Hvordan skrive med respekt i et brev. Eksempler på signaturer i e-post: designregler, krav og anbefalinger

E-post signatur er en viktig egenskap for forretningskorrespondanse. Dette elementet avhenger ofte av om meldingen vil bli lest eller umiddelbart sendt til "kurven". Innholdsbrev kan være salgsfremmende, informasjonsmessig eller gratulerer. Undertegnede må i alle tilfeller vise respekt og identifisere seg. Det anbefales å indikere kontaktinformasjonen din for å sikre rask kommunikasjon. Originaliteten til designet og riktig presentasjon av informasjon kan påvirke innstillingen til mottakeren av nyhetsbrevet til selskapet betydelig.

Riktig e-post signatur - hva det skal være

E-posten til forretningspartneren eller forretningspartneren må signeres av avsenderen. Fraværet av en slik egenskap indikerer et lavt nivå av profesjonalitet og uvitenhet om standardnormer forretningsetikett... Signaturen har en rekke viktige funksjoner:

• kommunikasjon av informasjon (signaturen fungerer som et visittkort);
• diskret reklame (gratis opprettelse av et bestemt bilde og en påminnelse om deg selv);
• sparer tid når du automatiserer prosedyren for godkjenning av meldinger.

Slik signerer du en e-post riktig:

1. Du må oppgi grunnleggende informasjon om organisasjonen og avsenderen med kontaktinformasjonen.
2. Signaturen må gjenspeile selskapets type virksomhet.
3. Laconicism - obligatorisk krav... For det siste elementet i meldingen er 3-4 linjer nok. Hvis signaturen inneholder mer enn 5 linjer, blir den en frastøtende faktor.
4. En viktig forutsetning er skrivekompetanse.
5. Estetikk manifesteres i den organiske kombinasjonen av det valgte fargevalget med skriftstørrelse og type. Ikke gjør blokken med signaturen for lys, den skal utfylle teksten i meldingen, og ikke distrahere fra den.

En original e-signatur kan ikke alltid ha den forventede positive effekten. Overdreven vinkel på den valgte fonten indikerer fasthet og upersonlighet. Det anbefales å bruke dem til automatiske utsendelser. Den håndskrevne stilen er passende for tilfeller der det er nødvendig å etablere et tillitsfullt forhold til mottakeren av informasjonen, forutsatt at det allerede er personlige kontakter som har gjort et positivt inntrykk på klienten. Valget av den dekorative stilen med å skrive brev gjøres hvis du vil understreke avsenderens nyhet, originalitet og kreative vene.

E-post signatur: eksempler

I praksis forretningskommunikasjon spesiell oppmerksomhet rettes mot overholdelse av normer og regler for taleetikette i bokstaver med forskjellig innhold. Taleetiketten til et forretningsbrev er en manifestasjon av adressatens kultur.

Åpningsadressen og den endelige høflighetsformen er generelt aksepterte standardformler.

Innledende adresse er en måte å tiltrekke seg adressatens oppmerksomhet, å etablere kontakt med ham.

I praksis med innenlandsk korrespondanse ble adressen til nylig tradisjonelt brukt i brev av semi-offisiell karakter; i invitasjonsbrev adressert til spesifikke personer (hederlige arbeidere innen vitenskap, kunst, kultur, varamedlemmer, personer som har en høy sosial stilling osv.) eller en gruppe personer knyttet til arten av deres aktiviteter; i kommersiell korrespondanse. I moderne servicebrev har ankenes rolle økt, den brukes i tilfeller der situasjonen krever direkte anke til offisielt eller personer.

Klagen plasseres i en egen linje i sentrum. Utropstegnet gir brevet en følelsesmessig karakter, indikerer forfatterens spesielle betydning for innholdet i spørsmålet.

Når man henvender seg til adressaten, bør man ta hensyn til hans offisielle stilling, aktivitetsområde, forholdet mellom partene, formålet med brevet osv.

Hvis et brev sendes til adressen til en institusjon, organisasjon, bedrift, selskap eller adressert til en tjenestemann hvis navn, etternavn og kjønn ikke er kjent, er følgende generelt aksepterte adresser:

- Kjære Sirs!

- Mine herrer!

Når du kontakter personer fra samme fagkrets, er det mulig å kontakte:

- Kjære kollegaer!

- Kjære kollegaer!

For russisk taleetikette er kjønnsutjevning et karakteristisk trekk, siden det frem til 1917 praktisk talt ikke var kvinner i embetsverket, og i den sovjetiske perioden var den aseksuelle adressen "kamerat" utbredt (kamerat Ivanova NS). I i fjor når man adresserer et brev til en kvinnelig tjenestemann, brukes et maskulin substantiv (etterforsker, daglig leder, leder, etc.).

Hvis mottakeren av brevet er en spesielt viktig person: en høy tjenestemann (guvernør, ordfører), en hederlig arbeider innen vitenskap og kultur, en kjent offentlig person, president (formann) for et samfunn, kampanje, firma osv., Bruk deretter følgende adresser:

- Kjære Alexey Petrovich!

- Kjære Pavel Anatolyevich!

Det er mulig å søke med en angivelse av stillingen og uten etternavn:

- Kjære Mr. Minister!

- Kjære Mr. Governor!

- Kjære Mr. stedfortreder!

- Kjære Sir Publisher!

- Kjære herrformann!

Når du kontakter en person med en tittel, kan du bruke følgende alternativ:

- Kjære lege!

- Kjære professor!

Forfattere av brev bør huske på at det i dag, mer enn noensinne, er personlig anke er viktig, noe som vekker adressatens økte interesse for brevet, vitner om oppmerksomheten og respekten til avsenderen for forretningspartneren.

Inkluderingen av adressatens etternavn i ankeformelen gjør teksten til dokumentet høflig og formell. Hvis navnet og patronymic er angitt i anken, men etternavnet ikke heter, blir det noe personlig. Adresse etter navn og patronymic er tillatt i et invitasjonsbrev, meldingsbrev, takknemlighet og noen andre. Disse forskjellene skyldes tradisjonene til russisk talekultur:

- Kjære Mr. Petrov!

- Kjære fru Petrova!

- Kjære Mr. Smirnov!

- Kjære fru Demina!

- Kjære Mr. Gorsky!

- Kjære fru Pronina!

- Mr. Martynov.

- Kjære Dmitry Ivanovich!

- Kjære Ksenia Petrovna!

-Igor Konstantinovich,...

Endelig form for høflighet fullfører hovedteksten, plasseres på høyre side i samme loddrett med datoen øverst, og skilles fra bokstaven med to eller tre intervaller. Som regel plasseres et komma på slutten av den endelige høflighetsformelen, men fraværet er akseptabelt. Den nødvendige "signaturen" (navnet på posisjonen til personen som signerte dokumentet, personlig signatur og dekryptering) legges ned under den endelige høflighetsformelen i samsvar med GOST R 6.30-97. I brev utarbeidet på offisielt brevpapir (så vel som i noen bokstaver av privat karakter) blir ikke tittelen på stillingen og dekoding av signaturen satt.

I forretningskorrespondanse er det flere muligheter for den endelige høflighetsformelen. Hvis brevet begynner med uttrykket: Kjære herre ..., da må det ende med uttrykket: Din kjære,...

Følgende språkformler brukes i gratulasjonsbrev, takksigelse og personlige brev:

- Med vennlig hilsen din); ...

- Med vennlig hilsen din, ...

- FRA i beste fall ønsker, ...

- Best ønsker og hilsener, ...

-Med hjertelig hilsen, ...

- Med hjertelige hilsener og ønsker, ...

-Med takk. Din...

- FRA vennlig hilsen,...

- Med vennlig hilsen, ...

- Våre beste ønsker til Mr. (navn).

I en reell situasjon bør avsenderen ikke bare styres av standarden, men også av reglene for god form.

I brev til ukjente personer eller en forretningspartner, bruk den offisielle formuleringen:

- Din kjære,...

- Med takknemlighet og respekt, ...

- Med dyp respekt, ..

TAKSBREV

Som regel adresseres slike brev personlig.

Takknemlige ord er passende både i begynnelsen og slutten av brevet. En takknemlighet kan være forskjellig i innhold, for eksempel: et forespørselsbrev, et bekreftelsesbrev, et invitasjonsbrev, et invitasjonsbrev, et følgebrev, et forespørselsbrev osv. Når du velger en eller annen formulering for å uttrykke takknemlighet virksomhetens art og personlige forhold mellom avsender og mottaker av brevet bør tas i betraktning.

I begynnelsen av brevet kan du vitne om din respekt, respekt for adressaten, anerkjennelse av hans fortjeneste, en positiv vurdering av tankene til en forretningspartner osv., Eller uttrykke takknemlighet for mottatt korrespondanse:

-Det er veldig snilt av deg ...

- Jeg setter pris på vennligheten din ...

- Å anerkjenne og sette pris på ditt bidrag til ...

- Vi var glade for å motta ...

- Dette brevet - uttrykk for dyp takknemlighet (takknemlighet) ...

- Vi bekrefter med takknemlighet mottakelsen av bestillingen din for ...

- Tusen takk for faksen fra ...

- Takk for katalogen vi mottok ...

- Takk for brevet fra ...

- Vennligst godta min oppriktige (dype) takknemlighet for ...

-Jeg vil uttrykke min dype takknemlighet for ...

-Jeg er (oppriktig) takknemlig for ...

- La meg uttrykke min takknemlighet for din deltakelse i ...

- La meg takke deg for ...

- La meg uttrykke takknemlighet (takknemlighet) til deg

- Vi er takknemlige for ...

- Vi uttrykker takknemlighet på vegne av ...

- Takk for din deltagelse ...

På slutten av brevet du kan også bruke takknemlige ord igjen, uttrykke håp om et tidlig svar, for fortsatt samarbeid, for mulige muligheter for forretningsforbindelser osv .:

FRA takknemlighet for din interesse for denne saken, jeg er fortsatt, ...

- Takk på forhånd for din hjelp, jeg forblir, din ...

- Jeg vil (vi vil) være veldig takknemlig (takknemlig) for en rask (presserende) respons.

- Vi ville være veldig takknemlige hvis villeDu svarte så snart som mulig.

- Tusen takk for din (snille) hjelp.

- Din hjelp i denne saken blir høyt verdsatt.

- Med hjertelig hilsen og takknemlighet for din handling (tålmodighet) i denne saken.

- Jeg setter stor pris på din tålmodighet og å fortsette. renter.

- Ser frem til det snille svaret ditt.

FRA beste hilsener og tillit til utviklingen av gjensidig fordelaktig samarbeid ...

GRATULERINGSBREV

Et gratulasjonsbrev er bevis på avsenderens gode disposisjon til adressaten

Gratulasjoner og ønsker er oftest hovedaspektet ved et brev, postkort, telegram, men jeg kan også representere en del av et flerdimensjonalt brev. I dette tilfellet ligger ordene til gratulasjoner og ønsker vanligvis etter adressen og hilsenen.

For brev som er skrevet og sendt lenge før den betydningsfulle datoen, er det mulig å plassere en gratulasjon på slutten av brevet.

I offisielle gratulasjonsbrev er de vanligste formlene:

la meg gratulere deg;

la meg gratulere deg;

godta mine (våre) gratulasjoner.

INVITASJONSBREV

Invitasjonsbrevet kan adresseres til en bestemt person eller flere personer, samt institusjoner. Det bør utarbeides en invitasjon til en bestemt person som tar hensyn til adressatens status, forholdet mellom partene og graden av formalitet til arrangementet som avholdes.

De vanligste uttrykkene i virksomhetskorrespondanse er uttrykk med ordene: la meg invitere; la meg invitere.

Uttrykk som er nøytrale i stil understreker interessen til det innbydende partiet. Slike uttrykk har også karakter av en diskusjon, det vil si en ensidig invitasjon uten samtykke fra den andre siden. I tilfelle den andre parten er enig, sendes en offisiell invitasjon.

- Vi vil gjerne se deg på...

- Vi vil være veldig takknemlige for din deltakelse i ...

-Vi ville være takknemlige hvis du kunne godta vår invitasjon til...

I tilfelle initiativtakeren til invitasjonen stikker ut andre siden (Vi vil gjerne delta i din ugle zhania), i svarbrevet-invitasjonen er følgende uttrykk passende:

- Vi vil (med stor) glede motta (møte) representantene dine (delegasjonen din).

- Vi er glade for å invitere deg...

- Vi godtar å være vert for delegasjonen din ...

- Vi kan ta imot representantene dine.

- Vi motsetter deg ikke at du deltar i møtet.

- For vår del er vi (gjerne) klare til å motta (invitere, møte) dine representanter.

Hvis den første parten er spesielt interessert i samtykke, brukes følgende uttrykk etter selve invitasjonsuttrykkene:

- Vi håper du godtar invitasjonen vår.

- Vi håper på avtalen din.

- Vi uttrykker håpet om at du vil akseptere invitasjonen (tilbudet).

BREV OM UNNTAK

Vanlige formler for å uttrykke anger er som følger:

-Dessverre,...

- Til vår store anger ...

- Til min store anger ...

- Beklagende...

- Vi er veldig lei oss ...

- Vi beklager ekstremt ...

- Jeg er veldig lei meg for det...

- Jeg lærte med anger av brevet ditt at ...

- Beklager ...

Å uttrykke beklagelse over den mislykkede transaksjonen, forsinket betaling, forsinkelse i leveransen av de bestilte varene osv. Er ikke nok for begge parter til å opprettholde gode relasjoner og muligheten for ytterligere vellykket samarbeid, derfor anbefales reglene for forretningsetiketter å be om unnskyldning for ulempen som er forårsaket. Beklager i e-post kan følge med forespørsler (Beklager å spørre deg), avslag (Beklager, men dessverre kan vi ikke oppfylle forespørselen din) etc.

Typiske og ofte brukte formler for unnskyldning er som følger:

DEKNINGSBREV

Et følgebrev utarbeides når du sender materielle verdier til adressaten; et dokument som ikke har en adresseringsdel; dokumenter som krever ytterligere avklaring. Følgebrev kreves også i tilfeller der dokumentene som skal sendes inneholder flere ark. Følgebrevene viser navnet på ledsagedokumentet og formålet med sendingen, fristen for gjennomføring, årsaken til forsinkelsen er forklart osv.

- (Vi) legger ved ...

- Vi sender en søknad om ...

- Vi sender (til deg) kontant levering ...

- Innlevering for godkjenning ...

- Vi sender (deg) for vurdering ...

- I følge vedlagte liste ...

- Vi sender deg prøver med dette brevet ...

De siste tjue årene, eller enda mer, har vi alle vært i forretningskorrespondanse e-post - og nå i mange budbringere. Samtidig lærte ingen oss ofte reglene for å skrive brev - de utviklet selv noen vaner. De analyseres av forfatterne av boken "New Rules of Business Correspondence", og gir eksempler på bokstaver - noe som er akseptabelt, noe som ikke er veldig bra. Og samtidig lærer de oss å ta vare på adressaten.

Bokstaver er en ganske konservativ form for kommunikasjon, de har en etablert struktur. Når mottakeren mottar brevet, forventer han å se:

1. Avsenders navn
2. Brevets emne
3. Hilsen
4. Essensen av samtalen
5. Spørsmål eller anke
6. Signatur
7. Hvordan kontakte annet enn post

Disse brikkene går vanligvis etter hverandre i denne rekkefølgen, slik at adressaten vet hvor du skal lete etter noe viktig i et brev eller et telefonnummer å ringe avsenderen. Hvis disse forventningene brytes, vil brevet være vanskeligere å lese: adressaten må bruke tid på å lete etter informasjon. Derfor må disse bitene være nøye dekorert.

Avsenders navn. Med navnet på avsenderen i innboksen, må adressaten forstå om dette brevet er personlig eller ikke. Det hjelper deg med å bestemme om og når du skal lese den. En e-post ser personlig ut når den er signert av en bestemt person.

Du kan signere transaksjonsbokstaver med firmanavnet - for eksempel ordrebekreftelse. Hvis brevet er skrevet av en person, skal avsenderen inneholde navnet sitt.

Hilsen. Hilsen er skrevet på en egen linje med utropstegn til slutt. Så det blandes ikke med hoveddelen av brevet.

Britene og amerikanerne satte et komma etter hilsenen: Kjære John, er deres tradisjon. Vi har et utropstegn. Selvfølgelig vil vi ikke stå opp for døden for dette tegnet: Hvis den utlendingssamtaleren blir fornærmet av en slik behandling, er det bedre å gjøre som han er mer kjent med. Tross alt er det nødvendig med etikette slik at en annen person er komfortabel med oss, og ikke føler sin egen kulturelle overlegenhet.

Essensen av samtalen. Vanligvis bør essensen av samtalen skisseres umiddelbart etter hilsenen. Her trengs ikke lange eyeliners:

Et unntak er når emnet for leseren er nytt og komplekst. Da må du lage en introduksjon i ett avsnitt.

Spørsmål eller anke. Det er vanskelig å svare på et brev uten et spesifikt spørsmål eller en forespørsel. Det er bra hvis de står i et eget avsnitt for raskt å finne dem med øynene dine.

Signatur. Det er nok å skrive navn og posisjon i signaturen, hvis posisjonen er viktig i dette tilfellet. Etterskriftet "med respekt" hjelper ikke, men det hindrer heller ikke, med mindre det skaper en ekstra følelse av formalisme. Hvis det ikke er noen oppgave å gjøre brevet formelt, "med respekt" kan du ikke skrive.

Hvordan kontakte. Du kan legge til en annen kommunikasjonskanal i signaturen, for eksempel en telefon eller Telegram. På denne måten kan leseren stille et raskt spørsmål eller ringe i tilfelle det oppstår brann. Hvis vi ikke er kjent, kan du legge til nettadressen eller sidene i sosiale nettverk.

Å fjerne alt unødvendig fra e-post er en annen måte å ta vare på mottakeren. Hva kan vanligvis fjernes trygt?

Personvernerklæring - formell melding fra juridiske personer. avdeling. Hvis du kan fjerne den, fjern den. Hvis advokater forbyr - vel ...

Videresending melding kroppssett - når du videresender en melding, mottar adressaten en hel blokk med informasjon: "Begynnelsen på den videresendte meldingen. Dato. Avsender. Emne. Mottaker". Vanligvis presenteres denne informasjonen upraktisk og er ikke nødvendig av mottakeren. I stedet er det bedre å bare oppdatere det: "Lesha, klienten skrev dette brevet i går ..."

Denne meldingen ble sjekket for virus av Kus-antivirusprogrammet - mottakeren bryr seg ikke om hvordan meldingen skannes for virus. Men antivirusselskapet får gratis annonsering.

Kontoradresse i signatur. Hvis samtalepartneren skal komme til vårt kontor, må adressen oppgis i emnelinjen. I tillegg vil det være fint å fortelle deg hvordan du kommer dit: hvilken port du skal inn, hvor til høyre, hvilken bue, hvor er jerndøren. Hvis personen ikke skal besøke deg, er ikke adressen nødvendig.

Sendt fra min iPhone X Pro 3000 - mottakeren bryr seg ikke fra hvilket apparat han mottok brevet, og ofte ser signaturen ut som en tegning. Hvis dette er skrevet for å rettferdiggjøre skrivefeil og forkortelser, er det bedre å beklage menneskelig i begynnelsen av brevet: "Beklager, jeg skriver fra telefonen." Men vanligvis er det ikke behov for ytterligere advarsler.

Å ta vare på mottakeren gir ikke bare ham den nødvendige informasjonen, men laster ikke ned unødvendig informasjon. Derfor er det ofte unødvendig å gjenta nøyaktig den formelle strukturen til brevet. For eksempel å si hei i hver bokstav er unødvendig, det er nok å si hei til en person en gang om dagen. Det er ikke nødvendig å stille spørsmålet på slutten hver gang, hvis det faktisk ikke er behov for det. Se på et eksempel: hvis du følger reglene for formelt, ser korrespondansen latterlig ut.

Hvis spørsmålet ditt i et brev krever en lang diskusjon, vises korrespondansehistorikken - teksten til alle gamle brev trekkes inn i nye. Og her oppstår spørsmålet: er det nødvendig å lagre korrespondansehistorikken, eller er det bedre å slette den?

Hvis du sletter historikken, vil brevet være ryddig: bare viktige sitater fra gammel korrespondanse blir igjen. Dette er normalt hvis alle deltakerne i korrespondansen er kjent med avtalene: informasjon fra gamle brev er ikke nødvendig. På den annen side, når det er en historie, vil nye mennesker raskt komme i fart.

Begge alternativene er fine. Det viktigste er å følge prinsippet: å gjøre det praktisk for mottakeren.

I eksemplet ovenfor deltar Natalia og Sergey først i korrespondansen. Natalia gir en oppgave, den inneholder alle detaljene. Så legger de Maria til korrespondansen. Hvis du sletter historien, må Mary spørre igjen.

Du kan også gjøre dette: slett korrespondansehistorikken og lagre bare nøkkeltilbud, slik at det er praktisk for Mary å fullføre oppgaven. Det viser seg slik:

Masha, forbered en søknad.
\u003e Ja, jeg er klar: denne fredagen klokka 14.00 aksepteres den.
\u003e Dette er landsbyen. Infostylny, 22 km fra Kiev motorvei
\u003e Oppdragsgiver: Lyudmila S., +7 903 123-45-67

Generelt prinsipp: hver gang vi tenker hva en person trenger fra et brev og hva som er overflødig. Vi sletter det overskytende, lar det viktige være. Dette vil kreve ytterligere innsats, men det er i dem omsorgen for mottakeren manifesterer seg.

Et annet scenario er korrespondanse med mer enn to personer. Det er de fleste av slike brev: for å ta hensyn til kommentarene fra klienten, bli enige om vilkårene for oppgaven, sjekke og signere kontrakten, utarbeide klagen.

Ofte er nye mennesker koblet til slik korrespondanse, for hvem det er viktig å opprettholde konteksten. Hvis du legger igjen separate sitater i bokstavene, vil den nye deltakeren ikke forstå essensen, du må spørre igjen. Det vil være som støttetjenesten til en stor bank når spørsmålet ditt blir løst av den ene eller den andre spesialisten og alle må fortelle alt på nytt.

I vårt eksempel bestiller en kunde en suvenir. Stadig flere blir koblet til korrespondansen. Ordren ble akseptert av Svetlana, hun fant ut de viktigste tingene, koblet teknologen Dmitry. Så ble innkjøpssjefen Sophia hentet inn.

Før Sofia hadde de allerede diskutert applikasjonsmetoder, priser og kundeforventninger. Hvis du sletter historikken, må du gjenta detaljene igjen. Hvis du lar det være helt, vil det være vanskelig for Sofia å finne den rette blant all korrespondanse.

Det beste alternativet er å la bare det Sophia trenger å vite for sin oppgave.

Neste gang handler det om hvordan du skal skrive et veldig høflig brev.

SITAT:

Det var også et spørsmål om det var nødvendig å sette et komma etter uttrykket ... det er da du er i et brev ... her avslutter du brevet og skriver "Vennlig hilsen." Og de ba meg om å gi det, der, som det var, et teoretisk grunnlag. Her sier jeg med en gang det et komma blir alltid satt : "Med respekt - komma - sånn og sånn." Men dessverre er det ingen teori om denne poengsummen, det er alltid et komma, og dette aksepteres ganske enkelt.

Marina Koroleva i programmet "We Speak Russian" på radioen " Ekko fra Moskva"06/29/2014

KOMMENTAR:

Som alltid kategorisk, sa Marina Koroleva at etter uttrykket (ikke uttrykket!) "Vennlig hilsen", på slutten av brevet, settes det angivelig alltid et komma før signaturen. Hun kunne ikke forklare dette "som om det var teoretisk", men refererer til det faktum at det er "bare akseptert".

Hvis du setter et slikt komma og "akseptert", så langt fra alle, og jeg er redd, ikke fra de man skal ta et eksempel fra. Jeg må imidlertid innrømme at problemet er komplekst. M. Korolevas mening deles av nettstedet "Gramota.ru":

Selvfølgelig er "Gramota.ru" et respektert nettsted, og vi vet at journalistene til "Echo of Moscow" er venner med det. Men det er fortsatt ikke den ultimate sannheten, hjelpen på dette nettstedet er skrevet av vanlige mennesker som også gjør feil. Og la meg minne deg på at det er andre mennesker som gjør det samme, for eksempel nettstedet "Gramma.ru". Han er av motsatt oppfatning:

I denne referansen bemerkes det med rette at dette kommaet tankeløst ble overført av våre forretningsmenn fra reglene for å skrive brev til engelske språk.

Når det gjelder den teoretiske begrunnelsen for fraværet av et komma, så eksisterer det bare. Tenk deg at du skrev på linjen: “ Hilsen Ivan". Denne stavemåten gjør navnet Ivan behandling, dvs. det viser seg at det ikke er deg - Ivan, men den du henvender deg til. Men signaturen er ikke en appell, og ordene "med respekt" er ikke en innledende setning. Disse ordene er en ufullstendig setning, et fragment av den underforståtte setningen: "Ivan skrev dette brevet med hensyn til deg." Forresten, "Vennlig hilsen" er ikke den eneste formen for fullføring av brevet, på samme måte - uten komma før signaturen - skrives setningene "Med hilsen", "Med kjærlighet", "Med beste ønsker" osv.

Og for å endelig fjerne tvil, er det best å vende seg til autoritative kilder. Slike i denne saken det kommer sikkert bokstaver utdannede mennesker... La meg gi deg to eksempler først:

I strukturen til ethvert brev, både forretningsmessig og personlig, skiller man vanligvis ut tre deler: innledende - med en appell til mottakeren, hoved - som inneholder essensen, og endelig - der forfatteren er angitt. På slutten av brevet skriver kompilatoren vanligvis uttrykket "med respekt" og etterlater sitt fulle navn og / eller initialer. Det er her et rimelig spørsmål oppstår: "Trenger du komma etter uttrykket" med respekt "eller ikke?"

Hva sier reglene for det russiske språket?

Hva kan kompilatorene i ordboken til det "store og mektige" russiske språket, som perfekt kjenner reglene for staving og tegnsetting, gi råd? La oss vurdere forskjellige aspekter fra alle sider.

Innledende konstruksjoner

Noen, når de svarer på spørsmålet om det er behov for komma etter "med respekt", mener at det er det, siden uttrykket "med respekt" er en innledende konstruksjon. Men er det?

Innledende konstruksjoner er ord og uttrykk som gjenspeiler høyttalerens holdning til det han sa. Ved første øyekast bekrefter uttrykket "med respekt" dette. Og hvis du graver dypere? For hvem viser høyttaleren respekt? Til megselv? Når man svarer på spørsmålet om kommaet "med respekt, Ivanov" er nødvendig, tror slike mennesker at det er nødvendig, siden en bestemt avsender Ivanov elsker seg selv. Denne forklaringen ser latterlig og latterlig ut.

Appeller

Andre, når de tenker på det og begynner å bestemme seg - etter "respekt" er det behov for et komma eller ikke, husk appellene. Ja, meldinger er markert med komma i setninger, men igjen, hvem retter de seg mot i dette tilfellet? Det viser seg at igjen på meg selv. Dette forsøket på en forklaring er helt uholdbart. I et brev søker først og fremst alle å vise sin anerkjennelse og respekt for adressaten, men ikke å engasjere seg i selv ros.

Det er en annen sak hvis, når du løser spørsmålet: "Trengs det et komma i uttrykket" med respekt, Ivan Ivanovich "? navnet Ivan Ivanovich ville ikke tilhøre avsenderen, men til mottakeren. I dette tilfellet vil skillet mellom riktig navn og komma se ganske rimelig ut.

Er det en slik regel?

Enhver forfatter, selv den mest detaljerte læreboka om tegnsetting av russisk språk, regulerer ikke denne situasjonen på noen måte, det vil si at det ganske enkelt ikke er noen regel som kan løse en tvist i en eller annen retning. Når du ser gjennom alle kildene og samlingene, kan du se at det ikke er noen resepter som et komma er nødvendig etter "med respekt". Derfor vil vi prøve å vurdere dette problemet fra en annen vinkel, basert på den semantiske belastningen til denne setningen og tradisjonene i det moderne samfunnet.

Hva med Rosenthal?

Før du går videre, må du finne ut hva den største guruen og den mest literate morsmålet til det russiske språket, Ditmar Elyashevich Rosenthal, tenker om dette, som har skrevet så mange håndbøker og lærebøker om det russiske språket i sitt liv at hvis du legger dem i en haug, vil denne korte personen gå seg vill bak dem. Hvis du analyserer bokstavene hans, blir det klart at han ikke skiller uttrykket "med respekt" med komma fra etternavnet med initialer. Han argumenterer for at dette tegnsettingstegn ikke er nødvendig i samsvar med historisk tradisjon i dette tilfellet. Så hvorfor fortsetter så mange med å bruke komma på slutten av et brev?

Justerer til Vesten

En av grunnene til det positive svaret på spørsmålet: "Er det nødvendig med komma etter uttrykket" respekt "?" er samarbeidet mellom de fleste moderne selskaper med utenlandske firmaer... Ved første øyekast er forbindelsen ikke åpenbar, men den vil være mer merkbar for folk som lærer internasjonale språk. Faktisk, fra brev med forretningskorrespondanse med utenlandske foretak, skrevet for eksempel på engelsk, er det klart at uttrykket "hilsen" er skilt fra det rette navnet med et komma. Denne setningen kan se annerledes ut, for eksempel "med hilsen, John" eller "med vennlig hilsen, John" eller til og med bare "hilsen, John". Praksisen med langsiktige partnerskap med utenlandske selskaper var en av grunnene til å låne kommaet.

I engelske tekster blir det alltid satt komma når det er en semantisk pause, i motsetning til det russiske språket, der plassering av skilletegn er strengt begrenset av reglene. Sammenlign setningene: "I dag sa Donald Trump at E \u003d mc 2" og "I dag sa Donald Trump at E \u003d mc 2."

Intonasjonsvekt

Selvfølgelig bør du ikke bryte reglene du har laget. Men det er umulig å formulere alle lover på alle områder av livet, selv om dette er det vi må strebe etter. Alt mangfoldet av ord og muligheter i det russiske språket kan ikke skyves inn i et ensidig, stivt betinget rammeverk. Vi husker dette fra skolekurset, der noen av reglene alltid hadde unntak. Derfor, med svaret på spørsmålet: "Etter" med respekt "er det nødvendig med komma eller ikke?" ikke alt er så enkelt.

Imidlertid bør man ikke glemme intonasjonen, som beriker og pryder det fantastiske russiske språket. Enhver person, mens han gjengir tankene sine, pauser, trekker frem individuelle ord og setninger med stemmen, uttrykker oppmerksomheten til lytterne på viktige steder. I en papirtekst, for riktig semantisk refleksjon av individuelle setninger, brukes forfatterens tegnsetting noen ganger. Tross alt er det ingen hemmelighet at skilletegn fungerer som en måte å legge vekt på steder som er viktige for forståelse.

Tilhengerne av denne teorien mener at svaret på spørsmålet: “Etter frasen « vennlig hilsen "trenger du komma?" er en positiv uttalelse "ja". Hvis du fokuserer på hvordan det skrevne ordet vil bli lest, er det bedre å sette skilletegn for å understreke intonasjonalt en takknemlig holdning til mottakeren av brevet. Ellers vil uttrykket "med respekt" se noe fuktig ut og miste noe av sin betydning.

Business Correspondence Design Standards

I samsvar med reglene for forretningsetikett, bør du i det moderne samfunn ikke engang tenke på hva du skal legge etter uttrykket « med respekt "- enten du trenger komma eller ikke - bare et mellomrom, ingen skilletegn. Kommaet vil definitivt være nødvendig, det vil tillate deg å understreke respekt for samtalepartneren.

Hva skal jeg skrive etter kommaet? Det kommer allerede an på avsenderens ønske. Hvis adressaten er nær forfatteren av brevet, kan du bare begrense deg til ditt eget navn. I forretningskorrespondanse er det ønskelig å angi stilling, arbeidssted, fullt navn eller etternavn med initialer.

Visste du om dette? Det er ikke nødvendig å sette punktum i et forretningsbrev eller dokument etter signaturen. Her er signaturen et obligatorisk element - rekvisitter, den fungerer ikke som en fullstendig setning. Personlige brev er et unntak.

Konklusjon

Og likevel, etter uttrykket "med respekt" er kommaet nødvendig eller ikke? La oss oppsummere. Hvis du skriver et formelt forretningsbrev, er det bedre å sette komma. Ved å gjøre dette vil du legge vekt på respekt for mottakeren og overholdelse av moderne tradisjoner. I et personlig brev kan alle handle i henhold til sin egen forståelse: hvis du vil understreke din leseferdighet og kunnskap om reglene til det russiske språket, kan du gjøre uten skilletegn, og hvis det er viktigere for deg å understreke intonasjonalt en takknemlig holdning, kan du forlate kommaet.