Fuglene i skogene våre (G. Snegirev)

Nåværende side: 4 (totalt bok har 12 sider) [tilgjengelig leseutdrag: 8 sider]

Font:

100% +

Vinternatt

Natten har falt på i skogen. Frost banket på stammene og greinene til tykke trær. En lett sølvaktig rimfrost falt i flak fra toppen av granen. Lyse vinterstjerner glitret på den mørke høye himmelen. Her knaket og brakk den frosne grenen. Ugla skrek. Oftere tutet og lo noe forferdelig. Lette kjærtegn rant over diamantduken av snø. Vesel er et lite rovdyr fra familien av mår. En ugle fløy stille over snøfonnene. Som en fabelaktig vaktpost satt en storhodet grå ugle på en bar gren. I nattens mørke hører og ser han alt.

(Ifølge I. Sokolov-Mikitov)

Vinteren dekket landsbyen med luftig snø. Det var myke grå dager. En fugl falt fra toppen av en gammel gran. Sølvfarget frost falt. Han la seg med hvitt støv på en syrinbusk. Ovnen knitret i huset. Det luktet røyk. Vindkast av sterk vind førte røyklukten til elven. En gruppe kvinner gikk til hullet etter vann. Over en bratt klippe er det et gammelt lysthus. Trinnene hennes var grå av frost. Vi tok spader og ryddet stien til lysthuset. Vintersolen kom frem. Naturen er levende.

Referanseord: luktet, ryddet opp.

Feiret det nye året. De fjernet lekene fra juletreet og bar det ut. Et spor av tørre nåler strakte seg langs den glatte stien. Det var trist å se det.

Vinteren har gått. Solen begynte å varme jorden. Det var sølepytter på gaten. Det var juletrær foran huset. Det luktet furu. Hele tunet samlet seg for å plante skogens skjønnheter. De voksne gravde hull. Barna hadde med seg vann. De plantet trær. Juletrær står på mykt underlag, som på en dunpute.

Voks opp, grantrær!

Merk. Vær oppmerksom på plasseringen av kommaer i tittelen på diktatet, i de to siste setningene, og også til uttrykketNyttår.

Været var forferdelig. Det var sen høst. Høstvinden førte fillete skytotter over jorden. Snø begynte å falle ut av dem. Skogen var naken. Det var en enslig fjellaske i lysningen. Hun strakk seg mot himmelen. Vinterfugler med lys fjærdrakt fløy opp til fjellasken. Bullfinker og pupper begynte sakte, med et valg, å hakke på store bær. De slengte med hodet, strakte nakken og svelget med vanskeligheter. De første sporene dukket opp på den hvite duken av snø. Vinteren kom.

Referanseord: kyllinger, trukket ut.

Vår magiske nøkkel åpnet låsen til den magiske bokhyllen. Vi tok boken «Humpbacked Horse» fra hylla. Dette er vår favoritthistorie. Skrevet av Pyotr Pavlovich Ershov. Ershov lærte denne historien av historiefortellerne, og så kom han på noe og fortalte alt på vers. Ershov ble født i den sibirske landsbyen Bezrukovo, nær Tobolsk. Da bodde han i en avsidesliggende sibirsk by Berezov. Ershov så til og med på den harde sibirske naturen som fabelaktig.

(Ifølge E. Yazykova)

Jenta dro til skogen etter bær og møtte en gammel kvinne der. Den gamle kvinnen ga henne en magisk gryte. Han kokte deilig, søt grøt.

En dag dro jenta hjemmefra. Mor begynte å koke grøt. Hun glemte de magiske ordene. Og gryta kokte alt og kokte grøt.

Varm grøt rant som en elv nedover gaten. Jenta så det. Hun løp inn i huset og sa de magiske ordene. Gryten sluttet å koke.

Som kjørte fra landsbyen, han spiste seg. Grøten var veldig velsmakende!

(Ifølge eventyret om brødrene Grimm)

Når du drar på camping, ikke prøv å ta med deg alt.

Mye kan finnes i skogen. Hvis du gnir beinet eller brenner hånden, plukker du et groblad. Vask det godt og påfør det på det berørte området. Du er tom for såpe. Hvordan være? Vask skitne hender med hyllebær.

For at myggen ikke skal kjede seg i skogen, plukk malurt, heng den i en hytte og spred den rundt på hvilestedet. Mygg liker ikke lukten.

Det var en varm tidlig morgen. Vi dro på fisketur. I fjæra setter jeg en orm på kroken og kaster agnet.

En fisk tok en orm. Og her på kroken - en vakker bred sølvfarget fisk. Hun har røde øyne, som chum egg, en svart-grønn rygg, rosa finner. Det viste seg å være en mort. Det krever tålmodighet og dyktighet for å fange en fisk. Jeg undersøkte fisken og la den tilbake i elva.

Lev, fisk, lenge!

En gang var det et problem. Sauen ble påkjørt av en bil. Det var et lite luftig lam igjen.

Nadia begynte å ta seg av den foreldreløse. Hun ga ham melk, spanderte brød. Lammet likte spesielt kål.

Sommeren har kommet. Nå var det allerede en voksen vær. Og hvilke horn! De så ut som to enorme forvridde bagels.

Væren fulgte jenta hele tiden, som en hund. Han beskyttet henne til og med fra gutter. En gang gikk Nadia på kino, og væren fulgte etter henne. Jenta kom inn i rommet. Og væren satte seg ved døren og ventet på henne.

En ekte venn!

(Ifølge N. Kuratova)

Det regnet om kvelden. Om morgenen grep frosten det våte gresset. En kald vind la seg i skogen. Han vandret blant furuene, fløy fra lysning til lysning. Eldgamle grantrær raslet trist. Jeg sto i skogkanten og hørte på skogens avskjedssang. Et traneskrik falt fra himmelen. Hvorfor gråter traner trist? Fuglene gjorde en sirkel over Volga og fløy sørover.

Jeg husket sanger om traner. De, som høstfuglskriket, er ikke lystige.

(Ifølge I. Vasiliev)

Merk. Læreren advarer barna om tegnsetting i siste setning.

Tindved er plassert på den lange listen over medisinske gaver i skogen. I gamle dager ble krigshester matet med sine blader og unge skudd. De vokste raskt og gjorde det bra. Tindved blomstrer i april, mai. Frukten modnes fra slutten av august til oktober. Mye havtorn finnes i Kaukasus, Sibir, Altai. Den vokser godt nær elver og innsjøer. Tindved er også plantet i ørkenen. Prøv å plante tindved hjemme. I nærheten av huset vil du bosette glede, munterhet, helse.

Referanseord: bosette seg i deg selv.

Bladene på trærne ble gule og ble brune. Vinden snurrer dem gjennom luften. Tunge høstskyer øste snø og hagl på bakken. En ravn satt på hekken og kvekket av kulde. Isflak dukket opp på overflaten av dammen.

Vinteren har kommet kald. Isen sprakk av frost. Den stakkars andungen fløt på vannet uten hvile. Polynya ble mindre. Stakkaren var utslitt, strukket ut og frøs til isen. En bonde oppdaget fuglen tidlig på morgenen. Han tok henne med hjem.

(Ifølge G. X. Andersen)

Referanseord: fryse, bonde.

Om vinteren er havet islagt. Fiskerne samlet seg på isen for å fange fisk. Fiskeren Andrey gikk også. Med seg hadde han sønnen Volodya.

Fikk mye fisk. Fiskerne bestemte seg for å overnatte.

En sterk vind tok til i løpet av natten. Bølger oversvømmet isen. Rundt var det bare havet.

Om morgenen oppdaget fiskerne flyet. De begynte å rope og vifte med hattene. Skipet kom snart. Folket ble reddet.

(Ifølge B. Zhitkov)

Vi slo opp telt på glatt underlag og stoppet for natten. Natten gikk stille. Det var tidlig morgen. Jeg så meg rundt i området. Hvit snø. En ørn flyr over fjellsiden. Vinden suser i de åpne vingene hans. En stille skygge glir nedover skråningen.

Skogsfugler gjemmer seg i tykke greiner. Ørnen flyr fra lysning til lysning. Rådyr flykter fra ham i redsel. Som baller hopper harer inn i buskene. Panikk er overalt. Kongefuglen flyr.

Referanseord: vidt åpen, gjemmer seg, panikk, kongefugl.

Mannskapet til Pavel Ivanovich Abramov fikk i oppdrag å vokte krysset. De fullførte oppgaven, men selv kunne de ikke krysse. De kamuflerte tanken i utkanten av byen, ventet den ut. Og så brøt en tank med en rød stjerne inn i byen, tatt til fange av nazistene. Kampen varte i nesten et døgn. Soldatene knuste fienden. Mannskapet kjempet til siste skall. Fiender truffet av slikt mot skalv. Innbyggerne i byen Rivne husker de strålende tankheltene. En gate og en skole er oppkalt etter dem.

Den første vinterdagen har kommet. Vi dro til skogssjøene. Dagen så ut til å døse. Ensomme snøfnugg falt fra overskyet himmel.

Vi pustet forsiktig på vinterens hvite dun. Snøfnugg ble til rene vanndråper. Som perler rullet de ned til bakken. Skogen var lett og høytidelig. Vi nærmet oss kjente steder. Flokker med oksefugler satt på en fjellaske. Hun var dekket av snø.

Men her kommer den tunge snøen. Skogen ble mørk og stille. Vinteren har begynt å ta over landet.

(Ifølge K. Paustovsky)

Hele sommeren bodde Tommelise i skogen. Hun spiste søt blomsterhonning og drakk dugg. Fra gresset vev babyen seg en vugge. Så gikk sommeren. Høsten har også gått. En lang kald vinter nærmet seg. Alle fuglene har fløyet bort. Blomstene visnet, ble gule. Tommelise skalv av kulde. Det snør. Hvert snøfnugg var for Tommelise hva en hel skovl med snø er for oss. Tommelise dekket seg med et tørt blad. Arket varmet ikke. Tommelise bestemte seg for å forlate skogen. Hun begynte å lete etter et sted å bo for vinteren.

(Ifølge G. H. Andersen)

Elva er blitt Guttene løp til elven. Den lille gutten hoppet ut på isen. Han skled over isen. Andre barn fulgte våghalsen. Her er de midt i elva. Det var en sprekk. Det kom vann ut. Barna stormet til land som spurver. Våghalsene befant seg opp til nakken i vannet. De skrek og ropte på hjelp. Menn og kvinner løp til kysten. Gutta klamret seg til den tynne isen med hendene. Han brøt, smuldret. En arbeider med et langt brett krøp mot gutta. Han reddet dem.

Det bor få mennesker helt i nord. Dag etter dag kan du gå og ikke møte en persons bolig. Det er ingen veier - alt er dekket av snø. Vi må frakte mennesker og varer på hunder. Hunder er ekte venner av mennesker. Lederen for teamet mitt het Ushko. Han hadde en tykk pels, en skarp snute, oppreiste ører og en busket hale. Ushko så ofte tilbake mens han løp, og la merke til hvilken hund som var lat og løp dårlig. Ved busstoppet gikk han bort til hunden og knurret mot henne.

Været har endret seg. Om morgenen var hele nabolaget innhyllet i en tykk, tyktflytende tåke. Det blåste en skarp iskald vind. Frosten knitret. Og for en skjønnhet det var da solen sto opp! Trærne og buskene i hagen var alle oversvømt av frost. Grenene så ut til å være dekket med strålende hvite blomster. Hver gren så ut til å utstråle lys. Den gråtende bjørka, svaiet av vinden, så ut til å våkne til liv. De lange grenene med luftige frynser beveget seg stille. For en prakt det var! Store diamanter glitret i snøen.

(Ifølge G. X. Andersen)

På fjellasken som vokste i nærheten av gjerdet er det ingen som vet hvor ekornet dukket opp.

Hun luftet halen, satte seg i en gaffel og så på buntene som vaiet i vinden på tynne greiner.

Ekornet løp langs stammen og hang på en grein, svaiet - hoppet over gjerdet. Hun holdt en haug med rogne i munnen. Hun løp raskt langs gjerdet, og gjemte seg deretter bak en stolpe og stakk ut den luftige, luftige halen.

"Fan!" Jeg husket. Så jegerne kaller ekornhalen.

(Yu. Koval)

Det var en fantastisk utsikt over vinternaturen. Solstrålene overøste hele området med en kald glans. Spor etter dyr og fugler er synlige på snøduken. Med sine tunge hoder bøyd frøs de eldgamle granene. Et kvikk ekorn hoppet fra tre til tre. Store snøhatter falt fra trærne. Det luktet harpiks og furunåler i skogen. Men så dekket en fyldig sky sakte horisonten. Snø begynte å falle i flak. Vi kjørte opp til landsbyen. Dunkle lys flimret i vinduene. Den lange vinterskumringen nærmet seg med stormskritt.

Vi bodde hos mamma på landet i vinterferien. Det var stille der. Kråker sirklet rundt oss.

Vi synes synd på dem alle. Vi begynte å mate dem. For toppdressing ble kråkene forelsket i moren sin. De fulgte henne over hele landsbyen.

Mamma kommer ut på veien. En bil suser langs veien, kråkene reiser umiddelbart et ståhei. De advarer sin mor om faren.

Ferien er over. Vi dro til Moskva. Vi kom tilbake i sommer. Kråkene kjente oss igjen.

(Ifølge I. Sherstobitov)

Det var morsomme mennesker. De bestemte seg for å glede julenissen med gaver. Småfolket satte seg i sleden og trillet langs den fabelaktige veien.

De møter triste musikere. Musikerne knuste instrumentene sine. De små ga dem en pipe, en tromme, et trekkspill. En trist snømann sitter ved veien. Han har bare en kost i hånden. Blide små menn ga ham et juletre. Alle gaver ble gitt av små menn. Og julenissen kommer ut av skogen. De små mennene kjedet seg. Og julenissen forteller dem: "Jeg kjenner dine gode gjerninger, og de er den beste gaven til meg!"

Kalven møtte pinnsvinet. Pinnsvinet krøllet seg sammen til en ball og snøftet. Den dumme kalven spratt opp og slikket pinnsvinet. Nålene prikket tungen hans smertefullt.

Kalven brølte og løp bort til kua. Han begynte å klage til moren sin på pinnsvinet. Kua løftet hodet, så på sønnen og begynte igjen å plukke gresset.

Pinnsvinet rullet til hullet hans. Han fortalte pinnsvinet at han hadde beseiret et forferdelig dyr.

Herligheten om pinnsvinets mot gikk utover den fjerne innsjøen, utover de mørke skogene.

Referanseord: møtte, krøllet sammen, klage, hevet, sa pinnsvin som.

I vinterferien hvilte Dima og moren hos bestefaren i landsbyen. Vinteren var stormfull. Dima gikk på ski og aking med gutta. En gang laget de en stor snømann. En gang observerte Dima et kraftig snøfall. Store snøflak virvlet jevnt i luften. De dekket raskt bakken med et luftig teppe. Det vokste snøfonner rundt huset.

Dima elsket å besøke vinterskogen. Skogen var lett og høytidelig. Lenge så han på den vakre kjolen av gran og furu.

Plutselig hveste, hveste gjennom skogen. Snøen rant. Skogen summet, det ble mørkt i den, som om kvelden. Vinden kom opp. Trærne svaiet. Snøfonner fløy fra granpotene. Snø begynte å falle og en snøstorm begynte.

Meiser senket seg, sammenkrøpet til en ball. Og vinden river den av grenen, ryster fjærene og fryser den nakne kroppen under dem. Vel, hakkespetten slapp henne inn i reservehullet sitt, ellers hadde meisen forsvunnet. Stormen har gått over. Solen kom frem, munter, lys!

(Ifølge V. Bianchi)

Gutta bygde en snøsklie på gården. De vannet den godt. Kotka bygde ikke en ås. Han satt hjemme og så ut av vinduet. Gutta er borte.

Kotka tok på seg skøytene og løp til bakken. Det var glatt i bakken. Gutten falt. Kotka bestemte seg for å strø bakken med sand.

Gutta kom løpende og begynte å skjelle ut Kotka. Han bestemte seg for å rette opp feilen.

Gutten begynte å dra snøklumper opp bakken, helle vann på den. Kotka laget til og med trapper. Dette gjør det lettere for barna å bestige bakken.

Barna på skolen vår vokter skogen hele året. Før nyttårsferien er de på vakt på veiene. Hundre skogskjønnheter ble reddet fra døden. Tidlig på våren er russiske bjørker beskyttet mot elskere av bjørkesaft.

Det er mange unge planter i skogen. Frøplantene slo rot, ble sterkere, vokste opp. Det er frydefullt å se på dem, gå fra rydning til lysning. Det er spor etter fugler og dyr på en ren duk med snø. Her løp en mus til minken. Stillhet i skogen. Skogen vår er vakker! Ta vare på skjønnheten.

Referanseord: Nyttår, på dem.

Uten pupper virker vinterskogen død. Bare en furugren vil knirke og en snøhette faller fra treet. Men her kommer en flokk pupper. Skogen lever. Knirkende fugler flyr fra gren til gren. De inspiserer hver sprekk i barken på treet. Hva slags pupper er det ikke i flokken! De roper høyt til hverandre i vinterskogen. I en voldsom kulde flyr puppene opp til landsbyen. Barna heller frø for dem på materne. Sultne pupper kan fryse.

(Ifølge G. Snegirev)

Referanseord: ser ut til å ekko, helle, for dem.

Det er en sprakende februarfrost ute. Hele jorden sover under raggete snø. Vertinnen behandler oss med agurker og reddiker. Mennesket har lært å bygge varme hus for planter. Hele året dyrker han urter, grønnsaker, frukt i dem. Vi kjører opp til drivhuset. Det er ingen vinter i drivhuset. Smarte maskiner vann- og fôranlegg. Vanndråper glinser på grønn løk. Maskiner regulerer lys og varme. Kollektivbønder får en rik høst av grønnsaker i drivhus.

Referanseord: i dem, vokse, regulere.

Januargryet kryper sakte langs gaten. Fuglekvitter høres i luften. Den våknet, ryddet seg opp og løper bort til veien lerken. Med den første snøen dukker han opp i en landsbygate, i utkanten av byen. Hele dagen er han på jakt etter mat. Lerken flyr lite, men løper fort. I kulda hopper han på ett bein. Det andre beinet er skjult under fjærene. Han er varm om natten. Den ligger i et hull, lerken skjuler potene og nebbet i en tykk fjær.

Referanseord: daggry, runger, crested.

Det falt stikkende snø. Det kruset i den tykke ospeskogen. Snøpelletsslagene på trestammene smeltet sammen til en mystisk rumling. Spor strakte seg fra skogkanten til bygda. Daggry har kommet. Snø glitret på grana. En flokk spurver skyndte seg til landsbyen. Capercaillie og han fløy opp til veien på jakt etter mat. Elg, rådyr stormet til lysningen. De spiste bark fra osp og vier. Harer komprimerte snøen i nærheten av krattskog. Om vinteren trenger dyreverdenen hjelp.

Referanseord: mystisk, børstemark, hjelp.

Jeg går ned en smal sti inn til en lysning. En trostflokk dukket opp på fjellasken. Et pinnsvin raslet under en hake. Jeg elsker dette området. Her dukker det opp elg på senhøsten. I nærheten av lysningen lå en forlatt hage. Den er overgrodd med ugress. Trærne visnet, degenererte. Det var ingen jegere etter sure og små frukter. Men så hørte jeg knase av epler. Jeg så en elg. Han gikk fra epletre til epletre. Med en myk leppe tok skogkjempen epler og spiste dem.

Referanseord: her, forlatt, amatør.

Trærne snakket hele natten. Vinteren har kommet til skogen. Fantastiske skikkelser frøs under det kalde hvelvet. De slo seg ned på toppen av grantrær, stubber, grener. En skogmann i pelslue og burka kom seg ut av snøfonna. Han så seg rundt i den hvite skogen. Solen dukket opp. Tårene rant fra nåletrær øyevippene til en liten mann. En gruppe juletrær klamret seg til et gammelt juletre. De ser ut som kaniner. Her er en fabelaktig bjørn. Skogen er full av magiske dyr, fugler. Men det er ingen spor etter dem på den hvite duken av snø.

(Ifølge N. Sladkov)

Referanseord: figurer ser ut som trollmenn.

Skogryddingen er dekket av snø. I nærheten av busken stikker en gammel stubbe. Her er det mange koselige vinterleiligheter for skogsboere. Små insekter gjemte seg under barken fra kulden. Bartebillen slo seg også ned til vinter her. En øgle la seg ned i et hull under røttene. En flokk pupper fløy over lysningen. Hun satt på et tre. Snøstøv falt til bakken. En hare løp ut i lysningen. Dyret så seg rundt og hoppet raskt inn i skogen.

Utsikten over vinternaturen var storslått. Frost tok fuktighet fra tregrener og stammer. Busker og trær var dekket med blank frost. Solstrålene overøste hele området med en kald glans.

Dagene var korte. Men nå begynte frosten å gå over. Klarheten til den blå himmelen bleknet. En fyldig hvit sky dekket horisonten. Sakte begynte snøen å falle i store biter. Det var snø rundt meg. Himmelen snødde ned. Luften var fylt med bevegelse. Den lange vinterskumringen kom. Jeg nærmet meg landsbyen.

(Ifølge S. Aksakov)

Referanseord: storslått, skumring, begynte.

Tanya og Vitya bodde i en skogshytte. Om vinteren hengte Vitya en fuglemater fra et gammelt juletre. En dag dukket det opp et rødt ekorn i nærheten av materen. Hun hoppet forsiktig på materen. Dyret begynte å ta fjellasken med potene og spiste behendig bærene.

Gutta laget et bord til ekornet. De satte brødskorper, tørr sopp på bordet hennes. Noen ganger begravde barn mat i snøen. Ekornet har et godt instinkt. Hun raket løs snøen med potene og tok mat. Hver dag løp ekornet til materen.

(Ifølge G. Skrebitsky)

Referanseord: noen ganger.

I vinterferien gikk stifinnerne langs partisanstiene.

Det var stille og frost i den tette granskogen. Det er frydefullt å gå gjennom vinterskogen. Glitrende hvit, luftig snø. Trærne ser fantastiske ut. En fugleflokk flyr lystig fra tre til tre.

Lederen førte rangers til kanten av lysningen. Dette er stedet hvor partisanene bodde. Under en stor eik la gutta merke til en utgraving. Det var et stort bord i graven. En ovn klemte seg sammen under et lavt vindu. Lange benker langs veggene.

Referanseord: partisaner, ser det ut til.

En kraftig frost rammet om natten. Det var en klar frost morgen. Du våknet og så på vinduet. Det hele er dekket med et fantastisk mønster. Her er den lange tråden. Men en blomst blomstret på glasset. Hvordan oppsto disse mønstrene? Vanndamp fra luften ble til vanndråper. Det ble kaldt. Disse dråpene la seg på isfeltet. Nok støv på glasset til å feste seg til den første isbiten. Isbiter vokser og vokser. Her er de forskjellige tegningene. De glitret og glitret i solen.

(Ifølge D. Tikhomirov)

Referanseord: kaldere, klamre seg til, gren.

Solen stod opp over vinterskogen. Jorden er dekket med en ren hvit duk og hviler. Langs kanten av lysningen kommer en rødrev på jakt. Pote etter pote spor krøller seg bak ham. Her knaket og brakk den frosne grenen. Reven lytter for å se om en mus knirker under en pukkel i en vintermink. Hit fløy en flokk korsneb. Hun satt på toppen av en gran. Kjekke ryper fløy ut av den dype, luftige snøen. De satte seg på en bjørk som var dekket med blondefrost. Alt legger merke til den gamle reven.

Referanseord: kjekk rype.

Merk. Gjør barnas oppmerksomhet mot kommaet i sjette setning.

Når du går gjennom vårskogen, hører du noen ganger «trrr-trrr-trrr!» over hodet, som om noen banker på en tom tønne. Dette er spettens vårsang. Hakkespetter vil finne en gammel, råtten osp i skogen. I to uker huler de ut en dyp fordypning etter tur. Bunnen av hulen er dekket med sagflis - og reiret er klart.

Hvis du nærmer deg ospen og banker med en pinne, vil ungene hvine høyt og se ut av hulen. De vet fortsatt ikke hvordan de skal fly, de kryper langs hulens vegger. De vil vokse, spre seg gjennom skogen, skrelle grankonglene, hakke barken med et sterkt nebb, se etter larver og biller.

Noen ganger er en hel haug med skrellede kongler stablet under et tre. Ved siden av ligger en hakkespettsmie. Hakkespetten setter en kjegle i en delt gren, hakker ut alle frøene, kaster en tom kjegle ned og flyr etter den andre.

Hakkespetten er en trelevende fugl. Han huler syke trær og tar ut skadedyrbiller og deres larver med en lang tunge. Hvis det er mange spetter i skogen, vil trærne være sterke og friske.

Skogkråker lever i par. Og de lever i to hundre år eller mer. Et ravnepar flyr over taigaen og undersøker nøye hver lysning, hver bekk. Hvis de legger merke til byttet: restene av en hjort som ble bitt av en bjørn, eller en død fisk i kysten, vil de umiddelbart gi beskjed til andre kråker. "Kruk-krruk-krruk", ropet fra en ravn suser over taigaen, den varsler andre ravner at den har funnet byttedyr.

Forveksle aldri en gråkråke med en skogskråke. Den grå kråka har grå og svarte fjær, og kragen er helsvart. En kråke flyr nærmere landsbyen om vinteren, hakker på noe på en søppelfylling, og en ravn nærmer seg aldri menneskelig bolig, den er en vill fugl i skogens vidder.

Alle fugler bygger reir, klekker ut unger. Bortsett fra gjøken. Gjøken venter på at en fugl skal fly vekk fra reiret etter mat. Da vil gjøken kaste egget sitt inn i andres rede.

Så gjøkchiffchaffs satt ute. Først og fremst, da han vokste opp, kastet han ungene ut av reiret til bakken. Og nå - så stort! Hele dagen bærer sangfuglene larver, larver, biller – og all gjøken er liten, nebbet åpner seg og knirker.

Uten pupper virker vinterskogen død. Bare en furukren vil knirke og en snøhette faller fra juletreet. Men så fort en flokk med pupper flyr, våkner skogen til liv.

Pupper med et knirk, med et spark, flyr fra gren til gren, fra tre til tre - de undersøker hver sprekk i barken: er det et trefrø, er det en sovende insekt som gjemmer seg et sted. Hva slags pupper er ikke i en flokk:

og blåmeis, og moskus, og gnadere med stripete tuer på hodet ...

Meisene flyr ikke for vinteren til varme land, som andre fugler, og roper høyt til hverandre i vinterskogen. Og om sommeren ringer hele skogen av fuglestemmer, og meisene blir ikke sett og ikke hørt med sin beskjedne sang. I en voldsom kulde flyr puppene til hyttene, og gutta heller solsikkefrø på materne for dem, ellers fryser de sultne puppene i skogen.

Capercaillie - bosatt i skogkratt. Dette er en stor skoghane. Om sommeren, når blåbær, tyttebær, blåbær modnes, livnærer seg av bær. Og på bredden av bekker hakker tjuren små rullesteiner slik at småsteinene, som kvernsteiner, maler bærene i magen. Om vinteren lever tjuren av furunål. Kvernsteiner maler dem. Om våren, når snøen smelter i skogen, begynner skogrypene å snakke – å synge vårsangene sine. Tjuren går på bakken som en kalkunhane, sprer halen som en vifte, og klikker med nebbet, som om to pinner banker mot hverandre. Og sangen slutter, som om en kniv blir slipt på en bar. På slutten av sangen stanser tjuren, og derfor kalte de ham tjuren.

Woodcock - skogsandpipe. Øynene hans er store, som to rips, å se i skumringen. Det begynner å bli mørkt, en skogshane vil komme seg ut av buskene på en skogsvei og gå på bakken, mate. Den sender nebbet ned i den myke bakken og kjenner med nebbet: Hvis en orm eller en insekt beveger seg nærme, fanger den den umiddelbart og svelger den.

Og i løpet av dagen gjemmer skogen seg under buskene, du vil passere i nærheten og ikke se den. Hvis du forstyrrer aldcocken i reiret, vil han forlate reiret, og overføre de små ungene til et nytt sted. Den flyr over skogen og holder en kylling i labbene. Inntil alle ungene er overført, vil ikke skogen roe seg.

Magpie flyr gjennom skogen, kvitrer og flyr lydløst til redet. Skatreiret ser ut som en muffe: grener er stablet på toppen og det er innganger på sidene. Magpie sitter i reiret, bare halen stikker ut og nebbet. Magpies fløy ut av redet, satte seg på trærne, kvitrende, ba om mat.

Spurveugla er et lite nattaktivt rovdyr. Når det blir mørkt i skogen, flyr uglen lydløst over skogglinnene, over hagene og lytter. Åkermusen vil knirke, uglen vil skynde seg mot den og gripe den. Den lille uglen bringer byttet sitt inn i hulen på et gammelt eiketre. Når det er mange mus, setter uglen dem i reserve for vinteren. Om vinteren kan du finne mange frosne mus i hulen - denne ble dratt av en ugle. Mus gnager korn og ødelegger åkrene, og uglen bidrar til å bevare avlingen.

Så snart hønsehauken dukker opp, er det et oppstyr i skogen: du må gjemme deg. Til og med harer gjemmer seg på bakken. Hønsehauken flyr raskt mellom trærne, ser ut etter byttedyr, og bak den, med et knirk, med rop, flyr skogsfugler: jays, meiser, siske. Ekornet gaper, har ikke tid til å pile inn i hulen - hønsehauken vil gripe den. Fra stor høyde ser han en hønsehauk og en skogmus, og en orrfugl, hvis den er dårlig gjemt. Hønsehauken er et skogsrovdyr.

Nøtteknekker er en taigafugl. De kalte det slik fordi mest av alle nøtteknekkere er i sedertre taigaen. Så snart pinjekjernene modnes, lager nøtteknekkeren forsyninger fra morgen til kveld. Han stapper nøtter inn i struma, og så legger han dem i sprekker i steinene, gjemmer dem i huler av trær, graver dem ned i bakken.

Når du går gjennom vårskogen, hører du noen ganger «trrr-trrr-trrr!» over hodet, som om noen banker på en tom tønne. Dette er spettens vårsang. Hakkespetter vil finne en gammel, råtten osp i skogen. I to uker huler de ut en dyp fordypning etter tur. Bunnen av hulen er dekket med sagflis - og reiret er klart.

Hvis du nærmer deg ospen og banker med en pinne, vil ungene hvine høyt og se ut av hulen. De vet fortsatt ikke hvordan de skal fly, de kryper langs hulens vegger. De vil vokse, spre seg gjennom skogen, skrelle grankonglene, hakke barken med et sterkt nebb, se etter larver og biller.

Noen ganger er en hel haug med skrellede kongler stablet under et tre. Ved siden av ligger en hakkespettsmie. Hakkespetten setter en kjegle i en delt gren, hakker ut alle frøene, kaster en tom kjegle ned og flyr etter den andre.

Hakkespetten er en trelevende fugl. Han huler syke trær og tar ut skadedyrbiller og deres larver med en lang tunge. Hvis det er mange spetter i skogen, vil trærne være sterke og friske.

Skogkråker lever i par. Og de lever i to hundre år eller mer. Et ravnepar flyr over taigaen og undersøker nøye hver lysning, hver bekk. Hvis de legger merke til byttet: restene av en hjort som ble bitt av en bjørn, eller en død fisk i kysten, vil de umiddelbart gi beskjed til andre kråker. "Kruk-krruk-krruk", ropet fra en ravn suser over taigaen, den varsler andre ravner at den har funnet byttedyr.

Forveksle aldri en gråkråke med en skogskråke. Den grå kråka har grå og svarte fjær, og kragen er helsvart. En kråke flyr nærmere landsbyen om vinteren, hakker på noe på en søppelfylling, og en ravn nærmer seg aldri menneskelig bolig, den er en vill fugl i skogens vidder.

Alle fugler bygger reir, klekker ut unger. Bortsett fra gjøken. Gjøken venter på at en fugl skal fly vekk fra reiret etter mat. Da vil gjøken kaste egget sitt inn i andres rede.

Så gjøkchiffchaffs satt ute. Først og fremst, da han vokste opp, kastet han ungene ut av reiret til bakken. Og nå - så stort! Hele dagen bærer sangfuglene larver, larver, biller – og all gjøken er liten, nebbet åpner seg og knirker.

Uten pupper virker vinterskogen død. Bare en furukren vil knirke og en snøhette faller fra juletreet. Men så fort en flokk med pupper flyr, våkner skogen til liv.

Pupper med et knirk, med et spark, flyr fra gren til gren, fra tre til tre - de undersøker hver sprekk i barken: er det et trefrø, er det en sovende insekt som gjemmer seg et sted. Hva slags pupper er ikke i en flokk:

og blåmeis, og moskus, og gnadere med stripete tuer på hodet ...

Meisene flyr ikke for vinteren til varme land, som andre fugler, og roper høyt til hverandre i vinterskogen. Og om sommeren ringer hele skogen av fuglestemmer, og meisene blir ikke sett og ikke hørt med sin beskjedne sang. I en voldsom kulde flyr puppene til hyttene, og gutta heller solsikkefrø på materne for dem, ellers fryser de sultne puppene i skogen.

Capercaillie - bosatt i skogkratt. Dette er en stor skoghane. Om sommeren, når blåbær, tyttebær, blåbær modnes, livnærer seg av bær. Og på bredden av bekker hakker tjuren små rullesteiner slik at småsteinene, som kvernsteiner, maler bærene i magen. Om vinteren lever tjuren av furunål. Kvernsteiner maler dem. Om våren, når snøen smelter i skogen, begynner skogrypene å snakke – å synge vårsangene sine. Tjuren går på bakken som en kalkunhane, sprer halen som en vifte, og klikker med nebbet, som om to pinner banker mot hverandre. Og sangen slutter, som om en kniv blir slipt på en bar. På slutten av sangen stanser tjuren, og derfor kalte de ham tjuren.

Seksjoner: Grunnskole

Mål:

• dannelsen hos barn av kjærlighet til naturen, en følelse av ansvar for "våre mindre brødre";
• moralsk oppdragelse.

Oppgaver:

1. Å innpode barn interesse og kjærlighet for sitt hjemland, respekt for naturen, nøyaktighet.
2. Utvid barnas horisont.
3. Lær om livet til dyr og fugler.
4. Utvikle de små musklene i fingrene.
5. Utvikle kreativitet og fantasi.

Utstyr:

• papirservietter;
• lim, papp;
• akvarell maling;
• bullfinch sjablong;
• fugl kort;
• en prøve av produktet fra applikasjonen "Bullfinch";
• utstilling av bøker, tegninger.

Timeplan:

1. Organisering av begynnelsen av leksjonen. Å skape en positiv følelsesmessig tilstand.
2. Redegjørelse av pedagogisk oppgave.
3. Assimilering av nytt materiale.
4. Spillminutt.
5. Konsolidering.
6. Selvstendig arbeid.
7. Oppsummering av leksjonen.

I løpet av timene

Lærer. I dag har vi en uvanlig leksjon - en leksjonsutflukt. Vi skal ta en tur til vinterskogen. Det er mange skoger i landet vårt. Vår republikk er en del av skogsonen. Skogen okkuperer mer enn halvparten av territoriet. Skogen er kjolen til landet vårt. Der det er skog, er det ren luft. Skogen er et hjem for dyr og fugler.

La oss nå fantasere litt. De lukket øynene. La oss tenke oss at vi tok på oss ski og dro til skogs.

(Musikken til Tsjaikovskijs "Årtidene" høres ut.)

(Et bilde av en vinterskog er på skjermen.) Vedlegg 1. Lysbilde 1.

Vinterskog - det er som et eventyr
Og spesielt da
Når rimfrost hvit maling
Luft det litt opp.
Skogen er høytidelig, rolig,
Stillheten klinger i ørene mine
Svøpe av luftig hvit
Han er pliktoppfyllende dekket.
Hvit snø - så flott det er!
Dens glans er som blå.
Og der øyet ikke ser,
Vinteren er overalt.

Kalde og sultne fugler om vinteren
Mat fuglene om vinteren!
La fra hele verden
De vil strømme til deg, som hjemme,
Staker på verandaen.
Maten deres er ikke rik,
En håndfull korn trengs.
En håndfull - og ikke forferdelig
De får vinter.
Tren fuglene i kulden
Til vinduet ditt
Så uten sanger var det ikke nødvendig
Vi ønsker våren velkommen.

Så vi besøkte vinterskogen. Det er på tide å gå hjem.

De lukket øynene. (Musikk lyder.) De åpnet øynene.

Likte du denne turen i vinterskogen?

Hvilke andre overvintrende fugler kjenner du? lysbilde 22.

Fugleverdenen er mangfoldig, og hver fugl er spesiell med sine vaner og farge. Men alle fugler er vakre!

(Barn synger "Sparrow's Song"-musikk. Companion, tekst av Sinyavsky.)

Lærer. Gutter, vi snakket mye om fugler. Prøv å gjette hvilken fugl det er.

Svartvinget, rødbryst,
Og om vinteren vil han finne ly:
Han er ikke redd for forkjølelse -
Med den første snøen - akkurat der. (Dotyrfink.)

I dag skal vi fullføre en pittoresk mosaikk av en fugl - en bullfinch.

Mosaikk (oversatt fra fransk) er et bilde eller et mønster laget av deler av ett eller forskjellige materialer.

Hvilket materiale tror du denne mosaikken er laget av? Lysbilde 7.

Hvilke farger kan du finne på bildet av oksefuglen?

I stedet for svart – bruker vi en hvit serviett og farger den så.

1. Ta en serviett, riv den i en smal stripe og rull den til kuler.
2. Begynn å stikke kuler fra overkroppen.

Hvordan er det mer praktisk å feste på - en ball om gangen eller spre et lite område med lim, og deretter feste baller på det?

Vi vil jobbe i par. Hvor vil du begynne arbeidet ditt?

Oppsummering av leksjonen. Utstilling av de beste verkene.

Tatyana Kokovina
Scenario med underholdning for meisedagen "Bird Tree"

Mål: kjennskap til yngre skolebarn med det russiske folks tradisjoner og skikker; dannelsen av kjærlighet til naturen, en følelse av ansvar for "Våre mindre brødre".

En gang i Russland feiret våre forfedre en fantastisk, snill og klok ferie, som ba om å ta vare på naturen, ta vare på fugler i en vanskelig periode for dem. Denne ferien ble kalt Sinichkin på ettermiddagen og den falt 12. november. Folk sa til og med: "Liten meisefugl, men kjenner sin ferie ".

Folkeskikkene med fôring er knyttet til denne høytiden. pupper og andre fugler. Det ligger i dette dag meisen fløy fra skogene og krøp sammen nærmere hus, til mennesker, mens mange andre, mer varmeelskende fugler fløy til varmere himmelstrøk. Puppene samme som spurver er med oss ​​hele året. Hvis de i den varme årstiden bor mer i skogen, flyr de nærmere folk med begynnelsen av kaldt vær og håper på deres hjelp.

Et fragment fra boken til G. Snegirev leses opp "Fuglene i skogene våre":

"…Uten pupper vinterskogen virker død. Bare en furukren vil knirke og en snøhette faller fra juletreet. Men hvordan en flokk vil fly pupper skogen vil våkne til liv. Pupper med et knirk, med en rørflue fra gren til gren, fra tre til tre - inspisere hver sti i barken: er det et trefrø, er det en sovende insekt som gjemmer seg et sted. Det er bare nei pupper i flokk: og blåmeis, og moskus, og grenaderer med stripete tuer på hodet.

Inn i bitende kulde puppene flyr til hyttene, og gutta heller korn for dem eller legger brødbiter på materen, ellers er de sultne puppene fryser i skogen...».

Hvordan hjelper du fugler med å overleve en kald og vanskelig vinter for dem?

(barnas svar)

Leserne leser poesi « fugletre» .

1.Vi har denne skikken: det faller litt snø,

styrehus heng fuglen på en knute.

La oss helle rikelig med mat, la oss fuglene vil hakke.

Fuglene er glade fordi de vet: de venter her!

Over trehuset om morgenen larmer det ustanselig.

Så gøy for de fjærkledde, flagrende gjestene!

2. Dikt av Z. Alexandrova « fugletre» .

Ved sølvstien, så snart det nye året kommer,

På et høyt tynt ben reiser mirakeljuletreet seg.

Dette Juletre er ikke enkelt og det er ikke for barn.

Nær juletreet, flyvende, plystrer fuglene lystig.

Det er hakkespetter og pupper, oksefugl og spurv,

Alle vil ha det gøy i nærheten av juletreet sitt.

Leker skinner ikke på henne, og stjernen skinner ikke,

Men på den andre siden hengte vi opp fuglebrett der.

Kommer fugl flokker til juletreet vårt i vinterhagen.

Og i hagen, uten å stoppe, ringer klokkene.

Quiz.

1. Hvorfor fikk oksefuglen et snødekt navn? (Direkter kommer til oss med den første snøen, og om våren flyr de nordover til hjemlandet.)

2. Hvorfor bygger korsnebb reir om vinteren? (Om vinteren er det nok av granfrø til reir, men ikke om våren.)

3. Hvilket tre vanner spetten? (Bjørk med saften.)

4. Hvilken trekkflokk lover snø? (En flokk med trekkgjess. Forvent snøfall om 1-2 dager.)

5. Hvem har aldri tatt et skritt? (Spurv.)

Lager "La oss mate fugler» .

Vi veier materne sammen med barna og heller maten.

Leserne leser poesi.

1. Mat fuglene om vinteren,

Kast en håndfull smuler

Og la dem suse noen ganger

Staker på vinduene.

Ha i en håndfull korn.

De trenger ikke mye.

Og vinteren er ikke så forferdelig

Vil være for de bevingede.

Ikke la dem på en voldsom time

Døde av sykdom

Og våren vil gi deg

Deres festlige sang.

2. Dikt av Alexander Yashin "Fôr fuglene".

Mat fuglene om vinteren.

La fra hele verden

De vil strømme til deg, som hjemme,

Staker på verandaen.

Maten deres er ikke rik.

Trenger en håndfull korn

En håndfull -

Og ikke skummelt

De får vinter.

Hvor mange av dem dør - teller ikke,

Det er vanskelig å se.

Men i vårt hjerte er det

Og fuglene er varme.

Er det mulig å glemme:

Kunne fly vekk

Og ble over vinteren

Sammen med folk.

Tren fuglene i kulden

Til vinduet ditt

Så uten sanger var det ikke nødvendig

Vi ønsker våren velkommen.