 66

Send det gode arbeidet ditt i kunnskapsbasen er enkelt. Bruk skjemaet nedenfor

Studenter, hovedfagsstudenter, unge forskere som bruker kunnskapsbasen i studiene og arbeidet vil være veldig takknemlige for deg.

NATIONAL AGRARIAN UNIVERSITY

SEPARAT STRUKTURELL ENHET

"CRIMEAN TECHNICIUM OF HYDROMILIORATION OG MEKANISERING AV LANDBRUK"

ORGANISERING AV MTP-REPARASJON I VERKSTEDER MED UTVIKLING AV REPARASJONSTEKNOLOGI

FORKLARENDE MERKNAD

TIL KURSPROSJEKT

1. Organisasjonsdel

1.1 Bestemmelse av programmet og kompleksiteten til reparasjonen

Antall større og nåværende reparasjoner for universalverksteder vil bli bestemt gjennom reparasjonsdekningsgradene for maskiner.

Antall større reparasjoner for traktorer og biler bestemmes ut fra uttrykket:

hvor er antallet traktorer og biler av dette merket.

Dekningsgrad for kapitalreparasjoner av traktorer og biler.

Antall aktuelle reparasjoner for traktorer og biler bestemmes fra uttrykket:

hvor er koeffisienten for dekning av traktorer og biler ved nåværende reparasjoner.

(planlegger en renovering).

(vi planlegger tre reparasjoner).

(planlegger en renovering).

(vi planlegger to reparasjoner).

(vi planlegger syv reparasjoner).

(Vi planlegger femten reparasjoner).

(vi planlegger syv reparasjoner).

(Vi planlegger fjorten reparasjoner).

(vi planlegger tre reparasjoner).

(vi planlegger syv reparasjoner).

(vi planlegger fire reparasjoner).

(Vi planlegger ti reparasjoner).

(vi planlegger åtte reparasjoner).

(vi planlegger seksten reparasjoner).

(vi planlegger seks reparasjoner).

(vi planlegger sytten reparasjoner).

Kultivatorer

(Vi planlegger tolv reparasjoner).

kultivatorer

(Vi planlegger elleve reparasjoner).

Resultatene av beregningene er lagt inn i tabellen:

Tabell 1.1. Antall større og nåværende reparasjoner for generelle verksteder

Arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid for verksteder er summen av arbeidsintensiteten til individuelle maskiner som skal repareres og bestemmes ut fra uttrykket

(person time)

hvor, - kompleksiteten av reparasjonen av maskinen, avhengig av merke, arbeidstimer.

Antall reparasjoner av maskiner i henhold til beregningen.

Vi bestemmer arbeidsintensiteten for hver maskin

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

(person time)

Kultivatorer

(person time)

kultivatorer

(person time)

Resultatene av beregningen er lagt inn i tabellen

Tabell 1.2. Arbeidsintensitet for nomenklaturverk

Den årlige arbeidsintensiteten for nomenklaturarbeid vil være: 18022 (arbeidstimer)

I verksteder utføres i tillegg til nomenklaturarbeid (), også andre typer arbeid, tilleggsarbeid. Ytterligere arbeid inkluderer:

1) reparasjon og vedlikehold av eget utstyr.

2) reparasjon av husdyrholdsutstyr.

3) uforutsett arbeid.

Merarbeid er 25-30% av nomenklaturen. Kompleksiteten til tilleggsarbeid bestemmes fra uttrykket:

I følge beregningen er arbeidsintensiteten for tilleggsarbeid: 4505,5 timer.

Den årlige arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid bestemmes ut fra uttrykket

1.2 Utarbeidelse av årsplan og tidsplan for reparasjoner

Ved utforming av årsplan for arbeidsmengde på verksteder er det nødvendig å fordele antall reparasjoner på en slik måte at arbeidsmengden på verksteder etter kvartal er omtrent den samme.

Ved utforming av planen tas det hensyn til sesongmessige forhold i landbruksarbeidet. I denne forbindelse planlegger de for årets første og fjerde kvartal å laste omtrent 60-65% av den årlige reparasjonsmengden, for andre og tredje kvartal planlegger de 35-40% av den årlige reparasjonsmengden.

En omtrentlig årlig verkstedbelastningsplan er vist i tabell 1.3.

Tabell 1.3. Omtrentlig årlig verkstedbelastningsplan

1.3. Definisjon av verkstedpersonale

Antall produksjonsarbeidere for generelle verksteder bestemmes av den årlige arbeidsintensiteten for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid

hvor er den totale årlige arbeidsintensiteten for verkstedreparasjonsarbeid.

Faktisk årlig fond for arbeidstid (timer).

Koeffisienten for behandling av tidsnormen: = 1,05 ... 1,15.

Det faktiske årlige arbeidstidsfondet bestemmes ut fra uttrykket

hvor er antall kalenderdager i et år (365).

Antall fridager per år (96).

Antall ferier per år (7).

Antall feriedager (24).

Vaktens varighet (8,2 timer).

Koeffisient for bruk av arbeidstid (=0,96).

(arbeidere)

I tillegg til produksjonsarbeiderne på gårdenes verksteder, jobber også andre kategorier av arbeidere:

1) hjelpearbeidere - 5%;

2) Engineering - 10%;

3) Ansatte - 4%;

Antallet hjelpearbeidere bestemmes ut fra uttrykket:

(arbeidere)

Vi tar imot én arbeider.

Antall ingeniører og tekniske arbeidere bestemmes fra uttrykket:

(arbeidere)

Vi tar imot én arbeider.

Antall ansatte bestemmes ut fra uttrykket:

(ansatte)

Vi tar imot én arbeider.

Det totale antallet verkstedarbeidere bestemmes fra uttrykket:

(arbeidere)

Antall verkstedarbeidere er ifølge beregningen fjorten personer.

1.4. Beregning av antall arbeidere på stedet

Antall arbeidere for verkstedområdet bestemmes ut fra uttrykket

hvor er kompleksiteten av reparasjonsarbeid på verkstedstedet

(arbeidere).

Vi tar imot én arbeider.

1.5 Valg og beregning av utstyr for tomten

Valget av type reparasjon og teknologisk utstyr og bestemmelsen av kvantiteten er det viktigste mest ansvarlige spørsmålet i organiseringen av jobber.

Overskuddet av utstyr og teknologisk utstyr medfører ufullstendig bruk, en økning i kostnadene for vedlikeholdet og området for dets plassering; ved mangel - det er ingen mulighet for å utføre denne typen reparasjonsarbeid.

Hvis den årlige arbeidsintensiteten for reparasjonsarbeid på arbeidsplassen (seksjonen) er mindre enn det faktiske tidsfondet til utstyret under enkeltskiftsdrift, blir mengden tatt i henhold til teknologisk nødvendighet.

Tabell 1.4. Utstyr til reparasjonsstedet

Utstyrsområdet for stedet er 3,4.

1.6 Bestemme arealet av tomten

Området på stedet for ekstern vask bestemmes av utstyrsområdet i dette området fra uttrykket

hvor er utstyrsområdet for stedet, .

Koeffisient med hensyn til passasjer, kjøreveier og arbeidsområder

Tomtearealet blir etter kalkylen 13,6.

Tatt i betraktning dimensjonene til enheten levert til vasken, vil arealet av tomten være 76,5 m 2

1.7 Beregning av plassbelysning

Alle produksjonsområder til verkstedene bør ha både kunstig og naturlig belysning.

Beregning av kunstig belysning.

Lysstrømmen for belysning av området bestemmes fra uttrykket:

hvor er reparasjonsområdet.

E - normen for kunstig belysning. Vi aksepterer den tredje kategorien arbeid E - 50 lumen.

Sikkerhetsfaktor for lysstrøm. (= 1,3…1,5).

Utnyttelsesfaktor for lysstrøm (=0,4…0,5).

For å lyse opp reparasjonsområdet velger vi elektriske glødelamper med en effekt på 150 watt. Lysstrømmen til den elektriske lampen er 1750 lumen.

Antall elektriske lamper for stedet bestemmes fra uttrykket:

hvor er lysstrømmen til en 150-watts glødelampe.

Vi tar imot syv lyspærer til belysning.

Dagslys.

Alle produksjonsarealer skal ha naturlig lys.

Arealet av vinduer for verkstedområdet bestemmes fra uttrykket:

hvor er arealet av tomten i henhold til beregningen

For å belyse stedet godtar vi standardvinduer med dimensjoner: høyde (h) - 3 m; bredde (b) - 2 m. Vindusflaten er 6 .

Antall vinduer for belysning av området bestemmes fra uttrykket:

Vi aksepterer fire vinduer.

1.8 Beregning av plassventilasjon

Alle produksjonsarealer til verksteder skal ha både kunstig og naturlig ventilasjon.

Ytelsen til vifter for ventilasjon av stedet bestemmes fra uttrykket:

hvor - volumet til stedets lokaler;

Hastigheten av luftutveksling i rommet på en time.

Volumet av plottet bestemmes fra uttrykket:

hvor - høyden på stedets lokaler \u003d 4,2 m.

For kunstig ventilasjon av stedet velger vi EVR sentrifugalvifte. Viftekarakteristikk er gitt i tabell 1.5:

Tabell 1.5. Viftekarakteristikk

Området til ventilene for naturlig ventilasjon av stedet bestemmes fra uttrykket

I henhold til beregningen skal arealet av ventilene være minst 1,53 m 2.

1.9. Utvikling av tiltak for arbeidsvern av verksteder

1. Utvendig vask av biler bør utføres på en spesielt utpekt og utstyrt bukkplass. Plassen skal ha en hard overflate og avløp for å drenere vann til kloakken.

2. For sikker på- og utstigning er ramper foran og bak installert med en innkjøringsvinkel som ikke overstiger hjulbeskyttelsene.

4. Veggene i lokalene er foret med keramiske fliser eller annet fuktbestandig materiale.

5. Vaskeavdelinger bør innrettes slik at vanndamp og vaskeløsninger av væsker ikke kommer inn i produksjonslokalene. Det er strengt forbudt å bruke bensin til vask.

6. Alle vaskeavdelinger, arealer og stolper plassert i rommet er utstyrt med til- og avtrekksventilasjon.

7. Vaskebadekar er utstyrt med avtrekkshetter og andre effektive ventilasjonsmidler.

8. Små deler sendes til vasken i en spesiell beholder. Det er forbudt å legge runde deler i bulk over siden av beholderen.

9. Tilførselen av store deler til vask bør mekaniseres.

10. Ved arbeid på vaskemaskiner og ved bruk av vaskebad, er arbeidere utstyrt med beskyttelsespasta HIOT - 6 eller AB - 1 ved bruk av alkaliske løsninger og PM - 1 pasta ved bruk av parafin og diesel.

11. Enheter og deler av motorer som kjører på blyholdig bensin må nøytraliseres i parafin, dikloretan eller andre nøytraliserende væsker før vask.

2. Teknologiseksjonen

Utvikling av en teknologisk rute for reparasjon av en del

Bolig - KS6-10030 RSB

Materiale - SCH-18-36

Vekt - 3,2 kg

1) slitasje på bøssingen for et lager med en diameter på 80 -0,02 mm til en diameter på 78,3 mm.

2) gjengeslitasje i M-12-hullet.

Gjenopprettingsrute:

Defekt 1 - operasjon 1 - metallarbeid - press ut bøssingen; operasjon 2 - dreiing - drei en bøssing med en indre diameter på 80 -0,02; ekstern - 90 +0,07.

Defekt 2 - operasjon 1 - metallarbeid - bor hull M-12 til diameter M-14; operasjon 2 - metallarbeid - kutt tråden med en M-14 tappekran.

2.1 Låsesmeddrift

Trykk ut bøssingen for hånd

hvor er normen for tid;

Stykketid;

2. Vi finner stykketiden i henhold til tabellen. (T-120. L-1) Vi godtar

0,86 minutter.

2.2 Snuoperasjon

(sende).

6. Hovedbehandlingstiden bestemmes ut fra uttrykket

Antall passeringer; =2,5.

Antall omdreininger på maskinspindelen i henhold til maskinens pass; =305 rpm.

hvor - skjærehastighet m / min; \u003d 88 rpm (L-1; T-10).

La oss velge = 305 rpm.

På samme måte som den første beregningen utfører vi beregningen av dreieoperasjonen på den indre diameteren.

1. Bestem merkevaren på skruemaskinen (L-1). Merket til skruedreiebenken er 1A62.

2. Vi velger fortenner (etter formål, materiale). Vi velger R-9 kutteren.

3. Godtgjørelsen for bearbeiding av ekstern skjæring bestemmes fra uttrykket:

hvor er diameteren på den bearbeidede overflaten (diameteren til arbeidsstykket)

Diameteren som overflaten behandles til (delens diameter i henhold til tegningen).

Vi tar et arbeidsstykke med en indre diameter på 70 mm, med en ytre diameter på 95 mm.

4. Avhengig av kvaliteten på arbeidsstykkematerialet som behandles, bestemmer vi skjæredybden (t). Skjæredybde t=1mm.

5. Bestem antall passeringer fra uttrykket:

hvor er skjæredybden (godkjent).

(sende).

6. Hovedbehandlingstiden bestemmes fra uttrykket:

hvor er lengden på den behandlede overflaten (ifølge tegningen).

Antall passeringer; =5.

Antall omdreininger på maskinspindelen i henhold til maskinens pass; \u003d 380 rpm.

Kalipermating (avhengig av skjæredybden) aksepteres = 0,20 (L-1; T-8).

7. Antall omdreininger på maskinspindelen bestemmes fra uttrykket:

hvor - skjærehastighet m / min; \u003d 80 rpm (L-1; T-10).

La oss velge = 380 rpm - i følge passet.

8. Hjelpetid T in = 0,68 min. (L-1; T-43).

9. Ytterligere tid T add bestemmes fra uttrykket:

hvor er operasjonstiden.

Korreksjonsfaktor for dreiing = 8 % (L-1; T-7).

10. Forberedende og siste tid T pz = 7 min. (L-1; T-45).

11. Tidsnormen for operasjonen bestemmes fra uttrykket:

12. Vi bestemmer lønnen til arbeideren fra uttrykket:

hvor er timelønnen til en arbeider under normale arbeidsforhold.

2.3 Låsesmeddrift

Pressing av bøssingen for hånd

1. Den normaliserte tiden for å presse ut hylsen bestemmes av formelen:

hvor er normen for tid;

Stykketid;

Forberedende og siste tid;

Antall deler i partiet.

2. Vi finner stykketiden i henhold til tabellen. (T-120. L-1) Vi aksepterer = 0,79 minutter.

3. Vi finner den forberedende og siste tiden i henhold til tabellen. (T-45. L-1). Vi aksepterer = 7 minutter.

4. Finn den normaliserte tiden:

5. Vi bestemmer lønnen til arbeideren fra uttrykket:

hvor er den private lønnssatsen til en arbeider under normale arbeidsforhold. =3,08.

2.4 Låsesmeddrift

Hullboring.

1. Vi velger en bor (avhengig av diameteren på hullet som skal bores). Vi aksepterer øvelse 14.

2. Bestem skjæredybden fra uttrykket:

hvor er bordiameteren, mm.

Borehullsdiameter, mm.

Vi velger fra tabellen (L-1; T-27-30) kalipermatingen (S) og skjærehastigheten (V t).

Vi aksepterer S \u003d 0,24 mm / rev.

Vi aksepterer Vt \u003d 20 mm / min.

3. Den beregnede skjærehastigheten bestemmes fra uttrykket:

hvor er skjærehastigheten i tabellen, m/min.

Korreksjonskoeffisient, vi velger avhengig av materialet til delen (L-1; T-12,13,14,15,16). Vi aksepterer =0,5.

4. Antall omdreininger på maskinspindelen bestemmes fra uttrykket:

hvor er beregnet skjærehastighet, m/min.

Bore hull diameter.

Fra tabellen (L-1; T-62) velger vi nødvendig boremaskin og spindelhastighet. Vi aksepterer en vertikal boremaskin, modell 2A125, spindelhastighet - 97 - 1360 rpm.

5. Hovedtidspunktet for operasjonen bestemmes fra uttrykket:

hvor er bormatingen i mm/rev.

Lengde (dybde) på det borede hullet i mm.

Tabell spindelhastighet på maskinen.

6. Definer hjelpetid:

hvor er tiden for å installere delen, min (L-1; T-65).

Hjelpetid for passering, min (L-1; T-66).

Vi aksepterer =0,6.

Vi aksepterer =0,10.

7. Ytterligere tid bestemmes fra uttrykket:

hvor; (min.)

Koeffisient som tar hensyn til prosentandelen ekstra tid (L-1; T-7). Vi aksepterer = 6%.

8. Forberedende-slutttid (T pz) bestemmes fra uttrykket

9. Vi bestemmer lønnen til arbeideren ut fra uttrykket

hvor er den private lønnssatsen til en arbeider under normale arbeidsforhold

2.5 Låsesmeddrift

Trådskjæring for hånd.

1. Vi velger et verktøy for tråding - et trykk.

2. Tidsnormen bestemmes fra uttrykket:

3. Hovedtiden for operasjonen () vil bli bestemt fra tabellen (L-1; T-236). Vi aksepterer T 0 \u003d 3,50.

4. Hjelpetid () vil bli bestemt fra tabellen (L-1; T-237). Vi aksepterer = 1,80.

5. Tilleggstid (T tillegg) aksepteres innen 7-8 % av driftstiden (T op).

6. Den forberedende siste tiden () bestemmes fra tabellen (L-1; T-207). Vi aksepterer = 4 min.

7. Vi bestemmer lønnen til arbeidere fra uttrykket:

hvor er den private lønnssatsen til en arbeider under normale arbeidsforhold.

3. Økonomisk seksjon

3.1 Beregning av kostnaden for å reparere en del

1) kostnaden for å reparere en del består av direkte og faste kostnader og bestemmes ut fra uttrykket:

hvor - direkte kostnader (lønn, materiell, energi, etc.).

Overheadkostnader (transport, transport).

2) grunnlønnen til arbeidere vil bli bestemt ut fra uttrykket:

hvor - lønn i henhold til beregningen av det teknologiske kartet.

3) tilleggsbetaling for arbeid av høy kvalitet bestemmes fra uttrykket:

hvor 10 er opptjeningsprosent på grunnlønn.

4) bidrag til sosiale fond vil bli bestemt ut fra uttrykket:

hvor 37 er prosentandelen av bidrag til sosiale fond.

5) den totale lønnen med opptjening bestemmes ut fra uttrykket:

6) faste overheadkostnader vil bli bestemt fra uttrykket:

hvor 120 er prosentandelen av overhead.

7) kostnaden for det forbrukte materialet bestemmes fra uttrykket:

hvor er massen av materialet i kilo som brukes til å reparere delen.

(cm 3) (g) (kg).

8) Kostnaden for å reparere en del bestemmes fra uttrykket:

3.2 Beregning av den økonomiske gjennomførbarheten av det foreslåtte vedlikeholdet

hvor er kostnaden for en ny del, UAH.

Omløpstid (ressurs for en reparert del).

Del reparasjonskostnad. - ressurs for en ny del (=1).

Litteratur

Lausch "Kursdesign"

V.A. Matveev, I.I. Pustovalov "Teknisk regulering av reparasjonsarbeid i landbruket".

DVS. Ulman "Machine Repair".

Lignende dokumenter

Beregning av vedlikeholds- og reparasjonsprogrammet for trolleybusser. Design av depotapparater. Driftsmåten til aggregatdelen, bestemmelsen av dens areal og dimensjoner. Utvikling av en tidsplan for reparasjonsprosessen, beregning av forbruk av energiressurser.

avhandling, lagt til 30.07.2013


Bestemmelse av mengden vedlikehold og reparasjon av traktorer og biler, deres fordeling etter kvartaler. Valg av det viktigste teknologiske utstyret og beregning av området til det sure stedet. Beregning av data og konstruksjon av en verkstedlastplan.

semesteroppgave, lagt til 19.10.2012


Kjennetegn på økonomien til State Unitary Enterprise VO ATP "Leninskoye", utarbeider en årlig plan for gjeldende reparasjon av biler. Beregning av batteriområdet. Utvikling av batterireparasjonsteknologi, montering og lading. Fastsettelse av arbeidskostnad.

avhandling, lagt til 09.12.2012


Beregning av vedlikeholds- og reparasjonsprogrammet for trolleybusser. Beregning av antall personell. Bestemmelse av bygningsdimensjonene til produksjonssteder og avdelinger av depotverksteder. Utformingen av depotlokalene, under hensyntagen til brannsikkerhetskrav.

semesteroppgave, lagt til 05.07.2013


Kjennetegn på økonomien og reparasjonsbasen til CJSC "Druzhba". Analyse av eksisterende teknologi for organisering av reparasjon av en maskin- og traktorflåte. Utarbeide en årsplan for reparasjonsarbeid, lage en tidsplan for lasting av gårdsverkstedet og restaurering av deler.

semesteroppgave, lagt til 15.06.2011


Utarbeidelse av årlig kalenderplan for reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på gården. Lasting av verkstedet etter type reparasjonsarbeid. Beregning av stab, arealer på lokaliteter og avdelinger. Beregning og valg av utstyr. Organisering av den teknologiske prosessen.

semesteroppgave, lagt til 25.01.2016


Beregning av mengden vedlikehold og reparasjon av traktoren. Utarbeide en plan for reparasjon av maskiner. Kompleksiteten i arbeidet med restaurering av deler. Bygge en belastningsplan for verksted. Valg av nødvendig verkstedutstyr. Arbeidsvern på verkstedet.

semesteroppgave, lagt til 02.10.2014


Organisering av arbeidet til bilverkstedet. Beregning av arbeidsomfang og bemanning. Kjennetegn på reparasjonsverktøyet, utstyret. Utvikling av et stativ for demontering av styringen til ZIL-130-bilen. Restaureringsteknologi.

semesteroppgave, lagt til 07.03.2011


Organisering av reparasjon av enheter av verksteder. Typiske feil på girkassen til T-150K traktoren. Designe teknologi for produksjon av bøssinger. Beregning av kapitalinvesteringer i anleggsmidlene til nettstedet. Designutvikling av standen.

avhandling, lagt til 13.04.2010


Fastsettelse av antall teknisk vedlikehold og reparasjoner av maskin- og traktorparken. Utarbeiding av årsplan for verkstedets arbeid. Beregning av midler for bedriftstiden, antall ansatte. Valg av det viktigste teknologiske utstyret på nettstedet.