Hvordan klarer fugler å sove under fly? En rovfugl som ikke bygger reir? Hvilken fugl har den lengste tungen?

Noen fugler er kjent for å være i stand til utrolig lange flyvninger som har vært et mysterium for forskere til nå. Noen forskere har antydet det trekkfugler på en eller annen måte vet hvordan jeg skal sove under flyturen. Et nytt eksperiment ledet av et internasjonalt team av forskere beviste denne teorien og demonstrerte at fugler faktisk kan ta en lur mens de fortsetter å fly ved å sveve i oppdrag.

Sporingsenheter ble satt på fregattene.

Resultatene av studien av Nils Rattenborg fra Max Planck Institute og kolleger fra en rekke andre institutter er publisert i tidsskriftet Nature Communications. Forskere har presentert bevis for at fugler kan sove mens de flyr, enten ved å holde halvparten av hjernen aktiv, eller ved midlertidig å stenge begge hjernehalvdelene. Det er bemerkelsesverdig at trekkfugler beholder sin navigasjonsevne selv under den såkalte "REM-søvnen", der kroppen midlertidig mister muskeltonen.

Det er velkjent at fugler som svinger og vadefugler er i stand til å reise store avstander under vandringen. Derfor foreslår forskere at slike fugler burde ha utviklet evnen til å slå av den ene halvdelen av hjernen en stund, gi hvile til den andre og ikke risikere å krasje i flukt. Delfiner har en lignende mekanisme for å regulere søvn. Det gjør at de kan holde seg flytende uten å gå til bunns mens de sover.

Inntil nå har det imidlertid ikke eksistert noen konkrete vitenskapelige bevis for denne antagelsen. For å bekrefte teorien registrerte Rattenborg og hans kolleger direkte hjerneaktiviteten til fugler under flukt. Målet deres var å fastslå om søvntypen - langsom eller rask - er tilstede hos fugler under lange flyreiser.

Sammen med forskere fra Universitetet i Zürich og det sveitsiske føderale institutt for teknologi utviklet Rattenborgs team et lite apparat som var bundet til et fuglehode, og som registrerte hjerneaktivitet samt bevegelse av fuglehodet.

Objektene til studien var fregatter som hekker på Galapagosøyene. Disse fuglene bruker ofte flere uker på å fly over havet på jakt etter byttedyr. Som et resultat, som en del av en studie med en liten enhet på hodet, fløy fregattene rundt 3000 kilometer uten å stoppe for å hvile.

Etter å ha fjernet opptakerne og analysert flydataene, gjorde forskerne fantastiske funn. Det viste seg at fuglene bare var våken i løpet av dagslys, men etter solnedgang byttet de til svevemodus (i motsetning til den aktive matsøkmodusen), og enheten begynte å registrere langsom bølgesøvn, som kunne vare i opptil flere minutter.

Nysgjerrig og helt uventet for forskere var det faktum at langsombølgesøvn kunne registreres både på en halvkule (som forskerne opprinnelig antok), og i begge halvkuler samtidig. Forskerne konkluderte med at generelt ikke fugler ikke trenger konstant aktivitet i en av hjernehalvdelene for aerodynamisk kontroll. Imidlertid ble en slik drøm møtt ganske ofte innenfor rammen av denne studien, da fuglene som sirklet, reiste seg i luftstrømmene. Dette antyder at fuglene bokstavelig talt sov med det ene øyet, mens de observerte med det andre for ikke å kollidere med hindringer.

Når det gjelder fasen med REM-søvn, bør det bemerkes at den skiller seg fra fugler fra den analoge typen søvn hos pattedyr. I motsetning til mennesker der REM-søvn er langvarig og forårsaker et fullstendig tap av muskeltonus, varer fugler denne fasen bare noen få sekunder. På grunn av tap av muskeltonus synker imidlertid hodet på fugler under REM-søvn, men dette påvirker ikke selve flyet.

Til tross for denne fantastiske evnen til å sove under flyturen, var den totale søvnvarigheten for fregatter ekstremt kort. I gjennomsnitt sov disse fuglene bare 42 minutter per dag. Derimot sover de samme fuglene vanligvis 12 timer om dagen når de blir på land. En slik slående kontrast i fugleoppførsel er fortsatt et mysterium for forskere.

Har du noen gang lurt på hvordan dyr sover? For eksempel, hvordan dømer og sover fugler? Hvordan gjør de det, fordi de tilbakelegger lange avstander i flere dager eller uker uten å "hvile"?

Fugler og pattedyr har mye til felles i denne saken.

Det er litt overraskende at fugler, som har mer til felles med reptiler, ligner pattedyr når det gjelder søvn. Faktisk er medlemmer av Birds-klassen de eneste dyrene (unntatt pattedyr) som har langsom og rask søvnfase. Til tross for disse likhetene har de flere unike egenskaper.

Når fugles søvn ble studert ved hjelp av EEG for å bestemme endringer i hjerneaktivitet, ble det notert spesifikke endringer som indikerer en endring i søvnfaser. Under tregbølgesøvn viser EEG høyspenning. Det samme skjer hos andre dyr, inkludert mennesker.

Fugler kan sove med åpent øye og under flyturen

Fugler er interessante fordi de under langsom bølgesøvn kan sove med åpent øye, som krypdyr. Hvordan er dette mulig? Dette kan skyldes at fugler og andre trekkende dyr kan sove mens den ene halvdelen av hjernen jobber. Dette fenomenet kalles halvkuleformet søvn.

Når du lukker bare ett øye, kan fuglen sove og samtidig kontrollere tilstanden til omgivelsene, se tilnærmingen til et farlig rovdyr.

Forskning viser at når fugler oppdager fare, prøver de å sove med åpent øye. Forresten, av forskjellige grunner kan folk også sove med åpne øyne.

Denne typen søvn, når en del av hjernen er aktiv, har visse fordeler. Vi har allerede snakket om beskyttelse mot rovdyr. Men andre aktiviteter kan forbedres ved å holde hjernen aktiv i lengre perioder. For eksempel lar dette fenomenet fugler sove under flyging og fly kontinuerlig i mange dager, uker. Og det er ikke nødvendig å lande for å hvile.

Hva drømmer fugler om?

Mange dyr har rask øyebevegelse under søvn, og fugler er ikke noe unntak. Ved observasjon ved hjelp av EEG ble det lagt merke til at fasen med REM-søvn ligner søvnløshet, som hos mennesker. I tillegg observeres tegn som raske øyebevegelser, muskelsvingninger og en reduksjon i temperaturen. Imidlertid er det flere signifikante forskjeller.

Under en typisk REM-søvnfase er musklene i en avslappet tilstand, og forhindrer dermed utførelsen av handlingene du drømmer om. Hvis du drømmer om at du hopper ut av et vindu, vil du virkelig ikke gjøre det mens du er bevisstløs.

Svikt i denne normale tilstanden kan oppstå som et resultat av forstyrrelser i strømmen av REM-søvn. Når man observerer tilstanden til fugler som bruker EEG, under REM-fasen av søvn, kan man se at graden av muskelaktivitet er høy, avspenning eller såkalt muskellammelse blir sjelden observert. Likevel bør det fortsatt bemerkes en liten reduksjon i muskeltonen. For eksempel når fugler er i REM-søvn, er hodet litt vippet.

I tillegg har fugler ofte mye kortere REM-søvn enn pattedyr. Hver episode er kort, ofte mindre enn 10 sekunder. Da hele søvnperioden til fuglene ble vurdert, ble det konkludert med at de tilbrakte mesteparten av søvnen i den langsomme fasen.

Konklusjon

Mange, men ikke alle, fugler har en tendens til å ha lengre REM-søvnperioder om morgenen, og det samme gjør andre dyr. Sannsynligvis vet ingen hva fugler faktisk ser i en drøm, men man kan anta at de gjenopplever alle hendelsene som skjedde med dem gjennom dagen, slik det skjer hos mennesker.

Noen fugler er kjent for å være i stand til utrolig lange flyvninger som har vært et mysterium for forskere til nå. Noen forskere har antydet at trekkfugler på en eller annen måte vet hvordan de skal sove under flyturen. Et nytt eksperiment ledet av et internasjonalt team av forskere har bevist denne teorien og demonstrert at fugler faktisk kan ta en lur mens de fortsetter å fly ved å sveve i stigende luftstrømmer.

Sporingsenheter ble satt på fregattene. Don Mammoser | Shutterstock

Resultatene av studien av Nils Rattenborg ( Niels Rattenborg) fra Max Planck Institute og hans kolleger fra en rekke andre institutter ble publisert i tidsskriftet Naturkommunikasjon. Forskere har presentert bevis for at fugler kan sove mens de flyr, enten ved å holde den ene halvdelen av hjernen aktiv, eller ved å midlertidig stenge begge hjernehalvdelene. Det er bemerkelsesverdig at trekkfugler beholder sin navigasjonsevne selv under den såkalte "REM-søvnen", der kroppen midlertidig mister muskeltonen.

Det er velkjent at fugler som svinger og vadefugler er i stand til å reise store avstander under vandringen. Derfor foreslår forskere at slike fugler burde ha utviklet evnen til å slå av den ene halvdelen av hjernen en stund, gi hvile til den andre og ikke risikere å krasje i flukt. Delfiner har en lignende mekanisme for å regulere søvn. Det gjør at de kan holde seg flytende uten å gå til bunns mens de sover.

Inntil nå har det imidlertid ikke eksistert noen konkrete vitenskapelige bevis for denne antagelsen. For å bekrefte teorien registrerte Rattenborg og hans kolleger direkte hjerneaktiviteten til fugler under flukt. Målet deres var å fastslå om søvntypen - langsom eller rask - er tilstede hos fugler under lange flyreiser.

Zixian | Shutterstock

Sammen med forskere fra Universitetet i Zürich og det sveitsiske føderale institutt for teknologi utviklet Rattenborgs team et lite apparat som var bundet til et fuglehode, og som registrerte hjerneaktivitet samt bevegelse av fuglehodet.

Objektene til studien var fregatter som hekker på Galapagosøyene. Disse fuglene bruker ofte flere uker på å fly over havet på jakt etter byttedyr. Som et resultat, som en del av en studie med en liten enhet på hodet, fløy fregattene rundt 3000 kilometer uten å stoppe for å hvile.

Etter å ha fjernet opptakerne og analysert flydataene, gjorde forskerne fantastiske funn. Det viste seg at fuglene bare var våken i løpet av dagslys, men etter solnedgang byttet de til svevemodus (i motsetning til den aktive matsøkmodusen), og enheten begynte å registrere langsom bølgesøvn, som kunne vare i opptil flere minutter.

Nysgjerrig og helt uventet for forskere var det faktum at langsombølgesøvn kunne registreres både på en halvkule (som forskerne opprinnelig antok), og i begge halvkuler samtidig. Forskerne konkluderte med at generelt ikke fugler ikke trenger konstant aktivitet i en av hjernehalvdelene for aerodynamisk kontroll. Imidlertid ble en slik drøm møtt ganske ofte innenfor rammen av denne studien, da fuglene som sirklet, reiste seg i luftstrømmene. Dette antyder at fuglene bokstavelig talt sov med det ene øyet, mens de observerte med det andre for ikke å kollidere med hindringer.

Når det gjelder fasen med REM-søvn, bør det bemerkes at den skiller seg fra fugler fra den analoge typen søvn hos pattedyr. I motsetning til mennesker der REM-søvn er langvarig og forårsaker et fullstendig tap av muskeltonus, varer fugler denne fasen bare noen få sekunder. På grunn av tap av muskeltonus synker imidlertid hodet på fugler under REM-søvn, men dette påvirker ikke selve flyet.

Til tross for denne fantastiske evnen til å sove under flyturen, var den totale søvnvarigheten for fregatter ekstremt kort. I gjennomsnitt sov disse fuglene bare 42 minutter per dag. Derimot sover de samme fuglene vanligvis 12 timer om dagen når de blir på land. En slik slående kontrast i fugleoppførsel er fortsatt et mysterium for forskere.

Hvordan fugler klarer å sove under flyging 16. april 2017

Noen fugler er kjent for å være i stand til utrolig lange flyvninger som har vært et mysterium for forskere til nå. Noen forskere har antydet at trekkfugler på en eller annen måte vet hvordan de skal sove under flyturen. Et nytt eksperiment ledet av et internasjonalt team av forskere har bevist denne teorien og demonstrert at fugler faktisk kan ta en lur mens de fortsetter å fly ved å sveve i stigende luftstrømmer.


Sporingsenheter ble satt på fregattene.

Resultatene av studien av Nils Rattenborg fra Max Planck Institute og kolleger fra en rekke andre institutter er publisert i tidsskriftet Nature Communications. Forskere har presentert bevis for at fugler kan sove mens de flyr, enten ved å holde halvparten av hjernen aktiv, eller ved midlertidig å stenge begge hjernehalvdelene. Det er bemerkelsesverdig at trekkfugler beholder sin navigasjonsevne selv under den såkalte "REM-søvnen", der kroppen midlertidig mister muskeltonen.

Det er velkjent at fugler som svinger og vadefugler er i stand til å reise store avstander under vandringen. Derfor foreslår forskere at slike fugler burde ha utviklet evnen til å slå av den ene halvdelen av hjernen en stund, gi hvile til den andre og ikke risikere å krasje i flukt. Delfiner har en lignende mekanisme for å regulere søvn. Det gjør at de kan holde seg flytende uten å gå til bunns mens de sover.

Inntil nå har det imidlertid ikke eksistert noen konkrete vitenskapelige bevis for denne antagelsen. For å bekrefte teorien registrerte Rattenborg og hans kolleger direkte hjerneaktiviteten til fugler under flukt. Målet deres var å fastslå om søvntypen - langsom eller rask - er tilstede hos fugler under lange flyreiser.

Sammen med forskere fra Universitetet i Zürich og det sveitsiske føderale institutt for teknologi utviklet Rattenborgs team et lite apparat som var bundet til et fuglehode, og som registrerte hjerneaktivitet samt bevegelse av fuglehodet.

Objektene til studien var fregatter som hekker på Galapagosøyene. Disse fuglene bruker ofte flere uker på å fly over havet på jakt etter byttedyr. Som et resultat, som en del av en studie med en liten enhet på hodet, fløy fregattene rundt 3000 kilometer uten å stoppe for å hvile.

Etter å ha fjernet opptakerne og analysert flydataene, gjorde forskerne fantastiske funn. Det viste seg at fuglene bare var våken i løpet av dagslys, men etter solnedgang byttet de til svevemodus (i motsetning til den aktive matsøkmodusen), og enheten begynte å registrere langsom bølgesøvn, som kunne vare i opptil flere minutter.

Nysgjerrig og helt uventet for forskere var det faktum at langsombølgesøvn kunne registreres både på en halvkule (som forskerne opprinnelig antok), og i begge halvkuler samtidig. Forskerne konkluderte med at generelt ikke fugler ikke trenger konstant aktivitet i en av hjernehalvdelene for aerodynamisk kontroll. Imidlertid ble en slik drøm møtt ganske ofte innenfor rammen av denne studien, da fuglene som sirklet, reiste seg i luftstrømmene. Dette antyder at fuglene bokstavelig talt sov med det ene øyet, mens de observerte med det andre for ikke å kollidere med hindringer.

Når det gjelder fasen med REM-søvn, bør det bemerkes at den skiller seg fra fugler fra den analoge typen søvn hos pattedyr. I motsetning til mennesker der REM-søvn er langvarig og forårsaker et fullstendig tap av muskeltonus, varer fugler denne fasen bare noen få sekunder. På grunn av tap av muskeltonus synker imidlertid hodet på fugler under REM-søvn, men dette påvirker ikke selve flyet.

Til tross for denne fantastiske evnen til å sove under flyturen, var den totale søvnvarigheten for fregatter ekstremt kort. I gjennomsnitt sov disse fuglene bare 42 minutter per dag. Derimot sover de samme fuglene vanligvis 12 timer om dagen når de blir på land. En slik slående kontrast i fugleoppførsel er fortsatt et mysterium for forskere.

Nylige innlegg fra denne tidsskriftet


  • Var det et folkemord på det russiske folket i Sovjetunionen?

    Det lyseste politiske showet i 2019! SVTVs første klubbdebatt. Tema: "Var det et folkemord på det russiske folket i Sovjetunionen?" Debatterer russisk ...


  • M.V POPOV VS B.V. YULIN - Fascisme for eksport

    Debatt om emnet "Fascisme for eksport" mellom professor Popov og militærhistorikeren Yulin Stem på hvem som vant etter din mening ...


  • En liten jente gråter for Sovjetunionen: Alt var ekte i Sovjetunionen


  • Døde ender av den kapitalistiske økonomien

    Krisen er tiden for å kvitte seg med illusjonene som ble født i stabilitetsperioden, da det så ut til at alt reelt er rimelig, og alt ...


  • Vold (mot kvinner og barn) og offentlig sikkerhet. Anton Belyaev

    Anton Belyaev, spesialist i matematisk modellering innen offentlig sikkerhet og industriell design, en tidligere deltaker ...


  • Familieseksjon: hva som faktisk vises på bildet

    Vasily Maksimovs maleri "Familieseksjonen" (1876) er et typisk omreisende maleri viet til svunnen virkelighet. Hoved ...

Evnen til fugler til å sovne under flukt. Denne ferdigheten til fugler har blitt mistenkt i lang tid, men bare nå var den i stand til å bevise det. Interessant nok viser den nye studien også at måten å ta en lur i flukt er mye mer uvanlig enn forventet.

I følge forskerne vil oppdagelsen endelig bidra til å forklare hvordan fugler klarer å fly i flere dager (eller til og med uker) uten å bli slitne.

Ornitologer forsto ikke helt hva som skjer med fuglene under flyturen: enten er de våkne gjennom hele reisen, eller de bruker bare en hjernehalvdel, mens den andre hviler. For eksempel ble det funnet at ender er i stand til å sovne med bare en halvkule for å være våken selv i søvn og legge merke til at et rovdyr nærmer seg i tide. Tidligere ble den samme funksjonen observert i delfiner. Forresten,.

I en ny studie målte tyske forskere hjerneaktiviteten til en fregatt, en sjøfugl som er kjent for å fly over havet i flere uker på jakt etter fisk. Teamet utviklet en liten enhet som spores elektroencefalografiske endringer i fuglens hjerneaktivitet. Apparatet, som de fikk kallenavnet "flight recorder", var festet til 15 voksne kvinnelige fregatter. Enheten kan registrere langsom bølgesøvn og rask søvn i øyebevegelsen.

Teamet overvåket hjerneaktivitet i ti dager, der fuglene fløy omtrent tre tusen kilometer. I tillegg spores en innebygd GPS-sensor fuglenes posisjon og flyhøyde. Etter at fuglene kom tilbake samlet ornitologene "flight recorders" for å analysere disse postene og var veldig overrasket over resultatene.

I løpet av dagen var fuglene våken og aktivt på jakt etter fisk, men så snart solen gikk ned, gikk fuglene i langsom bølgesøvn og fortsatte å fly. Det var sant at en slik drøm bare varte i noen få minutter.

Oftest brukes fugler bare en halvkule under søvn, som forskerne forventet å finne. Men de elektroencefalografiske målingene registrerte også at begge halvkuler umiddelbart kunne falle i tregbølgesøvn samtidig, noe som uventet antyder at fugler er i stand til å kontrollere flyging, selv når hele hjernen er i "hvilemodus".

En full tregbølgesøvn skjedde vanligvis mens fuglene sirklet i oppdragene, og de trengte ikke å klappe vingene.

Men kanskje den største overraskelsen var det faktum at til tross for denne unike muligheten, var fregattene selv i de fleste tilfeller nøye med en kort lur. Det varte ikke mer enn en time om dagen - i gjennomsnitt bare 42 minutter. Dette er mindre enn 10% av tiden fuglene bruker på å sove på bakken.

Forskere forstår ennå ikke hvorfor dette skjer: det er fortsatt mye forskning som skal gjøres. - Hvorfor de sover så lite på flukt, selv om natten, når de sjelden finner mat, er et mysterium for oss, sier studieforfatter Niels Rattenborg.

Ifølge eksperter vil studien av dette problemet hjelpe mennesker i fremtiden. - Det er ikke helt kjent hvorfor vi, som mange dyr, mens noen fugler kanskje ikke sover lenge, sier Rattenborg.



Relaterte artikler: